Nyhetsbrev 10/2012

av | des 14, 2012 | Nyhetsbrev

I For velferdsstatens nyhetsbrev 10/2012 kan du lese om regionale velferdskonferanser, at frontene skjerpes i Europa, introduksjonen av konkurranseutsetting i barnehagesektoren, nye ledelsesteorier som truer medbestemmelsen og norske kommuner som tar opp kampen mot skatteparadisene.

INNHOLD:

  1. Bli med og organiser regionale velferdskonferanser!
  2. Frontene skjerpes i Europa
  3. Konkurranseutsetting: Nå også av barnehager
  4. Medbestemmelse, HR og Lean
  5. Norske kommuner i kamp mot skatteparadis

 

1. BLI MED OG ORGANISER REGIONALE VELFERDSKONFERANSER!

Velferdskonferansen 2013 holdes i Oslo Kongressenter/Folkets Hus den 15. april. Organiseringen av offentlig sektor er hovedtema. Konferansen går over en dag – med kveldsmøte. For å nå flest mulig og styrke mobiliseringen for en tillitsbasert kultur i det offentlige, vil vi gjerne at det arrangeres regionale velferdskonferanser i noen av våre største byer i perioden forut for Velferdskonferansen, der våre medlemsorganisasjoners lokale og regionale organisasjonsledd ønsker det.  For velferdsstaten bistår gjerne i arbeidet med å få til dette.

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen utløste en omfattende debatt om New Public Management-prinsippene i styringen av det offentlige. Dette har skapt en ny situasjon, der kritikken av de samme prinsippene har fått en helt annen tyngde enn før. Dermed blir kritikken også vanskeligere å avfeie, slik vi tidligere i stor grad har opplevd. Med dette åpnes det i større grad for å fremme alternative modeller for organisering og styring av det offentlige – basert på demokratisering, de ansattes erfaringer og kompetanse, samt brukernes og befolkningens behov.

2013 er valgår. Dermed har vi i tillegg en gyllen anledning til å spille disse sakene sterkere inn i valgkampen og avkreve partiene svar på hvor de står. Helst ønsker vi at flere av våre medlemsorganisasjoner samarbeider om å gjennomføre regionale velferdskonferanser. For velferdsstaten kan være behjelpelige med program og innledere, men det rent organisatoriske må tas lokalt. Fra Bergen og Stavanger har vi allerede fått positive tilbakemeldinger. Hvem flere vil organisere regionale velferdskonferanser en gang i perioden 15. januar – 15. mars neste år? På grunn av den korte tiden vi har til rådighet, vil vi gjerne ha tilbakemeldinger så raskt som mulig.

 

2. FONTENE SKJERPES I EUROPA

Kriseutviklingen i Europa er inne i en dramatisk fase. På den ene siden produserer EU-kommisjonen forslag om innskrenkning av faglige rettigheter og fagbevegelsens makt som man ikke har sett maken til siden fascismen ble nedkjempet i Europa. På den andre siden har Europas fagbevegelse for første gang i sin historie gjennomført koordinerte streiker og aksjoner på tvers av landegrensene i protest mot den drakoniske nedskjæringspolitikken som for tida blir gjennomført – særlig i de mest kriserammede landene.

To nye rapporter fra EU-kommisjonen har satt skrekk i store deler av europeisk fagbevegelse. De tar til orde for svekket minstelønn, redusert tariffdekning, en innskrenking av fagforeningenes makt og tilsvarende økt innflytelse for arbeidsgiverne i tariffpolitikken. Videre går de inn for økt desentralisering av lønnsfastsettelsen, mer fleksibel arbeidstid, begrensning i overtidsbetaling og flere midlertidig ansatte. Som om ikke det er nok, anbefales det i tillegg at arbeidsledighetstrygden svekkes, pensjonsalderen økes og at pensjonene reduseres.

Dette er en krigserklæring mot fagbevegelsen, og det skjer i en situasjon der det gjennom et par år allerede er blitt ført en innstrammingspolitikk som dramatisk har svekket det sosiale sikkerhetsnettet og kastet stadig nye millioner arbeidsfolk ut i massearbeidsløshet. Hittil har ikke Europas fagbevegelse vært i stand til å møte og demme opp for denne omfordelingspolitikken. Det siste året har imidlertid presset fra en del nasjonale fagorganisasjoner, særlig fra Sør-Europa, ført til en begynnende endring av denne ettergivenhetspolitikken. De felleseuropeiske streikene og aksjonene den 14. november, da det ble gjennomført generalstreik i seks land og demonstrasjoner og andre aksjoner i en rekke andre land, kan representere en milepel i denne utviklingen. Noe lignende har i alle fall ikke tidligere skjedd i den europeiske fagbevegelsens historie. Les hele kronikken her.

 

3. KONKURRANSEUTSETTING: NÅ OGSÅ I BARNEHAGENE

Oslo kommune ønsker nå å teste konkurranseutsetting også i barnehagesektoren – eller rettere målet er å privatisere barnehager på det de kaller ”den mest økonomisk lønnsomme måten”. Budsjettforliket mellom byrådspartiene (H, V, Krf) og Fremskrittspartiet inneholder vedtak om direkte privatisering av ti barnehager (salg av eiendom og virksomhetsoverdragelse av drift), men også omfattende konkurranseutsetting av barnehagedrift. I første omgang skal sju barnehager ut på anbud.

Bakgrunnen for vedtakene i Oslo finner vi i konsulentrapporten ”Salg av kommunale barnehager”, utarbeidet av revisjons- og konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag for Oslo kommune. Rapporten har regnet ut den mest økonomisk lønnsomme måten å privatisere barnehager på. Konsulentene er imidlertid ikke bedt om å se på muligheten for å forbedre kvaliteten i de kommunale barnehagene. De har da også svært lite å si om kvalitet i barnehagene, annet enn i form av løse antakelser og påstander om erfaringer fra sykehjemssektoren. Derimot har de regnet seg fram til at den måten Oslo kommune kan spare mest penger på, er gjennom konkurranseutsetting. Det er også penger å spare på direkte privatisering, hevdes det, men konsulentene mener dette likevel blir dyrere, ettersom kommunen da må betale kapitaltilskudd til de private aktørene, samt at kommunen mister retten til moms-kompensasjon. Derimot avviser konsulentene at salg av offentlig eiendom, med tilbakeleie, kan bli lønnsomt.

Rapportens behandling av kvalitet i barnehagen er skremmende. Dersom slike konsulentrapporter får definere barnehagepolitikken, vil vi ende opp i en situasjon der barnehage kun sees på som en utgiftspost som må kuttes mest mulig. Les hele analysen her.

 

4. MEDBESTEMMELSE, HR OG LEAN

Retten til medbestemmelse i lov- og avtaleverk har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av en samfunnsmessig kamp for å styrke de ansattes og innbyggernes demokratiske rettigheter. Vi har rett til å være med og påvirke beslutninger som er avgjørende for våre liv. I arbeidslivet er det et tilleggselement, nemlig at ansatte også ofte har den beste kunnskapen til å kunne forbedre arbeidsprosessene. Medbestemmelse er en viktig del av det arbeidet som utføres av tillitsvalgte på alle nivåer i arbeidslivet. Den tilliten som er utviklet i vårt samfunn, og som velferdsstaten er fundert på, henger nøye sammen med at medbestemmelsen faktisk fungerer i praksis.

Likevel virker det som om medbestemmelse ikke bare er resultat av sunn fornuft som alle følger fordi det er lurt. NTL har over flere år stadig fått meldinger fra tillitsvalgte om at medbestemmelsen i statlige virksomheter er svekket. Det var grunnen til at forbundet ønsket å gå grundig til verks og finne ut hva som skjedde. Tillitsvalgte trekkes ofte inn i prosessene etter at avgjørelser er tatt. Forhandlingsretten praktiseres i begrenset grad. Dette bryter med Hovedavtalen, som sier at tillitsvalgte skal trekkes inn i utrednings- og beslutningsprosessen så tidlig som mulig. Mange av NTLs tillitsvalgte melder om at ”så tidlig som mulig” ikke praktiseres slik at de tillitsvalgte gis reell mulighet for innflytelse. Intensjonen i Hovedavtalen om at ”arbeidstakerne og arbeidsgiverne møter som likeverdige parter”, følges ofte ikke opp av arbeidsgiver. Les forbundssekretær i NTL, Ragnar Bø Elgsaas, sin analyse her.

5. NORSKE KOMMUNER I KAMP MOT SKATTEPARADIS

I mangel på nasjonalt og internasjonalt regelverk mot skatteparadisene går nå flere kommuner inn for å skape økt press nedenfra. Gjennom For velferdsstatens arbeid med å kartlegge skatteparadisselskaper som tilbyr velferdstjenester til kommune-Norge og  Attac Norge sin kampanje for Skatteparadisfrie soner har flere kommuner fått inspirasjon og verktøy til å kreve åpenhet fra selskapene de handler med.

Benedikte Pryneid Hanssen, leder i Attac Norge, gir her en oversikt over de siste månedenes utvikling. Hun gir også tips og veiledning til de som vil sette i gang, og kommer med forslag for å sette i verk vedtak. – Kommunene har gjort klare og tydelige politiske vedtak hvor de anerkjenner skatteparadisenes skadelige virkninger for så vel industriland som utviklingsland. Dette er viktige vedtak som er med og legger grunnlaget for en bred demokratisk debatt og økt kunnskap om skatteparadis, skriver Pryneid Hanssen. Les hennes artikkel her.

 

——————————————————————————————————————————————

MED DETTE ØNSKER VI ALLE VÅRE LESERE EI GOD JUL OG ET RIKTIG GODT NYTT ÅR!

——————————————————————————————————————————————

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.