I 2004 satt de 10 prosent rikeste med 65,7 prosent av brutto
finanskapital i Norge. I 2010 hadde tallet gått opp til 70
prosent. Dette skriver
Aftenposten i dag. De påpeker også at selv om
verdiskapningen i Norge har økt, er det først og
fremst de rikeste som har tjent på dette
”Kaken har blitt større. Men det er bare de
rikeste som har fått en større andel av kaken. Resten
av befolkningen sitter igjen med en mindre andel enn
tidligere.” Det sier Rolf Aaberge ved Statistisk
sentralbyrå (SSB) til Aftenposten. Han påpeker
også at forskjellene innad blant de 10 prosent rikeste er
store, og at de 1 prosent rikeste har stukket av med aller
mest.
I den samme artikkelen påpeker Kalle Moene, professor i
samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, at skattesystemet
i Norge favoriserer de aller rikeste: ”Det har vært
en omdreining av skattesystemet som har ført til at det
nå gis mindre beskatning på formue. Det fører jo
til større formue på dem som har mest fra
før.”
De nye tallene fra SSB er i tråd med det For
velferdsstaten nylig påpekte i en artikkel
der vi slår fast at forskjellene ikke har gått ned de
siste årene. Fordeling var også hovedtemaet for
Velferdskonferansen 2012 i mai i år, der blant andre Rolf
Aaberge deltok som innleder.
Nylig skreiv også Aftenposten at Norge har
større andel av superrike enn oljesjeikland. Bare fire
land i verden har en større tetthet av
superrike. Tallene viser dermed at vi må revurdere
den norske selvforståelsen om at vi er et land med stor
grad av likhet. «Dette slår ihjel myten om at vi
ikke har så mange rike i Norge, og at enkeltpersoner ikke er
ekstremt viktige for norsk økonomi. Det vitner om at vi
begynner å få fremtredende økonomiske klasser –
med en superklasse på toppen – selv om dette ikke er noe vi
egentlig er villige til å innrømme,» sier Ola
Grytten, professor i økonomi ved Norges
Handelshøyskole, til avisa.
Hva skyldes utviklingen?
At forskjellene øker er en del av en global trend fra de
tre siste tiår. Kapitalkreftene har vært på
frammarsj i hele denne perioden med færre reguleringer og et
finansmarked som har vokst mange ganger raskere enn
realøkonomien. Det må derfor tas nokså kraftige
grep for å få snudd utviklinga.
En annen, men antakeligvis mindre viktig, forklaring
på at tallene på superrike har gått opp i Norge,
er endringer i skattereglene. Den rødgrønne
regjeringa fjernet den såkalte 80-prosentsregelen og
aksjerabatten. Dette var fornuftige grep, men slår ut i
statistikken ved at registrert inntekt fra formue har
gått opp. Dermed gjenspeiler en del av økningen rett
og slett bedre registrering, ikke reell økning. Det mangler
beregninger på hvor mye regelendringene har hatt å si
for denne økningen. Likevel er det foreløpig ingen
ting som tilsier noe annet enn at det også har vært en
reell økning i formuene hos de aller rikeste også de
siste årene.