Kronikk: Er fremtiden privat?

av | okt 19, 2010 | Privatisering

Publisert i Sykepleien 12/2010 og på sykepleien.no 18.10.2010
Av Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten

Fredag den 13. august 2010 var forsiden av Dagsavisen dekket av
overskriften «Framtida er privat». Avisa meldte at 3 av
4 ordførere var positive til konkurranseutsetting. 18.
september meldte Fredriksstad Blad at Fredrikstad kommune kunne
spare 100 000 kroner per sykehjemsplass gjennom å
konkurranseutsette driften. Begge presseoppslagene var basert
på tall presentert av NHO Service. 

Kampanje
Listen av slike oppslag er etter
hvert blitt lang. NHO Service driver kampanje for å
øke andelen av private aktører i den norsk helse- og
omsorgssektor.

De nye, kommersielle aktørene har fortjeneste som mål.
Pengene tjener de gjennom å kutte i personalutgifter, og ved
å unndra seg beskatning gjennom strategisk
selskapsstrukturering og etablering i skatteparadis.

Konsekvensene for samfunnet som helhet og for de ansatte, snakker
NHO Service derimot lite om. Resultatene av NHOs
spørreundersøkelser og vinningsprofetier er
svært tvilsomme. Det skal visstnok være «fokus
på driftsutvikling», «bruke ressursene
kostnadseffektivt», «spesialisering» og
«omstillingsdyktighet» som er de kommersielle
aktørenes konkurransefortrinn. Sannheten er at dersom man
skal «effektivisere» helse- og omsorgstjenester, er det
enkleste å kutte i utgifter til lønn, pensjon og
bemanning. At lønningene er lavere i de kommersielle
selskapene ble eksempelvis bevist under sykepleierstreiken mot
Pirat-sektor i vinter.

Velferdsstatens kjernetjenester er arbeidsintensive, vi kan ikke
effektivisere oss ut av den tiden det tar å gi skikkelig
helsetilbud og pleie. Telemarksforskning, som på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet studerte kostnadsforskjeller i
barnehagesektoren, beregnet at i barnehagene er 80 prosent av
kostnadene personalkostnader. De konkluderer sin rapport med at:
«Det viktigste man oppnår ved å privatisere
sektoren, er å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden
og lønnsnivået i sektoren.»
Det er godt grunnlag for å tro at denne konklusjonen er
overførbar til andre arbeidsintensive tjenester innen helse-
og omsorg.

Helsekroner til skatteparadis
I For
velferdsstatens nye studiehefte, «Private sugerør i
fellesskapets kasser», har vi undersøkt de
kommersielle selskapene litt nøyere. Heftet gir kunnskap og
eksempler på hvordan de kommersielle selskapene
overfører verdier fra fellesskapets kasser gjennom å
tvinge personalkostnadene nedover, eller ved å drive
strategisk selskapsstrukturering for å unngå innsyn,
utnytte markeder og unndra seg skatt.

Teres medical group, etablert i 2007, er blant selskapene vi
undersøker. Det er Norges største sammenslutning av
private sykehus og kirurgiske klinikker. De driver Nobel Clinic og
Colosseumklinikken i Oslo og Stavanger, Drammen Private Sykehus,
Tønsberg Privatklinikk, Sørlandsparken
Spesialistsenter (tidl. Sørlandsparken Plastikkirurgi),
Bergen kirurgiske sykehus, Klinikk Bergen, Klinikk Stokkan,
Rosenborgklinikken, Teres Klinikken Bodø og Tromsø
Private Sykehus.

Største eier i Teres medical group, med 46 prosent, er FSN
Capital Limited Partnership II. Dette er et rent
investeringsselskap, altså et selskap hvis eneste
formål er å plassere kapital der det er gode
forventninger om fortjeneste. FSN Capital Limited Partnership II er
registrert i skatteparadiset Jersey, der selskaper i tillegg til
lav skatt også kan nekte offentligheten innsyn i selskapets
årsrapporter og eierskapsstrukturer. Dette fikk Bergens
Tidende erfare da de ble nektet innsyn i FSN Capital Limited
Partnership II sine regnskaper under arbeidet med saken
«Norske helsekroner til skatteparadis» (BT
01.10.2009).

Det vanlige
Teres medical group er ikke unik
i sitt slag. Den andre store aktøren innen private sykehus
og allmennlegetjenester, Aleris Helse AS, er datterselskap av
Aleris AS, som også driver med barnevern, psykisk helse og
eldreomsorg i Norge.

Aleris AS eies av internasjonal finanskapital. Det svenske
morselskapet Aleris Holding AB ble sommeren 2010 solgt fra
investeringsselskapet EQT III (registrert i Guernsey) til et annet
investeringsselskap, Investor, for 4,4 milliarder svenske kroner.
Investor er et av den svenske finansfamilien Wallenbergs viktigste
selskaper. Selskapets finansdirektør sa allerede i 2000 at
selskapet benytter seg av strategiske plasseringer i skatteparadis
som Guernsey og Sveits.

Alle de kommersielle driverne av konkurranseutsatte sykehjem i
Oslo, Carema Omsorg AS, Attendo Care AS, Norlandia Omsorg AS,
Aleris Omsorg AS og Adecco Helse AS, eies delvis av internasjonale
investeringsselskaper med registrering i skatteparadis. Disse
selskapene er altså ikke unntakene. De utgjør derimot
hovedstammen av de private aktørene innen helse- og
omsorgssektoren. Og det er disse selskapene som NHO Service
ønsker at skal vokse i Norge.

Uten innsyn
Problemene med skatteparadis er
blant annet beskrevet av Kapitalfluktutvalget i Norsk Offentlig
Utredning (2009:19). Skattekonkurranse fører til at land med
en stor offentlig sektor må kutte dramatisk i sitt
velferdstilbud. Slik skattekonkurranse hindrer kapitalbeskatning,
og skattebyrden blir ulikt fordelt ved at kapitaleiere betaler
relativt sett en mindre og lønnsmottakere en høyere
andel av skattene. Norske foretaksdata tyder på
overskuddsflytting til skatteparadis gjennom manipulering av
internpriser. Nettostrømmen ut av Norge kan være i
størrelsesorden 30 prosent av skatteinngangen fra disse
selskapene. I tillegg til skatteproblemene, utfordrer disse
selskapenes registrering i skatteparadis offentlighetens innsyn,
oversikt og kontroll med offentlige midler.

Den rødgrønne regjeringen stoppet etableringen av
flere privatsykehus i Norge, men de stoppet ikke utviklingen mot at
de offentlige sykehusene anbudsutsetter eller konkurranseutsetter
deler av sine oppgaver til private sykehus eller private
spesialister. Tvert imot, organisering og bunnlinjetenkningen
tvinger helseforetakene til å tenke ensidig på
kostnader. Den største av Norges fem helseregioner, Helse
Sør-Øst, har avtaler med private
tjenesteleverandører for en årlig verdi av 3,5
milliarder kroner.

Det ser heller ikke ut til at den rødgrønne
regjeringen er særlig oppmerksomme på den store
kreativiteten hos de kommersielle aktørene når det
gjelder å velge de best betalte helsetjenestene, minimere
skattebetaling og unndra seg offentlig innsyn.

Om vi ikke klarer å skape sterke allianser som ønsker
et helhetlig offentlig tjenestetilbud til innbyggerne, kan Furulund
få rett i sin beskrivelse om «pragmatiske»
politikere. Daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl,
skriver i forordet til vårt nye hefte om den historiske
bakgrunnen for sterke offentlige velferdsordninger: Velferdsstatens
kjernetjenester skulle skjermes mot kapitalinteressenes snevre
profittjakt og styrke den demokratiske styringen av samfunnet. Slik
fikk vi en stor, og voksende, sektor i samfunnet som dempet
konkurransepresset og fungerte som et korrektiv med hensyn til
lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. De offentlige
velferdsordningene skulle først og fremst tilfredsstille
grunnleggende behov hos befolkningen – ikke være
underlagt markedets profittvang.

Dårligere på sikt
For
velferdsstaten ønsker å bidra til en erfarings- og
kunnskapsbasert debatt om konsekvensene av kommersielle
aktører i velferdsstaten.Retoriske påstander om
«effektiv ressursutnyttelse»og
«innovasjon», skal møtes med fakta og
erfaringer. Disse viser at denne effektiviseringen og innovasjonen
går på bekostning av fellesskapet gjennom private uttak
av fellesskapets verdier og reduserer kvalitet for brukerne. Det
går også utover de ansatte som ikke får anledning
til å fylle sine samfunnsoppdrag fordi deres
arbeidssituasjon, lønns- og pensjonsbetingelser stadig
forverres. På lang sikt kommer ekstraregningen til
fellesskapet gjennom lønnsdumping, økt ulikhet og
brutalisering innen denne delen av arbeidslivet.

For velferdsstaten støtter alt arbeid mot kommersielle
aktører i velferdsstaten, og dermed også sykepleierne
sin kamp mot NHO Service for like lønns- og
arbeidsvilkår. I tillegg til å arbeide for harmoniserte
lønns- og arbeidsvilkår, mener vi det trengs et arbeid
for å styrke de offentlige tjenestene og et lovverk for
offentlige velferdstjenester som stanser overføringen av
fellesskapets verdier til private hender. Slike reguleringer finnes
allerede i norsk lovverk gjennom Privatskoleloven. Dette bør
videreutvikles og overføres til andre velferdssektorer.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.