Kronikk om Barnehagereformen: Forvaltning eller forretning

Kronikk om Barnehagereformen: Forvaltning eller forretning

Av Svenn Arne Lie, statsviter, svennarnelie@gmail.com
Trykket som Fokusartikkel i Klassekampen 10.01.2013

Barnehagereformen selges inn som SVs største seier i det rød­grønne regjeringsprosjektet. Derfor er det svært vanskelig for partiledelsen å innrømme de politiske feilgrepene som ble begått da barnehagereformen ble skipa.

Resultatet er at barnehager i stor utstrekning har blitt forretningskonsept hvor mektige kommersielle aktører har sugerør ned fellesskapets kasser, og en avgjørende makt over utformingen av barnehagepolitikken. Store summer av fellesskapets skattemidler innkrevd og avsatt til velferdsformål ender som profitt i private lommer. Barnehage­selskaper, sågar internasjonale investeringskonsern med sete i skatteparadiser, henter nå ut store inntekter gjennom den offentlig finansierte barnehagesektoren.

Hovedårsaken til maktforskyvningen i favør av kommersielle barnehageaktører under den rødgrønne regjeringen, er at barnehagereformen fra sin spede fødsel i beste fall bygger på en naiv forestilling om at forretning og forvaltning kan operere side om side. I verste fall skjedde det med viten og vilje.

SV sitt utgangspunkt for barnehagereformen var at det offentlige skal bruke mye skattepenger på å bygge og drifte barnehager, for å sikre at politiske formål oppnås med samfunns­utviklingen. Alliansepartner Frp sitt utgangspunkt var at private aktører som har forretningsformål med drift og utbygging av barnehager, skal inngå i den offentlige barnehagesatsingen.

Det offentliges bevilgninger til barnehagesektoren dobla seg fra 15 til 30 milliarder kroner fra 2006 til 2012. Om lag halvparten av fellesskapets skattemidler til barnehager gis i dag til private barnehager. Finansieringsordningen er ei gavepakke til kommersielle barnehagekonserner.

Både finansiering av bygging og drift av barnehager ble tildelt kommersielle aktører uten at det ble satt tilstrekkelig krav til styring og kontroll med de offentlige bevilgningene. Sommeren 2010 hadde den rødgrønne regjeringen anledning til å gjøre innstramminger for å få kontroll på sektoren. SV-ministeren gjorde ingenting av relevans. Sammenblandingen av forretnings- og forvaltningsprinsipper, som de siste årene ikke bare er gjennomført i barnehagesektoren, men også med foretaksorganiseringa av sjukehus, Nav-reformen, og nå sist med samhandlingsreformen, dekker over at det er vesentlige forskjeller i hvordan oppgaver styres, organiseres og finansieres når formålet er ulikt.

Formålet med forvaltnings­oppgaver som styres av folkevalgte organer og finansieres gjennom skatt av årlige budsjettbevilgninger, er å ivareta befolkningens behov og sikre politiske mål med samfunnsutviklingen. Formålet med forretningsdrift er gjennom lønnsomhetsstyring å skaffe eierne avkastning på investert kapital. Når forvaltningsoppgaver organiseres, driftes og styres etter forretningsmodeller, får de også forretningsformål.

Det er nødvendig med kontroll av offentlig pengebruk til forvaltningen av barnehager fordi dette er noe annet enn forretningsdrift. Slik ble det gjort før: Fordi private barnehager i all hovedsak finansieres av kommuner, lå det en avtale til grunn for tildelingen av tilskuddet.

Avtalen ble fulgt opp med et budsjett fra barnehagen til kommunen som igjen legitimerte den bevilgningen som kommunen ga, ut fra kommunens behov for barnehager. Når året var omme, ble det foretatt et oppgjør på grunnlag av en økonomisk etterberegning. I tillegg ble tildeling av barnehageplasser foretatt av kommunene, ikke av den enkelte barnehage.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.