Kronikk: Privat barnehagedrift – fremdeles lønnsomt?

Av Clas Jostein Claussen ved Høgskolen i Oslo
Publisert i

Fagbladet 30.03.2011
, basert på For
velferdsstatens notat 2/2011 «Nytt finansieringssystem for barnehagene – Mer
penger til barna?»

Vedtaket må ses på som en erkjennelse
av at det tidligere regelverket ikke ivaretok dette godt nok. Men
det er tvilsomt at det nye regelverket vil ha tilsiktet
virkning.

Selv om kommunene ved innføring av rammefinansiering
motiveres til å begrense uttak av utbytte, vil store
tolkningsrom, nye smutthull og lav forvaltningskapasitet neppe gi
kommersielle aktører grunn til bekymring. Dessuten har den
kommersielle delen av sektoren så stor makt at både
lokale og sentrale myndigheter har begrenset handlingsrom.

Barnehagesatsingen har medført store
endringer. Kommersielle eiere har overtatt for ideelle
aktører og foreldredrevne barnehager, som i 2003 utgjorde 54
prosent av de private plassene. Andelen er nå 37 prosent.
Andelen som drives som aksjeselskap er fordoblet på fire
år, til 54.000 av landets 270.000 plasser. Også andelen
bedriftsplasser har steget kraftig. I 2005 utgjorde disse 10
prosent av de private; i 2009 var tallet 26 prosent, en vekst
på 18.500 plasser (SB, 2010).

De største aktørene ? Espira og Trygge barnehager
? har styrket sin stilling, og driver 16.500 plasser med en
omsetning på 2,1 milliarder kroner årlig. Samtidig har
vi fått flere mellomstore aktører. En konsekvens av
veksten i privat barnehagesektor er at barnehageeierne, via Private
Barnehagers Landsforbund (PBL), nå er en betydelig
maktfaktor, nasjonalt og lokalt. Private barnehager har i år
en omsetning på 20 milliarder kroner, og har kontroll over 46
prosent av landets barnehageplasser. I mange kommuner utgjør
de en så stor andel at de ved stengning kan lamme viktige
samfunnsfunksjoner, for eksempel i helse- og omsorgssektoren.

De private barnehagene vil likebehandles med de
kommunale. De offentlige tilskuddene til private barnehager
tilsvarer nå 88 prosent av de kommunales driftskostnader, og
om fire år vil de utgjøre 100 prosent. Samtidig er
lønns- og pensjonskostnadene ? og bemanningen ? vesentlig
lavere. Ettersom det nye regelverket ikke knesetter like
lønns- og arbeidsvilkår, vil det ved en 100 prosent
dekning i realiteten skje en forskjellsbehandling i de private
barnehagenes favør.

Det er også et tankekors at de private kan velge å
ta inn barn under ett år, samtidig som ettåringer, som
har rett til plass, blir stående uten dersom kommunen ikke
har nok plasser.

Regelverket åpner også for kvalitetsforskjeller.
Bedriftsbarnehager, finansiert av det offentlige, kan
«toppe» tilbudet med ekstra midler fra bedriften, uten
at dette gir lavere tilskudd. Av ukjente årsaker er gratis
plass i bedriftsbarnehage skattefritt.

Overføringene til private barnehager
skal som hovedregel skje på grunnlag av separate beregninger
av drifts- og kapital-/ administrasjonskostnader for kommunens
barnehager. Slike beregninger er kompliserte og må baseres
på skjønn. De må dokumenteres, og er gjenstand
for klagerett.

Dette vil binde opp saksbehandlingstid og gi økte
kostnader. Men også andre deler av regelverket vil
medføre utfordringer. Ett eksempel: Kommunen kan redusere
tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår
hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per
årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale
barnehager og (min utheving) eier av barnehagen hadde avsatt
urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for
egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen
(§6 i Forskrift om likeveldig behandling)!

Her står vurderings- og tolkningstemaer i kø, og
kriteriene for avkorting av tilskudd er så
«snille» at de kun er aktuelle for svært usmarte
eiere.

Under gitte forutsetninger kan kommunene
benytte nasjonale satser for å beregne tilskuddene. Disse
satsene vil være betydningsfulle referanser, ikke minst ved
klagesaker. Fastsetting av nasjonale satser blir derfor et viktig
mellomværende mellom sentrale myndigheter og PBL.

Etter det nye regelverket skal det gis separat tilskudd til
å dekke kapitalkostnader. I praksis vil de private
barnehagene få dekket avskrivninger og renter og avdrag
på lån, og i tillegg renter av egenkapital. Men det er
grunn til å merke seg at egenkapitalen nærmest
utelukkende er bygd opp med offentlige overføringer.

Ifølge Husbanken, der de fleste har lån, var
egenkapitalen (ved låneopptak) for barnehager bygd i perioden
1999?2009 ca fem prosent, og i 2009 to prosent. Ettersom
lånene er gitt med pant i barnehagene eller med kommunale
garantier, er egenkapital- og risikonivået lavt.

Regjeringen foreslo at verdier bygget opp ved
offentlige tilskudd og foreldrebetaling skulle tilbakeføres
til kommunene, utover avkastning på egenkapital. Forslaget
ble trukket etter sterke protester fra private aktører.

Nedbetaling av lån representerer store offentlige
overføringer til en privat interessegruppe. For barnehager
med husbanklån utgjorde avdrag og slike overføringer
325 millioner i 2010. Dette kommer i tillegg til det eierne tar ut
i godtgjøring, utgiftsdekning og lønn på
anstendig nivå.

For en barnehage med 50 plasser utgjør oppbyggingen av
slike verdier over en tiårsperiode 720.000 kr pr. år.
En grei ekstrainntekt både for aksjonærer og
enkeltpersoner. På barnas bekostning?

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.