Nyhetsbrev 5/2010

av | mai 14, 2010 | Nyhetsbrev

For velferdsstatens femte nyhetsbrev i 2010 ble sendt ut 31.mai. Sakene er Velferdskonferansen, omorganisering av statlig infrastruktur, profittinstitusjoner i velferdsstaten og brutalisering av arbeidslivet.

Innhold:

1. Velferdskonferansen 2010: Hva er rødgrønn velferdspolitikk?

2. Fra etat til konsern

3. Privat profitt på barnevelferd

4. Brutalisering i arbeidslivet?

5. Nye saker fra www.velferdsstaten.no

 

1. VELFERDSKONFERANSEN 2010: HVA ER RØDGRØNN VELFERDSPOLITIKK?

Fornøyd? Irritert? Forbanna? Eller full av gode forslag? Hva mener DU om velferdspolitikken? På Velferdskonferansen 2010 stiller de tre rødgrønne partiene med sine parlamentariske ledere til debatt om velferdspolitikk. Vi samler nå innspill til hvilke temaer og utfordringer som bør stå sentralt under denne debatten. Helga Pedersen mener at byråkrati er en av velferdsstatens store utfordringer, og Bård Vegar Solhjell sier de rødgrønne mangler ideer. Hva mener du? Send inn ditt forslag til tema eller en direkte utfordring til debattantene her.

Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13.-14. september i Oslo. Programinnledere og informasjon finnes på konferansesidene. Du kan også gå direkte til påmelding. Det er viktig at så mange som mulig melder seg på før sommeren!

 

2. FRA ETAT TIL KONSERN

Sist vinter var mediene spekket med oppslag om togkaos og strømpriser. Dessverre hadde få av nyhetsinnslagene et lengre perspektiv enn det dagsaktuelle. Det faktum at styringen og eierskapet i norsk infrastruktur er totalt endret siden 1970-tallet, fikk bemerkelsesverdig liten oppmerksomhet.

Ved inngangen til 1970-tallet var telesektoren, jernbanen og den statlige elektrisitetssektoren direkte statlig eid gjennom en enhetlig etatsstruktur organisert etter byråkratiske og regelbaserte styringsprinsipper. I dag er sektorene fragmentert, delvis konkurranseutsatt, delvis privatisert, delvis skilt ut og solgt, mens ”kjernevirksomheten” er organisert i målstyrte, divisjonerte aksjekonsern. Bak de mest kjente reformene, som Energiloven fra 1990, selskapifiseringen og oppsplittingen av NSB og delprivatiseringen av Telenor, finnes et mangfold av mindre kjente reformer. Disse reformene, ofte fordekt som interne, er avgjørende for å forstå hvordan styrings- og eierskapsstrukturene gradvis, men nærmest totalt, ble endret. Kan noe av vinterens kaos skrive seg tilbake til dette? Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten, skrev sin mastergradsoppgave om dette temaet. Hun oppsummerte de viktigste konklusjonene i en kronikk (Klassekampen 10.5.2010) som dere kan lese her.

 

3. PRIVAT PROFITT PÅ BARNEVELFERD

Det er lov å ta ut privat profitt på barnevelferd i Norge. Verken innen barnevern eller barnehager er det begrensninger på kommersielle aktører eller privat profittuttak, slik det er for grunnskole og videregående utdanning. Den rødgrønne regjeringa omgjorde utdanningsminister Kristin Clemets privatskolelov straks den overtok i 2005. Argumentasjonen var klar: Kommersielle aktørers formål er å tjene penger. Det er ikke forenlig med fellesskolens målsetting.

Når regjeringa nå kommer med et høringsforslag som inkluderer en begrensning av profittuttak i barnehagesektoren og en evaluering av barnevernsreformen, er det positive tegn. Men det er fortsatt langt unna et prinsipielt oppgjør med kommersielle aktører og private sugerør i offentlige kasser. I tilegg til at skattepenger går til private lommebøker framfor til fellesskapet, fører disse selskapene til et press på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte. De kommersielle aktørenes konkurransefortrinn er drastisk reduksjon i pensjoner, lavere bemanning, ofte mindre lønn, midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft. Dette burde bekymre ei rødgrønn regjering.

Hvorfor tar ikke regjeringa nå et ordentlig oppgjør med private profittinstitusjoner innen barnehager og barnevern, slik representanter fra regjeringspartiene lovte oss på Velferdskonferansen 2009. De kommersielle selskapene må fases ut av velferden, og det må innføres et forbud mot privat profittuttak. Regjeringa kan ta utgangspunkt i sine egne argumenter mot den forrige regjeringas privatskolelov og de reguleringer den har innført for skolesektoren.

For en oversikt over de største kommersielle aktørene i barnehagesektoren, samt forskning, mediesaker og debatter om profittuttak, se For velferdsstatens ressursside om profittuttak og kommersielle aktører i barnehagesektoren. For et innblikk i liknende problemstillinger i barnevernet se FO-bladet Fontene sin prisbelønte artikkelserie om velferdsstaten som marked.

 

4. BRUTALISERING I ARBEIDSLIVET?

Mens mange arbeidstakere er oppgitte over og opplever resultatene av en brutalisering i store deler av arbeidslivet, så er mange arbeidsgivere og deres organisasjoner mer opptatt av å bli kvitt uttrykket. Det foregår ikke noen brutalisering, sier de. Arbeidslivet har aldri vært så bra som nå. Gjennom en SINTEF-rapport prøvde NHO allerede i 2002 å påvise at det ikke foregikk noen brutalisering. Rapporten ble imidlertid slaktet av arbeidslivsforskere og lagt bort. Nå gjør den NHO-finansierte tankesmia Civita et nytt forsøk på å avlive det filosofen Lars Fr. H. Svendsen kaller ”brutaliseringsmyten”. Heller ikke denne gangen er imidlertid forsøket særlig vellykket.

For arbeidstakere som opplever utryggheten i stadig nye runder med konkurranseutsetting, som får flere kvadratmeter å gjøre rent på kortere tid i renholdsbransjen, som påføres delte skift med lange ubetalte opphold på stasjoneringsstedene midt på dagen innen kollektivtrafikken, som får flere rom å ordne pr. dag på hotellene, som opplever økt arbeidsintensitet gjennom nedbemanning og kortere tidsfrister, som må takle stadig mer krevende og hyppige omstillinger, ja, så framstår ikke brutalisering som et fremmedord. At det samtidig er en del arbeidstakere, særlig blant velutdannete sjikt, som har spennende og utviklende jobber, endrer ikke på dette bildet. Det bare understreker at forskjellene øker også på dette området, som på så mange andre områder under markedsliberalismen.

Les bidragene fra og debatten mellom Lars Fr. H. Svendsen og Asbjørn Wahl her (og du få begge sider best presentert her, ettersom Aftenposten gir Civita langt mer spalteplass enn For velferdsstaten).

 

5. NYE SAKER FRA WWW.VELFERDSSTATEN.NO

For velferdsstatens fortsetter utviklingen av våre nettsider. Vi lager både egne saker, oppsummerer debatter og legger ut lenker til andres arbeid. Her er noen smakebiter fra siste måned:

Oppvask i KS om Kvalitetskommuneprogrammet (Sak om KS-styrets respons på KS-direktør Sigrun Vågengs forsøk på å redusere Kvalitetskommuneprogrammet til et program for redusert sykefravær.)

Daniel Suhonen til Velferdskonferansen (Presentasjon av den svenske sosialdemokraten Daniel Suhonen som skal delta på åpningssesjonen av Velferdskonferansen 2010.)

Forretningsmessige sykehusforetak svekker demokratisk kontroll (Artikkel fra Norsk Sykepleierforbund i Hordaland om Fanny Voldnes sin kritikk av organisering, styring og økonomi i sykehusforetakene.)

Statoil uten styring? (Sak om kritikken av regjeringens holdning til statlig eierskapsstyring av Statoil.)

Rasering av yrkesrettet attføring? (Kronikk om situasjonen for yrkesrettet attføring. Av Trygve Baltzersen, NTL-tillitsvalgt i NAV, trykt i avisa Klassekampen 11.5.2010.)

Fortsetter Kleppa kampen for private samferdselsløsninger? (Sak om debatten om offentlig privat samarbeid og samferdselsminister Kleppas forslag om å utrede ”nye” finansieringsformer.)

———————————————————————-

———————————————————————-

 

Med hilsen

 

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

 

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Helene Bank

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Linn Herning

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.