Gullgraving i sandkassa

Det er i hovedsak to forhold som kan leses ut av rapportene. For
det første har private kommersielle barnehager
gjennomgående lavere kostnadsnivå enn kommunale.
Forskjellen skyldes for det meste forskjeller i lønn og
pensjon til de ansatte. For det andre har private barnehager mange
muligheter til å ta ut utbytte uten at dette
nødvendigvis må føres i regnskapet som
utbytte.

Dette er alvorlige signaler. I løpet av perioden
barnehageløftet har fungert, har det vokst fram en rekke
mangemillionærer i barnehagesektoren. Den økte
kommersialiseringa har også ført til økt aksept
for at private aktører skal kunne melke fellesskapets
kasser. Under forrige valgkamp brukte høyresida
barnehageløftet som et eksempel på hvordan
eldreomsorgen bør se ut.

For å stå rustet til en ny diskusjon om hvordan vi
ønsker at fellesskapets midler skal bli brukt, har vi laget
et sammendrag av de to rapportene.

For velferdsstaten har ved flere anledninger påvist
hvordan enkelte kommersielle aktører i barnehagesektoren
benytter seg fullt ut av de inntjeningsmulighetene dagens regelverk
åpner for. Vi mener derfor det er helt nødvendig
å innføre utbytteforbud i barnehagesektoren, på
samme måte som det i dag er utbytteforbud for privatskoler.
Bare slik kan vi sikre at alle pengene kommer barna til gode.

Gullgraving i sandkassa?

Rapporten
”Gullgraving i sandkassa? – Profittmuligheter og uttak
av verdier fra private barnehager”
er utarbeidet av
forskeren Trond Erik Lunder.  Den gjennomgår de ulike
mulighetene som finnes for at private aktører kan ta ut
penger fra barnehagesektoren. Rapporten tegner opp et bilde av en
privat barnehagesektor der eierne tar ut betydelige overskudd fra
barnehagedriften. Dette har da også vi i For velferdsstaten
tidligere dokumentert i heftet ”Private
sugerør i fellesskapets kasser”
.

For å kunne lage et generelt bilde av private barnehager
har Lunder delt de private barnehagene hovedsakelig i to grupper:
Barnehager med profittmotiv (aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap
(ANS), eneeierforetak og delt ansvar (DA)), og barnehager uten
profittmotiv (forening, stiftelse, samvirke/andelslag og begrenset
ansvar).

I følge rapporten er det tre hovedmetoder for å ta
ut utbytte fra de private barnehagene:

  1. Regnskapsført overskudd
  2. Skjult utbytte
  3. Redusert kvalitet

1. Regnskapsført overskudd

Lunder finner at barnehager med profittmotiv i gjennomsnitt har
høyere overskudd enn barnehager uten profittmotiv (for
eksempel familiebarnehager). Han påpeker riktignok at
variasjonen i overskudd er større innenfor hver gruppe enn
mellom gruppene, noe som betyr at det er rom for forskjellige
driftsfilosofier i hver kategori. Som både vi og denne
rapporten har påpekt, er overskudd likevel ikke den eneste
måten å ta ut penger fra barnehagene på. Et
eksempel på dette var da
Espira barnehager ble solgt, med enorme
overskudd
. Oppbyggingen av verdier på private hender
muliggjør med andre ord stor personlig berikelse på
offentlig finansierte velferdstjenester.

Regelverket for tilskudd må derfor tilpasses
virkeligheten. Lunder finner da også at ordinære
private barnehager (utenom familiebarnehager og åpne
barnehager) har et samlet netto overskudd på 572 millioner
kroner i 2010. 68 prosent av de ”ordinære private
barnehagene” gikk med overskudd dette året (side
22).

For å anslå størrelsen på hva som tas
ut i utbytte, har Lunder justert for blant annet eneeierforetakene
(siden daglig leder i mange eneeierforetak blir lønnet
gjennom utbytte) og opprettholdelse av egenkapital. Han kommer
dermed fram til et justert overskudd på 338 millioner kroner
for ordinære private barnehager.

2. Skjult utbytte

Skjult utbytte er en samlekategori for utbytte som skjules
gjennom ulike regnskapsteknikker eller organisering av konsern. For
det første kan ubytte skjules gjennom lønnsposten,
hvis eier tar ut lønn. Det er ikke mulig å finne ut av
hvor mye eier faktisk jobber i barnehagene. I For velferdsstatens
arbeid med temaet har vi eksempelvis kommet over barnehager hvor
lederlønnen har vært på rundt 1 million
kroner.

Den andre måten å skjule utbytte på, er
gjennom husleien. Det er ikke uvanlig at en barnehage er eid av et
eiendomsselskap som leier ut selve barnehagebygget til et
driftsselskap. Begge disse selskapene er eid av samme morselskap
eller personer. På den måten kan eiendomsselskapet
fakturere en unaturlig høy husleie og på den
måten ta verdier ut av driften. Denne rapporten bekrefter da
også at husleien i barnehager med profittmotiv er
gjennomgående høyere enn i barnehager uten
profittmotiv. Det tas forbehold om at gjennomsnittsalderen er klart
lavest for barnehager med profittmotiv, og at det i så fall
er naturlig at kostnader er noe høyere.

En tredje metode å skjule utbytte på er gjennom
fremmedtjenester. En barnehage kan kjøpe tjenester av andre
firmaer, som for eksempel regnskapstjenester eller
konsulenttjenester. Disse firmaene er gjerne i samme konsern som
barnehagen, og verdier kan slik overføres gjennom
overprising av de aktuelle tjenestene. Rapporten finner at omtrent
10 prosent av barnehagene med profittmotiv har betydelig
høyere utgifter til fremmedtjenester enn de uten
profittmotiv (side 54). Andre metoder inkluderer internlån,
noe som ikke var mulig å identifisere med det tallmaterialet
forskerne hadde tilgjengelig.

For å få en samlet oversikt over mulig skjult
utbytte har forfatteren sammenlignet ordinære private
barnehager med familiebarnehager. Til grunn for dette ligger en
antakelse om at en familiebarnehage ikke har insentiver til å
ta ut midler, og at deres kostnader dermed gjenspeiler de reelle
kostnadene. Å få et totalbilde av skjult utbytte er en
vanskelig statistisk øvelse, og anslagene vil dermed bli
usikre. Lunder kommer fram til et anslag som tilsier at det er i
overkant 300 barnehager som tar ut skjult utbytte, noe som
tilsvarer 15 prosent av barnehagene med profittmotiv. Hvis dette er
tilfelle utgjør skjult utbytte til sammen 65 millioner
kroner.

3. Redusert kvalitet

Den siste metoden for å øke overskuddet, er å
redusere kvaliteten i tjenestene. Den enkleste måten å
gjøre dette på, er å redusere på
bemanningstettheten. Lunder finner da også at barnehager med
profittmotiv har noe flere barn per ansatt enn de uten
profittmotiv. Differansen er likevel i snitt nokså beskjeden,
og tilsvarer i overkant av en 20 prosent stilling (side 69). Det er
likevel nokså sterke insentiver til å spare inn
på antall årsverk i en profittorientert barnehage, noe
som er illustrert ved at en innsparing på én
assistentstilling vil mer enn doble overskuddet i den
gjennomsnittlige private barnehagen. Dette er oppsummert i
rapporten: ”Andelen profittmotiverte barnehager i
sektoren (etter vår kategorisering) har økt de siste
årene, og dersom andelen fortsetter å øke, kan
man komme til å se at en større del av dette
profittpotensialet hentes ut. (…) Den økonomiske
gevinsten ved en relativt liten reduksjon i bemanningen, kan
også være betydelig sammenlignet med gjennomsnittlig
overskudd.

Oppsummering

Rapporten anslår at omtrent 400 millioner kroner har blitt
tatt ut i utbytte i 2010. I en rekke mediesaker har tallet
vært anslått til 600-700 millioner. Som nevnt er
imidlertid usikkerheten stor, og det som overhodet ikke blir med i
disse anslagene, er verdier som bygges opp over tid i barnehagene,
og som først realiseres når barnehagene eventuelt
selges, slik vi har sette flere eksempler på.

Det er et stort, og økende, problem at regelverket
åpner for at slike aktører fritt kan operere i
sektoren. Det mest naturlige kravet for å få bukt med
problemet, vil dermed være å innføre
utbytteforbud over samme lest som det regelverket regjeringen har
innført for skolesektoren.

Analyse av kostnader i barnehagene i 2010

Rapporten ”Analyse
av kostnader i barnehagane i 2010
” er forfattet av
forskerne Sigbjørn Hjelmbrekke og Trond Erik Lunder. Dette
er en fortsettelse av en årlig rapportrekke.

For vårt formål er det sammenstillingen av kostnader
i private, kommersielle barnehager og kommunale barnehager som er
mest interessant. Rapporten viser nemlig en betydelig forskjell
mellom kostnadene i private og kommunale barnehager. Kostnadene for
en helårsplass for et barn over to år er omtrent 22.000
kroner høyere i en kommunal barnehage enn i en privat,
ordinær barnehage.

Årsaken til den store forskjellen er i hovedsak
lønns- og pensjonsvilkår, med særlig vekt
på pensjon. Nøyaktig hvor mye som skiller private og
kommunale barnehager på dette feltet er vanskelig å
fastslå nøyaktig, da ”det kan sjå ut til
at ein del pensjonskostnader skjuler seg under andre
personalkostnader.” (side 32)

Videre identifiserer rapporten følgende årsaker til
kostnadsforskjellene:

  • Det er lavere personaltetthet i private barnehager.
  • ”Det er ikkje noko som tyder på at kommunale
    barnehagar har større tettleik av
    førskulelærarar enn ordinære, private. Men dei
    kommunale har langt fleire faglærte barne- og
    ungdomsarbeidarar mellom assistentane.” (s. 33)

Barn med særskilte behov

Et siste interessant funn i denne rapporten er at private
barnehager generelt har langt færre barn med særskilte
behov.

Mens 6,7 prosent av barna i kommunale barnehager har nedsatt
funksjonsevne, er tallet i ordinære private barnehager 4,1. I
kommunale barnehager har 14,2 prosent av barna
minoritetsspråklig bakgrunn. I de ordinære private
barnehagene er dette tallet 5,1. Og der 4,7 prosent av barna i
kommunal barnehage får tilbud om særskilt
språkstimulering, får bare 1,3 prosent av barna i
ordinære private barnehager det samme.

Hva dette skyldes sier rapporten ingenting om. Forskjellene er
imidlertid så høye at det er all grunn til å
undersøke dem nærmere.

Oppsummering

Denne rapporten slår altså fast at kommersielle
aktørers inntog i velferdssektoren ikke bare betyr at vi
mister mulighetene for å kontrollere at pengene faktisk
går til det de skal, men også at ansattes lønns-
og arbeidsvilkår blir svekket. Dette har vi også
omtalt
tidligere på våre nettsider
.

 

Debatten om rapportene

Rapportene har blitt debattert i enkelte medier siden de ble
publisert. Blant annet har Private barnehagers landsforbund
(PBL) gått kraftig ut mot rapporten.

Forfatternes svar til PBL kan du
lese på Dagsavisens Nye meninger
.

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.