Den rødgrønne regjeringa omgjorde
utdanningsminister Kristin Clemets privatskolelov straks den
overtok i 2005. Argumentasjonen var klar: Kommersielle
aktørers formål er å tjene penger. Det er ikke
forenlig med fellesskolens målsetting.
Når regjeringa nå kommer med
et høringsforslag som inkluderer en begrensning av
profittuttak i barnehagesektoren og en
evaluering av barnevernsreformen, er det positive tegn. Men det
er fortsatt langt unna et prinsipielt oppgjør med
kommersielle aktører og private sugerør i offentlige
kasser. I tilegg til at skattepenger går til private
lommebøker framfor til fellesskapet, fører disse
selskapene til et press på lønns-, pensjons- og
arbeidsvilkår for de ansatte. De kommersielle
aktørenes konkurransefortrinn er drastisk reduksjon i
pensjoner, lavere bemanning, ofte mindre lønn, midlertidige
ansettelser og innleid arbeidskraft. Dette burde bekymre ei
rødgrønn regjering.
Hvorfor tar ikke regjeringa nå et ordentlig oppgjør
med private profittinstitusjoner innen barnehager og barnevern,
slik representanter fra regjeringspartiene lovte oss på
Velferdskonferansen 2009. De kommersielle selskapene må fases
ut av velferden, og det må innføres et forbud mot
privat profittuttak. Regjeringa kan ta utgangspunkt i sine egne
argumenter mot den forrige regjeringas privatskolelov og de
reguleringer den har innført for skolesektoren.
For en oversikt over de største kommersielle
aktørene i barnehagesektoren, samt forskning, mediesaker og
debatter om profittuttak, se For velferdsstatens ressursside
om profittuttak og kommersielle aktører i
barnehagesektoren. For et innblikk i liknende problemstillinger
i barnevernet se FO-bladet Fontene sin prisbelønte
artikkelserie om velferdsstaten som marked og For
velferdsstaten ressursside
om konkurranseutsetting og kommersielle selskaper i
barnevernet.
Saken er hentet fra For
velferdsstatens nyhetsbrev 5/2010