Innbyggerinnitiativ

Kommuneloven ble endret i 2003 og en av endringene går ut
på at innbyggerne har fått muligheten til å reise
en sak for behandling i de politiske organene. Dette
innbyggerinitiativet er hjemlet i lovens § 39a. Det
er en form for direkte demokrati, der innbyggere samler et antall
underskrifter bak krav om at et bestemt forslag blir behandlet av
kommunestyret eller fylkestinget (initiativrett). Loven definerer
visse minimumsvilkår for at forslaget skal behandles. Er
disse kravene innfridd, er kommunestyret eller fylkestinget
forpliktet til å ta stilling til forslaget. De som står
bak et initiativ, har imidlertid ikke krav på noe bestemt
utfall av saken. 

Lovendringen skjedde etter at en forskningsoppgave hadde vist at
det over en periode på 30 år var gjennomført mer
enn 500 folkeavstemninger, og at vel halvparten av norske kommuner
hadde benyttet seg av det. Nesodden kommune utarbeidet eksempelvis
i 2002 et eget regelverk for lokale folkeavstemninger, etter en
kontroversiell utbyggingssak. I Tyskland har det vært avholdt
mer enn 2.800 velgerutløste folkeavstemninger siden 1990.
Denne deltakerformen øker i hele Europa, og formaliseres i
form av lovgivning. Forskeren Aimée Lind Adamiak mener at
deltakelse mellom valgene i form av innbyggerinitiativ og lokale
folkeavstemninger vil øke den generelle deltakelsen i
samfunnet, og ikke svekke politikernes rolle, slik mange frykter. –
Valgdeltakelsen lokalt har bare sunket de siste tiårene. Det
er bekymring for et demokrati i krise, sa hun til Kommunal Rapport
11.06.2002.

Etter lovendringen har det vært innbyggerinitiativ i alle
deler av landet og innen et mangfold av saker, fra utbygging og
byutvikling, til konsekvens av strippeklubber i hovedstaden,
kollektivtilbud, bompenger, veisalting, skolesammenslåinger
med mer. Initiativet kan også være et nyttig redskap i
en mobilisering for å ta tjenestene tilbake, mot sosial
dumping, eller mot private sugerør i kommunekassa (se
eksempel). Fra 2011 er det også mulig å samle
underskrifter elektronisk.

Eksempel: Innbyggerinitiativ mot sosial
dumping
På denne hjemmesida http://innbyggerinitiativ.origo.no/ vises
det hvordan man kan gjennomføre et innbyggerinitiativ mot
sosial dumping.Hjemmesiden har en enkel oppskrift på hvordan
man kan lage underskriftslister med mer. Eksempelvis kan man samle
underskrifter for å få følgende tekst behandlet
i kommunestyret: 

”Administrasjonen bes gå gjennom alle avtaler med
bemanningsbyråer og andre vikarer og påse at de ansatte
får betalt i henhold til gjeldende tariffavtale.
Administrasjonen bes avslutte samarbeidet med bemanningsselskap som
ikke betaler i henhold til ” Forskrift om lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
”.
Vår kommune skal i størst mulig grad bemanne
tjenestestedene med fast ansatt personale og faste
vikarer.” 

 

Innbyggerinitiativets
lovhjemmel
Kommuneloven fikk i 2003 et nytt kapittel
6A om innbyggerinitiativ. Den aktuelle paragrafen lyder:
Ǥ39a Innbyggerinitiativ

1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta
stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens
virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300
i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til
forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet.
Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som
treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av
forslaget.

3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i
løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke
settes frem på nytt før det er gått fire
år siden forslaget sist ble fremmet.

4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf
og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke
påklages med mindre dette følger av andre
regler.»

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.