Replikk: Furulunds kampanje

av | des 21, 2010 | Privatisering

Denne replikken stod på trykk i Sykepleien
15/2010.

Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service, kommenterte i forrige
utgave av Sykepleien min kronikk “Er fremtiden privat?”. Minst fire
påstander i hans innlegg bør ikke stå
uimotsagt. 

For det første skriver han at jeg snakker mot bedre
vitende når jeg hevder at omsorgssektoren privatiseres.
Nå skrev jeg ikke det, nettopp fordi jeg ikke ønsker
den evinnelige debatten med NHO Service der de hardnakket
påstår at konkurranseutsetting ikke er privatisering.
Derimot skrev jeg at ”NHO Service driver kampanje for å
øke andelen av private aktører i den norsk helse- og
omsorgssektor”. Det står jeg fullt og helt inne
for. 

Her kommer nemlig mitt andre ankepunkt. Furulund viser til NHO
Service sine analyser av dagens kommunale ressursbruk, og
påstår at disse synliggjør potensielle
innsparinger ved konkurranseutsetting. Jeg regner med at Furulund
her henviser til de ”Ressurs- og effektivitetsnotatene”
som NHO Service har promotert i kommune-Norge denne høsten.
Fagforbundet har gått grundig igjennom disse notatene, og
konkluderer med at de er gjennomgående useriøse og
baserer seg på en ”svært tilpasset bruk av tall,
statistikk og brukerundersøkelser” (Fagforbundnotatet
”Tenk på et tall!”). Notatene fra NHO Service er
kampanjemateriell, ikke seriøse bidrag til debatten om
kommunale tjenester eller offentlig pengebruk. 

Så til Furulund, med venner, sitt kampanjeslagord om
”bedre kvalitet til lavere pris”. I det nevnte notatet
henviser NHO Service til brukerundersøkelser fra Oslo, for
å underbygge påstanden om bedre kvalitet i de
kommersielle sykehjemmene. I disse undersøkelsene
understrekes det at svarprosenten er svært lav, og at det er
ledelsen ved det enkelte sykehjem som har valg ut de friskeste
pasientene til å svare. NHO Service unngår å
nevne dette i sitt notat. Interessant nok ber Furulund meg ta en
titt på Sintef-rapporten ”Eldreomsorg i Norge: Helt
utilstrekkelig – eller best i verden”. Det har jeg
gjort. Det burde ikke overraske noen at vi har et høyt
kostnadsnivå i Norge. Dessuten er jeg ikke sikker på om
det er negativt at Norge bruker mer penger på eldreomsorg enn
andre europeiske land. Derimot sier rapporten noe interessant om
kvalitet, nemlig at ”kompleksiteten i både
kvalitetsarbeidet og kvalitetsbegrepet gjør det vanskelig
å måle kvalitet i pleie- og
omsorgstjenestene”.[1]
 Etterretterlighet og kompleksitet står tydeligvis i
veien for Furulunds kampanje. 

For det fjerde hevder Furulund at mine påstander om
dårlige betingelser for lønn, pensjon og
arbeidsvilkår i de kommersielle omsorgsbedriftene
”faller på sin egen urimelighet”. Det er et
dristig utsagn i et blad som går ut til medlemmer av et
forbund som for få måneder siden streiket mot
”Pirat sektor”. Men det får stå for
Furulunds regning. De kommersielle omsorgsaktørene har fire
hovedmåter å få til den lavere prisen de skryter
av. 1) å kutte i personalkostnader som lønn, pensjon
og gode arbeidsbetingelser, 2) misbruk av tall og statistikk slik
at det fremstår som billigere, 3) strategisk
selskapsstrukturering for å skjule pengestrømmer og
privat fortjeneste og 4) salg av ekstratjenester (noe som
fører til at lommeboka faktisk får noe å si
på kvaliteten av tjenesten selv om tjenesten
”kun” er drevet av det private). 

Det er åpenbart utfordringer innen helse- og
omsorgssektoren i Norge, men å åpne sektoren for
kommersielle interesser er ikke løsningen. Et seriøst
samarbeid om kvalitetsutvikling med dem som vet hvor skoen trykker,
nemlig ansatte og brukere, er en mer bærekraftig og
fremtidsrettet vei å gå.

 


[1] ”Eldreomsorg i Norge: Helt
utilstrekkelig – eller best i verden” (side 173)

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.