Kronikk: Ta tjenestene tilbake!


Ta tjenestene tilbake
ble trykket i  Dagsavisen
23.05.2011
Innlegget er underskrevet av Jan Davidsen, leder i
Fagforbundet, Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet,
Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Rigmor
Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen, John Leirvaag, leder i Norsk
Tjenestemannslag og Asbjørn Wahl, daglig leder i For
velferdsstaten.

I løpet av de siste årene har våre
myndigheter produsert en mengde regelverk og veiledere om hvordan
anbudsprosesser skal gjennomføres i det offentlige.
Anbudsbyråkratiet har nådd uante høyder. Den ene
institusjonen etter den andre opprettes for å informere om og
fremme konkurranseutsetting i det offentlige. I samme periode er
det ikke produsert en eneste veileder i hvordan det offentlige kan
organisere sine tjenester i egenregi, for eksempel uten å
komme i konflikt med regelverket til Verdens handelsorganisasjon
eller EU/EØS.

Mens de private leverandørene har fått egen hurtigfil
i rettssystemet, er det ikke opprettet noen klageorganer for
kommuner, offentlige institusjoner, enkeltpersoner eller
fagorganisasjoner som ønsker å ivareta fellesskapets
eller andre interesser i anbudsprosessene. Heller ikke finnes det
noen oversikt over det offentliges anbudskostnader, eller hva
oppfølgingen av de kommersielle aktørene koster.
Denne totale ensidigheten i å fremme konkurranse innen
offentlige tjenester er helt eksepsjonell. Slik lages det politikk,
og slik fremmes markedsorienteringen av det offentlige.

I NHO Service er de vel fornøyde med denne utviklingen.
Organisasjonen driver nemlig selv en omfattende kampanje for
å fremme interessene til sine medlemsbedrifter på dette
området. Det dreier seg da også om store penger.
Innkjøp av varer og tjenester til det offentlige utgjorde
ifølge Statistisk sentralbyrå om lag 350 milliarder
kroner i 2010. NHO Service sin næringslivsdirektør,
Petter Brubakk, har uttalt at «våre medlemsbedrifter
har et veldig sterkt ønske om å få slippe
til» (Dagsavisen,
5.5.2011)
.

For å vinne kampen om de offentlige millionene har NHO
Service produsert tvilsomme rapporter om hvor mye den enkelte
kommune kan spare ved konkurranseutsetting, anslag som så vel
KS som andre har stemplet som useriøse. Tallene brukes
likevel aktivt, særlig av Høyres og FrPs
lokalpolitikere, som blir skolert i dette av nettopp NHO Service.
De kommersielle aktørene vet dessuten å bruke sin
privilegerte stilling i anbudsprosessene. Klageorganet for
offentlige anskaffelser (KOFA) har mottatt mer enn 1 700 klagesaker
på sju år. 2/3 var ugrunnete og ble avvist, tapt, eller
løst på annen måte.

Denne situasjonen har skapt noe nært et anbudshysteri hos
statlige og kommunale myndigheter. Redselen for å
gjøre feil, eller bli dømt hos
EØS-klageorganet (ESA), i KOFA eller i EFTA-domstolen, har
blitt en farsott som åpenbart bidrar til å svekke det
politiske immunforsvaret. Resultatet har blitt at mange
lokalpolitikere føler seg usikre på om de i det hele
tatt tør å satse på egenregi – i frykt for
å komme på kant med regelverket. Dette på tross
av at det fortsatt er et stort handlingsrom for nettopp å
gjøre det. Man må bare sikre seg at man unngår
de fellene som ligger der som en følge av EUs stadig mer
omfattende regelverk.

Følgende fire punkter er retningsgivende for at det
offentlige kan yte tjenester i egenregi – og dermed ikke
være underlagt EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige
anskaffelser:
* Kontrollkravet: Det kreves samme kontroll med den aktuelle
virksomheten som med egne avdelinger. Derfor kan offentlig
selskapsorganisering være risikabelt.
* Omsetningskravet: Hovedparten av virksomheten må være
rettet mot det offentlige.
* Det må ikke være noen private eiere i
virksomheten.
* Det er lov å ta tilbake tjenester i offentlig regi, enten
etter kontraktsutløp, ved kontraktsbrudd, eller ved
oppkjøp, ekspropriering eller hjemfall.

De fire punktene oppsummerer dagens rettstilstand innen
EU/EØS, og det finnes etter hvert eksempler fra mange land
på at fellesskapet har tatt tilbake tjenester. Vinterens
Adecco-skandale, sammen med avdekkingen av systematiske lovbrudd og
grov utbytting av særlig utenlandsk arbeidskraft hos flere av
de profittdrevne, kommersielle aktørene, aktualiserte
nettopp behovet for å ta tjenester tilbake i offentlig
regi.

Den pågående kommersialiseringen av offentlige
tjenester medfører at offentligheten får mindre innsyn
i og kontroll med virksomheten, ettersom informasjon holdes
hemmelig av konkurransehensyn. Samtidig skjer det en omfordeling av
samfunnets ressurser fra fellesskapet til private interesser.
Gjennom de siste årene har vi derfor sett flere
enkeltindivider og familier slå seg opp som
mangemillionærer innen barnehager, barnevern, asylmottak og
eldreomsorg. I tillegg har en rekke multinasjonale selskaper gjort
sitt inntog i norske velferdstjenester. Flere av disse har eiere
registrert i skatteparadis. Slik unndrar de seg også skatt
til fellesskapet. Gradvis presser de ut lokale og ideelle
aktører.

Det finnes gode og demokratiske alternativer til kommersialiseringa
av det offentlige. Kvalitetsutvikling med egne ansatte, der man
bygger på de ansattes kompetanse, deres medvirkning,
engasjement og erfaringer, har vist seg å være veien
å gå. Så vel modellkommuneforsøk som
regjeringas kvalitetskommuneprogram viste det. Kvalitetskrav
må være hovedkriteriet for organiseringen av offentlige
tjenester – ikke høyest mulig avkastning. Det
handlingsrommet som fortsatt eksisterer for å drive i
offentlig egenregi, på tross av stadig flere direktiver og
internasjonale avtaler som fremmer marked og konkurranse, må
derfor utnyttes fullt ut.

Offentlig drift er ingen garanti for gode tjenester, men det er en
forutsetning for innsyn og kontroll med både virksomheten og
bruken av fellesskapets penger. Slik sikrer vi at formålet
blir å utvikle best mulig tjenester til innbyggerne, ikke
høyest mulig profitt til eierne. De politiske myndighetene
har ikke gitt oss noen veileder i dette. Det tar vi i For
velferdsstaten konsekvensen av. På Velferdskonferansen 2011
legger vi derfor fram vår egen veileder i hvordan det
offentlige kan drive sine tjenester i egenregi. I kommunevalgkampen
vil vi så utfordre politikerne til å ta i bruk denne
veilederen, ta tjenestene tilbake, holde de private
sugerørene unna de offentlige kassene, og i stedet fremme
kvalitetsutvikling med egne ansatte, brukere og innbyggere.

Se mer om For velferdsstatens hefte «Ta tjenestene
tilbake», som denne kronikken bygger på,
her
.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.