Sykehjemsskandale i Sverige

Den svenske sykehjemsskandalen startet med avsløringer i
Dagens Nyheter om graverende forhold ved to av Caremas sykehjem i
Stockholmsområdet. Etter hvert begynte saker fra andre
Carema-sykehjem å dukke opp. Det ble blant annet avdekket at
eldre har måttet sove på gulvet i månedsvis etter
at sengene deres hadde blitt ødelagt, diabetikere som har
fått servert søtsaker, lekkende urinposer, manglende
hygiene og eldre som måtte finne seg i våte bleier over
en lengre periode. Ved én institusjon hadde de til og med
innført veiing av bleier før eventuell skifting.
Ledelsen ville nemlig redusere antall bleieskift og utnytte
bleiens ”fulle kapasitet”
. I tillegg kom rapporter
om manglende såpe, toalettpapir, håndsprit og
tørkepapir. Ved en annen Carema-institusjon har beboere
måttet ligge i opptil én og en halv time med fulle
bleier på grunn av personalmangel.

Til sammen har Carema i Sverige nå
150 tilsynssaker gående
. 50 av disse har oppstått
etter at ansatte har varslet under de svenske varslerparagrafene.
Flere av de ansatte som den svenske avisa Dagens Nyheter har hatt
kontakt med, har vært
redde for represalier fra ledelsen
. Også Attendo er i
hardt vær etter at en mann fant sin demente mor avkledd
på rommet med avføring over hele seg. De ansatte hadde
bare
stengt døren
. Dette var ikke et enkelttilfelle, men en
direkte følge av underbemanning ved Attendos sykehjem.

Carema i Sverige eies av to selskap som har som spesialitet
å investere i høyrisikoprosjekter. Hva slike
investeringsselskaper har å gjøre i eldreomsorgen, er
det flere som har spurt seg om i svenske medier. Avkastningen
på investert kapital for Caremas eiere steg fra 17,7 prosent
til 33,4 i perioden 2007-2009. Til sammenligning viser svenske
aviser til at Nordea har et langsiktig avkastningskrav på 15
prosent. Samtidig ble altså det voldsomme overskuddet
på oppfinnsomt, men lovlig, vis
overført til skatteparadiset Jersey
.
Undersøkelser fra Skatteverket har tidligere vist at 23 av
25 undersøkte investeringsselskaper ikke betalte skatt til
Sverige i perioden 2005-2009. Dette betyr at den svenske staten
går glipp av omtrent
10 milliarder svenske kroner i året
.

Når et sykehjem blir privatisert, er det ikke noe annet
å spare inn på enn det som koster penger. Og siden
omsorg er arbeidsintensivt, er det først og fremst ansattes
lønn og pensjon, samt antall ansatte, det kan kuttes i.
Professor i sosialt arbeid ved Stockholms universitet, Marta
Szebehely, sier til Dagens Nyheter at personaltettheten ved svenske
private sykehjem er omtrent 10 prosent lavere enn ved offentlige
sykehjem. I tillegg er det færre heltidsansatte og flere
timeansatte ved private sykehjem. Dette medfører at de eldre
må forholde seg til flere pleiere og at kvaliteten går
ytterligere ned. Oppå alt dette kommer det at det blir brukt
stadig
mindre penger til eldreomsorg i Sverige
, til tross for at
antallet eldre har gått opp. Ved ett av skandalehjemmene, for
eksempel, var det 37,4 årsverk sykepleiertjenester dag og
kveld før Carema tok over driften i 2007. I 2009 var dette

tallet redusert til 27
. Antallet klienter var uforandret
på 232.

Skandalen viser egentlig bare det som er selvsagt for de fleste
av oss: Private selskaper er til for å tjene penger. Ledelsen
i et selskap har som hovedoppgave å skaffe høyest
mulig avkastning til eierne.  Forsker Jesper Meijing ved
Kungliga Tekniska Högskolen mener svenske
politikere har vært naive
i sin privatiseringsiver:
”Det er nærmest en selvfølge at selskaper som
Carema og Attendo har som viktigste mål å skape
profitt, ikke å skape omsorg. Det følger av de mest
selvsagte spilleregler i aksjelover, selskapsvedtekter og sunn
forretningssans. Å uttrykke den minste overraskelse over
dette, tyder på en alarmerende naivitet.”

Til tross for de dårlige erfaringene med privatisering av
omsorgen, går nå Oslos høyrepolitikere enda
lengre. I 2012 vil de konkurranseutsette ytterligere fire av
sykehjemmene i kommunen. . Dette antar de at de vil
spare fem millioner
på, uvisst
på hvilket grunnlag
. I denne prosessen blir de ideelle
organisasjonene presset ut. Alle de konkurranseutsatte sykehjemmene
i Oslo drives nå av store selskaper, deriblant det nå
skandalerammede Carema.

Også på nasjonalt plan her i landet er det
mørke skyer i horisonten. De borgerlige partiene foreslo i
valgkampen å legge ytterligere til rette for økt
privat utbygging i eldreomsorgen, etter modell fra
barnehageforliket. Det er flere utfordringer med en slik
sammenligning, men det viktigste er at eldreomsorg på ingen
måte er én definert tjeneste. Noen eldre kan bo hjemme
mens andre trenger døgnbemannet sykehjemsplass. Også
innad på sykehjemmene er det store variasjoner i behov. Men
heller ikke dagens politikk fra den rødgrønne
regjeringa er noen garanti mot storstilt privatisering av
eldreomsorgen. For velferdsstaten omtalte tidligere i år
hvordan
regjeringen legger til rette for private utbyggere
i
omsorgssektoren.

Påstanden om at privatisering gir bedre omsorg mangler
dekning i tilgjengelig forskning. Vi har tidligere omtalt forskning
som viser at det ikke kan
dokumenteres
at privatisering gir økt effektivitet.
Professor Szebehely ved Stockholms universitet viser til amerikansk
forskning som dokumenterer at alle profittorienterte
omsorgskjeder har lavere kvalitet
enn de som ikke er
profittorienterte.

Hvilken lærdom politikerne i Sverige trekker av denne
skandalen blir interessant å se. Også borgerlige
politikere har kritisert omsorgskonsernene. To politikere fra
Moderaterna beskriver svensk eldreomsorg som en
melkeku
for investeringsselskaper
”. Samtidig har
løsningsforslagene fra den kanten så langt bare
gått ut på å gjennomgå skatteregler,
innføre stykkprisfinansiering og strengere kontroller. Selve
systemet skal fortsatt bestå. Det er interessant at den
svenske riksrevisjonen allerede i 2008 advarte mot svikt i innsyn
og kontroll i eldreomsorgen,
uten at det gjorde nevneverdig inntrykk
på den svenske
regjeringen.

Skandalene i Sverige er, i likhet med Adecco-skandalen i Norge,
ikke enkeltstående tilfeller. Det er resultatet av å
slippe til aktører som ikke har best mulig eldreomsorg som
øverste mål, men inntjening til sine eiere.

 

OPPDATERING 01.12.2011: Ikke lenge etter at vi publiserte denne
saken, kom det inn en melding om at en kvinne ved et Carema-hjem i
Sverige har dødd av
kraftig underernæring
.

OPPDATERING 21.12.2011: Klassekampen publiserte vår
kronikk om denne saken den 19. desember. Du kan også lese den
på Fagforbundets nettsider
.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.