Nyhetsbrev 9/2011

av | okt 14, 2011 | Nyhetsbrev

Nyhetsbrev 9/2011 ble sendt ut den 31. oktober. Her kan du lese For velferdsstatens kommentar til statsbudsjettet, om kommersielle barnehager, barnevern, og om mobilisering mot nedskjæringspolitikken i Europa.

Innhold:

  1. Regjeringen kapitulerer for kommersielle barnehager
  2. Statsbudsjettet: Forbruksveksten kommer i privat sektor
  3. Barnevernet: Kommersielle skal holdes utenfor
  4. Velferdskonferansen 2012: Fordeling – et spørsmål om makt
  5. Rogalandskonferansen: Gjenreis det rødgrønne alternativet!
  6. NRK Brennpunkt: De kommersielle barnehagene
  7. Europa mobiliserer mot nedskjæringspolitikken

 

1.  REGJERINGEN KAPITULERER FOR KOMMERSIELLE BARNEHAGER

De kommersielle barnehagene og partiet Høyre jubler over Regjeringens nye lovforslag om finansiering av private barnehager. – En full kapitulasjon fra regjeringens side, sier daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl.

Regjeringen trakk i 2010 tilbake kontroversielle deler av lovforslag til nytt finansieringssystem for private barnehager. De delene som ble trukket, dreide seg om begrensning av utbytte, samt det å sikre hjemfall til det offentlige av eiendom som var bygget med offentlige investeringstilskudd, dersom barnehagen la ned virksomheten. Regjeringen har nå åpenbart gitt opp å begrense verdioverføringen fra det offentlige til de kommersielle aktørene. Da er det kommunene, fagorganisasjonene og ikke minst Stortinget som må ta utfordringen. Her finner dere For velferdsstatens kommentarer til høringsforslaget, og forslag til hva som bør gjøres. Ytterligere informasjon om kommersialiseringen av barnehagene finner dere på våre ressurssider. Se også sak 6 nedenfor.

 

2. STATSBUDSJETTET: FORBRUKSVEKSTEN KOMMER I PRIVAT SEKTOR

Statsbudsjettet for 2012 fortsetter trenden med at privat forbruk øker mer enn offentlig. Dette har vært en klar tendens hele det siste tiåret – med kun ett spesielt unntak. I tabellen nedenfor framgår det hvordan privat og offentlig forbruk har økt i Norge de siste 20 årene. På hele 1990-tallet (1991-2001) var den gjennomsnittlige veksten i privat og offentlig forbruk like stor, nemlig 3,2 prosent årlig. I tiåret etterpå har veksten i privat forbruk systematisk økt mer enn offentlig forbruk – til dels mye mer. De eneste unntakene finner vi i 2008 og 2009, altså de årene da finanskrisa for fullt slo inn i norsk økonomi. Avvikene disse to årene var med andre ord ikke begrunnet i et spesielt ønske om snu trenden, men var et resultat av så vel finanskrisa som tiltakene som ble iverksatt for å dempe dens utslag. Etter 2009 har derfor trenden fortsatt som før, og for 2012 budsjetterer regjeringa med en langt sterkere vekst i privat (4,0 prosent) enn i offentlig (1,5 prosent) forbruk.

Dette bidrar til en systematisk omfordeling fra offentlig til privat, og det gjør det vanskelig for den offentlige velferden å følge med i det velstandsnivået storparten av befolkningen venner seg til i den private økonomien. Det er for øvrig et velkjent fenomen at produktiviteten i vareproduksjonen (som i hovedsak er privat) øker langt raskere enn i produksjonen av de fleste tjenester – særlig omsorgs- og velferdstjenester. Det betyr at velferdstjenester gradvis blir relativt dyrere å produsere enn varer. Av den grunn burde den offentlige velferden i realiteten få en jevnt økende andel av brutto nasjonalproduktet (BNP) for at nivået skal holde tritt med den generelle samfunnsutviklingen. Den trenden vi er inne på nå, medfører en gradvis svekking av velferden. Det er derfor på tide å skjerpe kravene om omfordeling – fra privat til offentlig, eller i det minste slik at offentlig forbruk vokser like mye som privat. Det er særlig gjennom skattepolitikken det kan skje.

 

År 91/01 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat forbruk 3,2 3,6 3,8 4,5 4,0 4,7 6,0 1,4 0,3 3,7 2,7 4,0
Offentlig forbruk 3,2 3,1 1,4 2,7 2,7 2,9 3,4 3,8 5,6 2,2 2,4 1,5

 

3. BARNEVERNET: KOMMERSIELLE SKAL HOLDES UTENFOR

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har utfordret markedsorienteringen av velferden. I to saker har han fått rett, i henholdsvis EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA) og i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). I begge saker var det NHO som utfordret norsk politikk. Mens nær sagt alle departementene øker markedsrettingen av det offentlige, har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) snudd trenden. Dermed er det også slått fast: Barnevernsbarn er ikke underlagt lov om offentlige anskaffelser! (les mer)

 

4. VELFERDSKONFERANSEN 2012: FORDELING – ET SPØRSMÅL OM MAKT

”Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur.

Slik vokste vår velferdsstat fram – med sosiale og demokratiske strukturer som skapte et mer inkluderende samfunn, der flere fikk mulighet til å delta i samfunnsbyggingen og å leve mer verdige liv. Man skulle yte etter evne og få etter behov. Økt markedsmakt og et mer krevende og til dels brutalisert arbeidsliv hindrer imidlertid mange fra å få delta i dette fellesskapet – samtidig som en undertrykkende arbeidslinje-politikk møter mange med mistillit heller enn solidarisk støtte.”

Slik heter det blant annet i plattformen for Velferdskonferansen 2012, som For velferdsstaten arrangerer i Oslo Kongressenter (Folkets Hus) 21.-22. mai neste år. I tillegg til å videreføre vårt arbeid mot kommersialiseringen av velferden, mot New Public Management og for å ta tjenestene tilbake i offentlig egenregi, er det altså fordeling og fattigdom som vil stå i sentrum for oppmerksomheten. Les hele plattformen for konferansen her – og sett av datoene allerede nå! Ytterligere informasjon vil bli lagt ut på våre hjemmesider etter hvert som programmet tar form.

 

5. ROGALANDSKONFERANSEN: GJENREIS DET RØDGRØNNE ALTERNATIVET!

”Både stortingsvalget i 2005, samt erfaringene fra de siste valgene i Trondheim og årets valg i Fredrikstad viser klart at det er når budskapet radikaliseres og valgkampen polariseres slik at velgerne får klare alternativer å velge mellom, at de rødgrønne oppnår best resultat. Valgseierne har kommet der og når fagbevegelsen har hatt størst innflytelse på valgkampens innhold. Dette bekrefter nok en gang at det å legge seg politisk til høyre for «å vinne sentrumsvelgerne» bygger på en helt misforstått politikkforståelse.(…)

Skal de rødgrønne ha noen mulighet til å vinne fortsatt regjeringsmakt i 2013, må de gjenopprette alliansen med fagbevegelsen og legge om til politisk styring og regulering, en offensiv velferdspolitikk og en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere. I dagens situasjon med omfattende internasjonal økonomisk, sosial og politisk krise betyr dette også å innføre streng regulering av finanskapitalen, skatt på finanstransaksjoner og en generell tøyling av de krefter som skapte krisa”, heter det blant annet i en uttalelse som ble enstemmig vedtatt på Rogalandskonferansen 14.-16. oktober. Det er LO Kommune i Rogaland og LO i Stavanger som står bak konferansen. Les hele uttalelsen her.

 

6. NRK BRENNPUNKT: DE KOMMERSIELLE BARNEHAGENE

Interessert i kommersialiseringen av barnehagene? Da bør dere benke dere foran TV’n og se NRK Brennpunkt tirsdag kveld (1. november kl. 21.30 på NRK1). Programmet ”De lønnsomme barna” undersøker hvordan barnehagebarn er blitt god forretning i Norge. Vil dere forberede dere, eller fordype dere ytterligere etter å ha sett programmet, kan dere oppsøke våre temasider om dette emnet her, samt lese vårt hefte ”Private sugerør i fellesskapets kasser” (her). Dette heftet kan dere for øvrig bestille gratis fra For velferdsstaten.

 

7. EUROPA MOBILISERER MOT NEDSKJÆRINGSPOLITIKKEN

I mange europeiske land er fagbevegelsen og sosiale bevegelser ute i mange og lange kamper mot en nedskjæringspolitikk som vi knapt har sett maken til på denne sida av andre verdenskrig. Finanskrisa og den påfølgende gjeldskrisa har sporet regjeringer og sterke økonomiske interesser til å gå til angrep på grunnfjellet i den europeiske velferdsmodellen. Det foregår derfor omfattende privatiseringer og nedskjæringer innen helse, omsorg, utdanning og andre offentlige velferdstjenester, mens pensjoner og lønninger innen offentlig sektor kuttes.

Den 1. oktober hadde Motstandsalliansen (Coalition of Resistance) i Storbritannia, som er støttet av flere fagforbund, parlamentsmedlemmer og mange andre organisasjoner og sosiale bevegelser, invitert til en europeisk konferanse i London for å styrke samarbeidet og samordningen blant dem som kjemper for å forsvare og videreutvikle vår felles velferd. Konferansen samlet nær 700 deltakere, blant dem om lag 150 fra andre europeiske land enn Storbritannia. For velferdsstatens daglige leder, Asbjørn Wahl, deltok på konferansen, som enstemmig vedtok en uttalelse som blant annet tar til orde for å etablere et nettverk som skal arbeide for en omfattende felles-europeisk aksjonsdag i 2012. En rapport fra konferansen finnes her.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.