Samhandlingsreformen

av | mai 31, 2011 | Helse og omsorg

Forslag til ny helse- og omsorgslov er til behandling i
Stortinget og komiteinnstillingen er varslet ferdig 9. juni. Over
558 sider beskrives fornuftige og gode samarbeidsløsninger
om godt pasientforløp, behandling nærmest mulig
pasienten og rett behandling til rett tid. Likevel er det lite nytt
her. Det viktigste nye er at kommuner skal betale for innbyggernes
bruk av sykehus, såkalt kommunalt medfinansieringsansvar.
Hvilke helsetjenester det skal gjelde for, skal avklares i en
forskrift senere. Omfanget av medfinansieringsansvaret er derfor
uklart. Ideen bak er imidlertid klar. Den er at kommuner vil bli
flinkere til å forebygge sykdom i befolkningen når
kommunen må betale for innbyggernes bruk av
sykehustjenester.

Med samhandlingsreformen får kommunen et helhetlig ansvar
for å ivareta innbyggernes helsetilbud. Kommunen har da tre
valgmuligheter. De kan ivareta oppgaven selv, kjøpe
tjenesten av spesialisthelsetjenesten eller fra en privat
helsetilbyder. Dette må kommunen ta stilling til i
forbindelse med avtalen med spesialisthelsetjenesten som hver
kommune får plikt til å inngå. Avtalen vil
omfatte hvilke helsetjenester kommunen skal kjøpe
av sykehuset og dermed også pris. Med en svært presset
kommuneøkonomi vil valget av hvilke helsetjenester som
kommunen vil utføre selv, lett bli et økonomisk
spørsmål. Erfaringene fra Helseforetaksreformen er at
viktige spørsmål som «hva har innbyggerne i kommunen
behov for, hva slags kompetanse har vi i kommunen og hva kan vi ta
faglig ansvar for», lett vil komme i bakgrunnen.

Selv om kommuner allerede nå har mulighet til å
kjøpe tjenester fra private, vil omfanget av private
helsetjenester sannsynligvis bli langt større framover.
Dette forsterkes av at den kommunale tilskuddsordningen for bygging
og drift av pleie- og omsorgsboliger nå er endret. Før
kunne kommunen bare inngå avtaler med ikke-kommersielle
aktører. Nå kan kommunen velge å inngå
OPS-avtaler (offentlig-privat samarbeid) også med
kommersielle aktører. Dette er enda en urovekkende endring i
retning av «den komplette bestiller-utfører modellen for
helsetjenester». Her skal staten bare eie sykehusbygningene, mens
kommunen skal bestille og finansiere tjenestene, og helseforetakene
skal levere tjenestene, som én av flere
leverandører. Modellen vil med andre ord fremme konkurranse,
privatisering og mer troverdige kontrakter for helsesektoren.

Alternativet kan være å avtale på sentralt,
regionalt eller lokalt nivå hva slags tjenester kommunen har
kompetanse til å håndtere selv, finansiere dem direkte
og så overlate de andre helsetjenestene til
spesialisthelsetjenesten. Da vil man kunne opprettholde
helsetjenestene i offentlig regi og unngå at kommuner av
økonomiske grunner velger å bruke private
aktører.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.