Nyhetsbrev 7/2011

av | aug 14, 2011 | Nyhetsbrev

Nyhetsbrev 7/2011, valgkamputgaven, ble sendt ut 15.august, og inneholder For velferdsstatens politiske manifest for kommunevalget 2011, våre tre hovedsaker og våre valgkampverktøy. I tillegg inneholder det saker om kommunal valgfrihet og offentlig sektor som vinner av effektivitetskampen.

Innhold:

  1. Kommunevalget: Vårt politiske manifest
  2. Ja til faste ansettelser, nei til Adecco-samfunnets utrygghet
  3. For en kommune uten private sugerør
  4. Ta tjenestene tilbake – mot konkurranseutsetting, for demokratisk kontroll
  5. Kommunal valgfrihet: Handlingsrom til å velge lokale leverandører
  6. Og vinneren er: Offentlig sektor!
  7. Valgkampverktøy fra For velferdsstaten

1. KOMMUNEVALGET: VÅRT POLITISKE MANIFEST

Massakren på Utøya og terrorangrepet på våre demokratiske institusjoner har skapt en svært spesiell ramme omkring høstens kommunevalgkamp. Vi har mistet ufattelig mange flotte unge politiske aktivister. Mange av de overlevende er såret for livet og enda flere har opplevd grusomme scener. Familier, venner og bekjente sitter igjen i bunnløs sorg og savn. Det er fortsatt tid for å gråte, sørge og støtte hverandre.

Men i sorgen og ettertanken skal vi ikke glemme at udåden var politisk begrunnet. Gjerningsmannen etterlot seg et omfattende såkalt ”manifest”, et sammensurium av tekster, men der kjernen er velkjente ideer og posisjoner fra høyreekstreme kilder i inn- og utland, en blanding av islamofobi, konspirasjonsteorier, reaksjonær politikk og kristenfundamentalisme – samt et utilslørt hat mot den politiske venstresida. Sånn sett var massemyrderiene på Utøya og bombingen av regjeringskvartalet politisk begrunnede handlinger.

Vi er enige med dem som understreker at den beste måten å møte dette groteske angrepet på, er med mer demokrati, mer åpenhet, mer toleranse, samhold og solidaritet. Hundretusener av oss viste at det er dette vi vil, da vi tok til gatene og møtte terrorangrepet med blomster, samhold og kjærlighet. Når vi nå skal gå inn i en valgkamp, som nettopp dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å utvikle, så er tida inne til å konkretisere hvordan vi styrker demokratiet, åpenheten og toleransen.

Da må vi også erkjenne at det vi har opplevd gjennom de siste tiårene, med økt markedsmakt, privatisering av velferdstjenester og økende sosiale og økonomiske forskjeller, har bidratt til å svekke demokrati og åpenhet, samt skapt større avstand mellom velgerne og de vi velger. I Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen i 2005 ble dette uttrykt på en meget klar og utvetydig måte:

«Folkestyret er under press. Beslutningene overføres i økende grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar overfor folket i valg. Dette fører til sviktende tillit, avmakt og mindre engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest».

Skal vi utvide demokratiet og åpenheten, må vi med andre ord ta tak i denne virkeligheten og foreslå konkrete reformer og tiltak som endrer strukturene, og som trekker befolkningen, brukerne og de ansatte langt sterkere med i prosessene for hvordan vårt samfunn skal organiseres. Da må vi ikke minst sikre oss at befolkningen og våre folkevalgte organer har kontroll og styring med våre skattefinansierte tjenester og fellesskapets eiendom. Det har vi ikke dersom regnskaper og styringsdokumenter omgjøres til bedriftshemmeligheter gjennom privatisering og konkurranseutsetting.

Følgende tre områder, som ytterligere utdypes i punktene nedenfor, er avgjørende dersom vi skal bruke kommunevalget til å utvide demokratiet, styrke åpenheten og samholdet i vårt samfunn:
* Ja til faste ansettelser, nei til Adecco-samfunnets utrygghet.
* For en kommune uten private sugerør.
* Ta tjenestene tilbake – sats på de ansatte og brukerne.

(Her er en noe utvidet versjon av Vårt politiske manifest.)

 

2. JA TIL FASTE ANSETTELSER, NEI TIL ADECCO-SAMFUNNETS UTRYGGHET

Avsløringene av de systematiske bruddene på lov- og avtaleverket innen en rekke av de privat drevne sykehjemmene (ikke bare Adecco) sist vinter, var et varsku for oss alle. Sosial dumping har lenge vært knyttet særlig til bransjer som bygg og anlegg, men Adecco-saken avslørte dyptgående problemer med utnyttelse av arbeidskraft innen velferdstjenester som helse og omsorg. Problemene ligger både i anbudsrundenes iboende press på personalkostnader, og bruk av vikarer i stedet for fast ansatte – i offentlig drift så vel som i kommersielle selskaper. Men Adecco-saken er på ingen måte unik, verken når det gjelder brudd på arbeidsmiljøloven, bruk av midlertidige ansatte eller konkurranseutsettingens konsekvenser for lønn, pensjon og arbeidsvilkår for de ansatte.

I artiklene Den nye underklassen i Norge og Vasker for luselønn dokumenterte Dagbladet hvordan innleide vikarer og ansatte i konkurranseutsatte tjenester innen skole, barnehage og offentlig renhold tjener langt under tariff. Arbeidstilsynet har også avdekket omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i renovasjonsselskapet RenoNorden, som har avtaler med nesten 100 norske kommuner. Dagbladet hevdet i RenoNorden-saken at 80 prosent av kommunene ikke sjekker at anbudsvinnerne følger arbeidsmiljøloven.

I den andre enden av skalaen finner vi forsøk som viser at økt grunnbemanning reduserer sykefravær, overtidsbrudd og vikarbruk. Les om hvordan Bergan sykehjem i Kristiansund sparte penger ved å øke grunnbemanningen.

Følgende tiltak egner seg godt som krav til partiene før valget, og som konkrete valgløfter for partier som ønsker å arbeide for en kommune uten sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven.
a)     Ingen konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
b)    Øk grunnbemanningen – reduser behovet for vikarer.
c)     Faste og hele stillinger, framfor ufrivillig deltid, innleie og usikkerhet.
d)    I alle eventuelle vikaravtaler eller løpende anbudsavtaler må det kreves at de ansatte ”ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”, slik man pålegges av forskriften om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Dette må følges opp!

DeFacto og Manifest Analyse har begge kommet med nye hefter om sosial dumping. Manifests nye pamflett (Rydd opp! Sosial dumping i offentlig sektor) fokuserer på situasjonen og tiltak i offentlig sektor, mens DeFactos nye hefte (Fortsatt kamp mot sosial dumping) særlig ser på fagbevegelsens motstrategier og allmenngjøring av tariffavtaler.

3. FOR EN KOMMUNE UTEN PRIVATE SUGERØR

De siste årene har vi sett en helt ny og alvorlig utvikling innen de private delene av de skattefinansierte velferdstjenestene. Der ideelle institusjoner, lokale aktører, foreldre og omsorgspersoner tidligere etablerte barnehager eller sykehjem som et supplement til de offentlige institusjonene, har nå et knippe såkalte ”velferdskonserner” kommet inn og fått dominerende posisjoner.

Private aktørers mulighet til å utføre velferdstjenester på vegne kommunene vil stå sentralt i valgkampen. For velferdsstaten har gjennom arbeidet med ”Private sugerør i fellesskapets kasser” vist hvordan privatisering, i alle dets former, bidrar til overføring av ressurser fra det offentlige fellesskapet til de private selskapene. Konkurranseutsetting av kommunale tjenester, opprettelse av en privat barnehage – fremfor en kommunal, innføring av ”fritt brukervalg” med åpning for private leverandører og utbygging av nye bygg gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) der utbygger også blir stående som eier av bygget, er alle former for privatisering der ressurser overføres fra fellesskapet til private selskaper. Ressursoverføringen skjer på bekostning av kvalitet og lønns- og arbeidsbetingelsene til ansatte. Mens makten og innflytelsen til de private aktørene øker, innskrenkes mulighetene for innsyn og kontroll fra våre folkevalgte, ansatte og brukere.

Denne utviklingen må stanses. De offentlige pengene må i sin helhet komme tjenestene til gode. Lokalpolitikerne må holde de kommersielle konsernene utenfor den satsningen som nå kommer innen omsorgssektoren. Politikerne må starte arbeidet med å gjenerobre eierskap og kontroll over de kommersielle barnehagene og barnevernsinstitusjonene. Følgende konkrete tiltak kan bidra til det:
a)     Sats pengene på fellesskapet – ingen konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
b)    Alle pengene til brukerne – der kommunen trenger supplement av tjenester, skal ideelle organisasjoner velges fremfor kommersielle.
c)     Det lønner seg å eie – kommunen må selv eie nybygg og ikke leie gjennom dyre OPS-avtaler.
d)    Bruk egen kompetanse, slutt å kaste penger etter eksterne konsulenter.

4. TA TJENESTENE TILBAKE – SATS PÅ DE ANSATTE OG BRUKERNE

Alternativet til konkurranseutsetting er kvalitetsutvikling med egne ansatte – såkalt egenregi. På tross av dette opplever vi for tida en enorm fokusering på anbuds- og innkjøpsprosesser. Regelverk og veiledninger spys ut. De private aktørene tilbys rådgivning og hurtigfil i eventuell klagebehandling, mens ingen gir råd om hvordan man kan unngå anbudshysteriet – for heller å satse på å utvikle velferdstjenestene i egenregi, og i nært samarbeid med innbyggerne, brukerne og de ansatte. Selv om mektige krefter arbeider for å slippe de private profittinteressene inn i vår velferd, finnes det faktisk fortsatt et handlingsrom for nettopp å satse på egenregi. Basert på eksisterende regelverk og mange rettsavgjørelser i EU og Norge har For velferdsstaten laget en veileder med konkrete eksempler for hvordan det kan gjøres i publikasjonen ”Ta tjenestene tilbake”. Se også en ny kronikk om samme tema fra Helene Bank.

Følgende krav må følges når en kommune skal ta tjenestene tilbake i offentlig regi: Det må ikke være private eiere i virksomheten. Kommunen må ha samme kontroll med den aktuelle virksomheten som med rådmannsstyrte avdelinger. Hoverparten av virksomheten må være rettet mot det offentlige – samme kommunale foretak kan med andre ord ikke både drive egenregi og konkurrere på markedet.

Tjenester som er konkurranseutsatte eller drives i privat regi, kan tas tilbake i offentlig egenregi. Det er tre måter å gjøre det på:
a)     La kontrakten løpe ut, samtidig som offentlig videreføring forberedes.
b)    Når kontrakt misligholdes, som i Adecco-skandalene, er det kontraktsbrudd, og forholdet kan avvikles umiddelbart.
c)     Ved å kjøpe eller sikre at det er en tilbakefallsklausul som følger offentlige bevilginger, slik at eventuell nedlegging eller mislighold gjør at kommunen kan fortsette driften.

Ved å utvikle en offensiv eierskapspolitikk, slik Steinkjer kommune har gjort, kan virksomheter føres tilbake til rådmannsnivå, og den demokratiske kontrollen styrkes. Ved årets kommunevalg vil vi støtte de partier som satser på demokratisering, kvalitets- og organisasjonsutvikling – der lokalbefolkningen får økt innflytelse, de ansattes kompetanse og kvalifikasjoner utgjør kjernen, og der brukernes behov står i sentrum. Bare slik kan vi sikre demokratisk kontroll over våre kommunale tjenester.

5. OG VINNEREN ER: OFFENTLIG SEKTOR

Overlatt til seg selv vil privat sektor alltid finne måter å skaffe tilveie tjenester på som er raskere, billigere og mer effektive enn offentlig sektor. Dette er mytene vi stadig blir foret med, som om det skulle være evige sannheter. Fakta leder oss imidlertid til motsatt konklusjon, skriver amerikaneren David Morris i en omfattende artikkel der han dokumenterer at private innslag innen helse, utdanning og det militære i USA har gitt både dyrere og dårligere løsninger (norsk kortversjon her).

USAs helsesektor er i hovedsak er privat. Den er også verdens dyreste. De har imidlertid også noen offentlige ordninger, blant annet Medicare, som er en offentlig helseforsikring for eldre og funksjonshemmede. Deler av denne er forsøkt privatisert i flere omganger, og Morris viser hvordan dette har ført til større utgifter og dårligere tjenester. De private tjenestene koster nå 14 prosent mer enn de offentlige. Likevel kjemper republikanerne for ytterligere privatisering – koste hva det koste vil.

USA har også hatt et offentlig tilbud om studielån. I flere omganger har dette blitt svekket ved at det er blitt åpner for at studentene kunne låne fra banker, men med statlig garanti (altså ingen risiko for bankene). Det førte til at utgiftene skjøt i været. De private låneinstitusjonene hadde fikk dermed smaken på studielån med statsgarantert profitt og har ført omfattende kampanjer mot at det skulle strammes inn. Før republikanerne igjen fikk flertall i Representantenes hus i fjor, klarte imidlertid Barak Obama å gjøre om det hele til en heloffentlig ordning. I følge Kongressens budsjettkontor vil det spare de offentlige utgiftene med 68 milliarder dollar over den kommende tiårsperioden.

Privatiseringen av deler av det militæres virksomhet har også tatt av i USA, og med samme begredelige resultat, i følge Morris, dyrere og dårligere. Morris oppsummerer slik: Her har vi altså tre helt ulike eksempler på privatisering som alle leder til samme konklusjon: Privatisering lønner seg ikke. Til forskjell fra offentlig sektor er privat sektor først og fremst innrettet på å maksimere profitt. Overlatt til seg selv vil den alltid finne en enda mer profitabel måte å utføre tjenestene på, selv om det måtte bety økte kostnader, redusert effektivitet eller undergraving av den nasjonale sikkerhet.

Se norsk oppsummering av artikkelen til Morris her. Dere finner hele artikkelen på engelsk her.

En artikkel fra New York Times om tilsvarende erfaringer fra privatisering av fengsler, finnes her.

Ytterligere en artikkel om de store kostnadene i det private amerikanske helsevesenet, skrevet av Mark Weisbrot i Center for Economic and Policy Research, finnes her.
6. OFFENTLIGE INNKJØP SOM MOTOR FOR LOKAL UTVIKLING

Offentlige innkjøp har historisk kunnet kanaliseres til å skaffe lokale arbeidsplasser og utvikling på ulike nivåer i samfunnet. Med stadig skjerpete regelverk for offentlige anskaffelser har kommunene fått mindre mulighet til å bruke offentlige innkjøp til å koordinere innsats for næringsutvikling og skatteinngang, samt reduserte trygdekostnader. Helhetsperspektivet forsvinner i stadig mer detaljerte konkurranseregler. Mål om åpenhet, effektivitet og kontroll har nesten druknet i byråkratiserende og fordyrende prosesser, der nytteverdien ikke er dokumentert. Det finnes ikke dokumentasjon på transaksjonskostnadene ved anbudskonkurranser, og det er ikke forsket på hvilke negative effekter det kan ha på andre politikkområder. Les Helene Banks analyse av handlingsrommet for lokale innkjøp og behovet for revisjon av lovverket for offentlige anskaffelser.

7. VALGKAMPVERKTØY FRA FOR VELFERDSSTATEN

Temaer som privatisering, konkurranseutsetting og private løsninger vil i mange kommuner stå høyt på agendaen i høstens valgkamp. For velferdsstaten ønsker å bistå alle som kjemper for en sterk, offentlig og fellesskapsorientert velferdsstat. Derfor vil vi minne at noen av ressurssene som finnes på våre nettsider:

Ta tjenestene tilbake – Er det noen som sier at man ikke kan drive kommunale tjenester i offentlig egenregi, at noe bare må på anbud? Her finner du For velferdsstatens veileder til å bevare, eller ta tilbake, velferdstjenester i offentlig regi. Skoleringshefte, kronikk, PowerPoint-presentasjon m.m.

Private sugerør i fellesskapets kasser – Fører privatisering av offentlige tjenester til ”mer velferd for pengene”, slik høyresiden hevder? Her finner du fakta om de kommersielle velferdsselskapene, deres eiere, store overskudd og hvordan de konkurrerer på de ansattes vilkår, dårligere kvalitet og kreativ regnskapsføring. Skoleringshefte, videoforedrag, kronikker, avisdebatter og selskapsinformasjon.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) – Har høyresiden i din kommune lansert tanker om å inngå OPS-avtaler, slik at private skal eie bygningene og kommunen leie? Les rapporten ”Dyrt og dumt” av Halvard Bakke, eller se på erfaringene fra Storbritannia som nå må bruke enorme summer på å kjøpe seg ut av slike avtaler.

Verktøykasse for lokalaktivister – For velferdsstatens verktøykasse for lokalaktivister inneholder blant annet ”Avslør NHO Service sin privatiseringspropaganda”, «Bli lokalaktivist på 1-2-3», ”Bli med på jakt i selskapsjungelen”, ”Hvem eier de private barnehagene i din kommune?”, ”Innbyggerinitiativ mot sosial dumping”, samt flere ressurssider, foredrag, kronikker m.m.

 

———————————————————————-

———————————————————————-

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Helene Bank

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Linn Herning

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.