Trondheimsresolusjonen 2013

Trondheimsresolusjonen 2013

Den økonomiske krisa i Europa er kapitalismens krise. Kapitalen bruker krisa til å styrke sine posisjoner på bekostning av fagbevegelsen og arbeidsfolk. EU er kapitalens fremste våpen i denne klassekrigen i Europa.

Dette krever at fagbevegelsen i Norge setter solidariteten og samarbeidet med de krefter i EU som slåss mot kapitalen høyere på dagsorden. Skal vi ha noe håp om å slå tilbake kapitalens angrep må vi utvikle en langt sterkere solidaritet på tvers av landegrensene.

Årets LO-kongress avholdes foran et stortingsvalg og med et EU som møter den øko­nomiske krisa med å angripe faglige rettigheter, svekke velferden og erstatte nasjonalt demokrati med overna­sjo­nalt embetsmannsstyre. Norge har til nå gått klar av krisa og beholdt fagbeveg­elsens styrke. Men under overflaten utvikles et b-lag i arbeidslivet kjennetegnet ved innleie, lav lønn, fleksibel og forlenga arbeidstid. Tariffhopping, franchise og anbud truer tariffavtaler og fagorganisering.

Pensjonsreformen inklusive ny AFP tar fra deltidsansatte, de med dårlig helse, lav inntekt og tunge jobber og gir til de som har god helse og en jobb å bli gammel i. Den er en kvinnefiendtlig klassereform.

Bare fagbevegelsen kan møte og snu denne utviklinga. Bare et program bygd på fagbeveg­elsens kampsaker kan hindre et blått flertall ved årets stortingsvalg. Konferansen vil prioritere dette på årets LO-kongress og før årets stortingsvalg. 


1. EØS og sosial dumping.

Et slikt program kan ikke bygge på EØS-avtalens fire friheter, fri flyt av varer, kapital, tjenest­er og arbeidskraft samt den frie etableringsretten. Flere EU-dommer, nye dir­ektiv og forordn­inger og ny­tolking av tidligere direktiv innskrenker stadig handlings­rommet for både fagbev­egelse og myndig­heter. Utstasjoneringsdirektivet, som be­stemmer ramm­ene for allmenn­gjør­ing, er forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. EØS-avtalen hindrer at lov om offentlige anskaffelser stiller krav om tariffavtale og like pensjonsvilkår. Fagbevegelsen kan ikke godta at allmenngjør­ingsordningen reduseres til rene minimumskrav slik flere EU-dommer peker mot. LO kan aldri godta at det utvikler seg en egen og lavere stand­ard for lønns- og arbeids­vilkår for utstasjonerte arbeidere fra utlandet.

Trondheimskonferansen krever at regjeringen stanser innføring av nye direktiv og EU-vedtak som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk.

LO-kongressen må avvise at EU/EØS kan gripe inn mot norsk lov- og avtaleverk eller begrense mulighetene for nasjonal lovgivning i arbeidslivet og kreve endringer i avtalen som sikrer dette.

Trondheimskonferansen mener EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale.

Trondheimskonferansen krever

  1. At tariffavtaler og arbeidsmiljølov må skjermes for EØS-avtalen.
  2. At alle ILOs kjernekonvensjoner må ha forrang framfor EØS-avtalen.
  3. At innføring av vikarbyrådirektivet reverseres dersom rettsavgjørelser i EU/EØS krever endringer i lov- og avtaleverk eller veksten i innleie fortsetter.
  4. At avtaleadgangen i AML for innleie strammes inn og tariffestes. Sysselsettingsloven må gjeninnføres.
  5. Regelverket og rettigheter for tillitsvalgte som nå gjelder ved innleie, må også gjøres gjeldende ved utsetting av arbeid/underentrepriser.
  6. At innleie bare kan skje fra utleiebedrifter der arbeidstakerne er fast ansatt og der ansettelsen kun kan endres ved permittering eller oppsigelse.
  7. At det innføres i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariff­av­tale, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kon­trak­ter kan heves når bedrifter motsetter seg krav om tariffavtale i følge arbeids­tvistloven. Lønn i henhold til tariff må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag. Trondheimskonferansen krever at ved alle offentlige og private anbud må bedriften være godkjent som opplæringsbedrift og ha lærlinger.
  8. At det legges ned veto mot jernbanedirektivet (jernbanepakke IV) og helsedirektivet, samt Håndhevingsdirektivet dersom direktivet setter begrensninger for hvilke tiltak man i Norge kan sette inn mot sosial dumping.
  9. At all kollektivtrafikk drives i offentlig egenregi slik at anbud kan unngås.

10.  Lovpålagt norskkurs for ikke-skandinavisk-språklige ansatte og innleide. Kostnader dekkes av arbeidsgiver.

11.  At likebehandlingsprinsippet og lov om virksomhetsoverdrag­else­ utvides til å gjelde pensjonsvilkår.


2. Forsvar tariffavtalene.

Fagbevegelsen kan ikke leve med at arbeidsgiverne kan hoppe mellom tariffavtaler.

  1. LO må bringe hovedavtalene inn i et hovedoppgjør slik at vi kan bruke maktmidler til å sikre streikerett ved skifte av tariffavtale og grove brudd på hovedavtalene og for å sikre tillitsvalgte bedre rettigheter overfor alle arbeidsgivere, inkludert de reelle eierne i franchiseforetak.
  2. Ved skifte av tariffavtale skal partene på den enkelte bedrift / virksomhet avtale hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal videreføres, herunder vilkår for pensjon og forsikring­er. Hvis det ikke oppnås enighet skal avtalte rettigheter videreføres til første ordinære tariffrevisjon.
  3. Fagbevegelsens organisasjoner må i større grad utvikle solidarisk evne og vilje til å bruke kampmidler som streik, sympatistreik, boikott og gå sakte aksjoner for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjon.
  4. Nei til bruk av tvungen lønnsnemd.

 

3. Pensjon på minst 66 % av lønn også for sliterne.
LO-kongressen må forberede omkampen om pensjonsreformen og ny uførepensjon i 2017 og 2018. Levealdersjusteringa må bort både for pensjon og uføretrygd. Aller viktigst er å endre av­kort­inga av livsvarig pensjon for de som ikke har helse eller en jobb det er mulig å stå i jobb til de er 67 år.


4. Pensjonsoppgjør ved tariffoppgjøret i 2014.

Konferansen støtter at hovedoppgjøret i 2014 skal sikre fagbevegelsen i privat sektor forhandlings­rett på pensjon og sikre at tjenestepensjonene blir partsstyrt. Konferansen forlanger at krav­et om minst 66 % av tidligere lønn i pensjon også må gjelde de som ikke har helse eller en jobb de kan stå i til de er 67 år.

  1. En ny tilleggspensjonsordning må innføres som dekker opp det tapet de som ikke makter å stå til de er 67 år får.
  2. De gode ytelsesbaserte ordningene må videreføres og tariffestes
  3. Uførepensjon må innføres i alle tjenestepensjoner.
  4. Bruttopensjonen i offentlig sektor må forsvares med alle midler.


5. AFP-ordningen i privat sektor må endres.

Vi kan ikke leve med en AFP-ordning der sliterne taper i livsvarig pensjon fordi de må gi seg tidlig i arbeidslivet, der lavtlønte, oftest kvinner, mister retten til å gå av tidlig og at arbeidstak­ere mister en fjerdedel av pensjonen sin fordi de ikke er i en AFP-bedrift når de fyller 62 år.

  1. De som mister jobben etter minst 10 års medlemskap i ordningen må få beholde den opptjening de har som en oppsatt rettighet.
  2. En ny tilleggspensjonsordning må innføres som dekker opp det tapet de som ikke makter å stå i jobb til de er 67 år, får.
  3. Det må bli mulig å kombinere delvis uføretrygd med delvis AFP.


6. Kampen om ny uføretrygd fortsetter.

  1. Statens bostøtteordning må endres slik at utbetalingen til uføre sikres selv om bruttoinntekten går opp. Andre behovsprøvde ordninger må endres i samme hensikt.
  2. Det behovsprøvde barnetillegget på minst 0,4 G pr. barn pr. år må beholdes uavkortet.
  3. Ikke tak på barnetillegget og uførestønad i forhold til tidligere inntekt.
  4. Bevar bruttoprinsippet for uføretrygd i offentlig sektor.
  5. Opptjening i Folketrygden må fortsette til de er 67 år.
  6. Levealdersjusteringen av uføres alderspensjon må fjernes.


7. Bolig er en menneskerett.

  1. Det må opprettes et regulert marked for eierboliger som underlegges pris- og omsett­ings­kon­troll. Husbanken må tilby lån med subsidiert rente og lang avdragstid til de som godtar dette.
  2. Det må gjennomføres en storstilt utbygging av utleieboliger til selvkost i regi av boligbyggelag, ideelle organisasjoner og kommunene.
  3. I tråd med studentenes krav om minst 20 prosent studentboligdekning må det årlig bygges minst 3000 studentboliger.
  4. Boliger må gjøres mindre attraktive som spekulasjonsobjekt. Det må innføres tak på rentefradraget.
  5. De uverdige køene for mennesker med rusproblemer, kroniske psykiske lidelser og mennesker med utviklingshemming må avvikles. En nasjonal plan er nødvendig.


8. Mer offentlig velferd.

  1. Offentlig forbruk må øke minst like mye som privat forbruk.
  2. Markedsstyringen av offentlig sektor må erstattes med demokratisk styring og der de ansatte verdsettes og trekkes aktivt med.
  3. Stans all konkurranseutsetting og privatisering av infrastruktur og offentlig tjenester.

9. Forsvar sykelønnsordningen, forsvar sykmeldtes oppsigelsesvern og personvern
Trondheimskonferansen 2013 oppfordrer LO-kongressen 2013 til å kreve at:

  1. sykmeldtes informasjonsplikt fjernes, jfr. Folketrygdlovens (FTL) § 8-8,
  2. at «friskmelding til formidling» fjernes (jfr. FTL § 8-5),
  3. at «nytolk­ingen» av gradert sykmelding fjernes (jfr. FTL § 8-13) og
  4. at det absolutte kravet om at bedriftshelsetjenesten skal delta på dialogmøter fjernes.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.