Velferdskonferansen 2010 –
Vår velferdspolitikk
Den norske velferdsstaten er et resultat av årtiers kamp
for å fremme fellesskapsinteressene på bekostning av
sterke økonomiske interesser i
samfunnet. Velferdsstaten bidro til å utjevne
forskjeller og har hatt som mål å gi like/universelle
rettigheter til sentrale samfunnsgoder som helse, utdanning og
sosiale ytelser. En høyt utviklet velferdsstat er resultat
av omfattende samfunnsmessige kamper.
Gjennom de siste tiårene har vi imidlertid opplevd at de
krefter som arbeider for å svekke og undergrave
velferdsstatens landevinninger, har styrket seg og gått
på offensiven. Omfattende avregulering av markedene
utgjør en sentral del av denne utviklingen.
Fellesskapsløsninger har blitt undergravd, velferdsordninger
markedsrettet og privatisert. Markedet erobrer stadig flere
områder i samfunnet.
Det folkelige frihetsbegrep, som dreide seg om frihet fra
undertrykking og utbytting, frihet fra nød, frihet til
å uttrykke seg og delta i samfunnets demokratiske styring,
har i stor grad blitt erobret av andre samfunnsinteresser. Dermed
har det blitt til en kamp for frihet for kapitalen til å
bevege seg dit den vil, når den vil, for å investere i
hva den vil – frihet til å velge mellom ulike tilbud
på markedet – frihet til å velge vekk
fellesskapsløsninger heller enn å sikre gode tilbud og
høy kvalitet til alle – frihet til å lage marked
av fellesgodene.
Mistillitsstyring som river ned velferd
Et
ledd i kapitalkreftenes offensiv er at privat sektors styrings- og
ledelsesprinsipper også tas i bruk i offentlig sektor –
i form av den styringsideologien som blir kalt New Public
Management (NPM). Konkurransetenkning blir rådende. Det
hele baserer seg på et forkvaklet menneskesyn som sier at
folk kun følger snevre, økonomiske egeninteresser, og
at de ikke yter sitt beste dersom de ikke er underlagt konkurranse
og kontroll. Resultatet blir mistillit satt i system – med
økende kontroll ovenfra og snever målstyring.
Bestiller/utfører-modeller, lokale lønnsforskjeller
som styringsinstrumenter, angrep på arbeidsmiljølov,
sosialstønad under fattigdomsgrensen og brutalisering i
arbeidslivet er resultat av denne konkurranse- og
mistillitsstyringen.
Dette undergraver samarbeid og felles, faglig utvikling, svekker
inkludering og samarbeid, likhet og likeverdighet, som har
vært viktige kjennetegn for offentlig sektor. Dermed hindres
også de ansatte i å gi tilpassete løsninger og
høy kvalitet til innbyggerne. Det er ikke vanskelig å
forstå hvordan arbeids- og samfunnslivet brutaliseres under
et slik menneskesyn, og at resultatet blir utstøting og
økte sosiale utgifter.
Nye utfordringer
Samtidig står vi
også overfor en rekke nye utfordringer. Det skjer omfattende
endringer i yrkes- og næringsstruktur, befolkningsstruktur,
helsetilstand og behandlingsmuligheter, nye teknologiske muligheter
og løsninger. Alt dette krever nye tilnærminger,
endringer og videreutvikling av velferdsstaten.
Vi opplever også at jordas evne til å bære
vårt forbruk og våre utslipp holder på å
overskride alle grenser. Menneskets innvirkning på
miljø og klima utgjør en ny risiko for framtidige
generasjoner. Det økonomiske frisleppet, hemningsløs
finansspekulasjon, kapitalens innebygde krav om stadig
større avkastning holder på å ødelegge
både det realøkonomiske grunnlaget, samfunnets
styringsevne og naturens bæreevne.
Alle disse nye utfordringene krever sterkere folkelig
innflytelse, nytenkning, kreativitet og bruk av alle samfunnets
ressurser. Dagens kriser skaper ikke bare omfattende problemer, men
også nye muligheter. Det krever samarbeid framfor
konkurranse, allianser framfor oppsplitting. Avgjørende er
det at vi tar vare på vesentlige erfaringer fra utviklingen
av velferdsstaten, som universelle tjenester, fordeling av velstand
og makt, demokratisk styring og kontroll med
markedskreftene.
Vår velferdspolitikk
Under skiftende
regjeringer har vi erfart at det grunnleggende menneskesynet,
mistilliten til innbyggernes og de ansattes intensjoner, med
påfølgende byråkratisering, kontroll og
sentralisering, har fortsatt uten store variasjoner.
Markedskreftene har vært for sterke og de folkelige kreftene
har tapt terreng.
Derfor setter vi oss store mål for Velferdskonferansen
2010. Vi skal utvikle Vår velferdspolitikk. Vi skal
utfordre menneskesynet i markedssamfunnet. Vi skal se på
ulike sektorer og finne grep som er viktige for å møte
de nye utfordringene. Samtidig skal vi se på fellesnevnere
som gjør at vi kan jobbe sammen og støtte hverandre i
kampen for å styrke demokratisk styring og kontroll på
bekostning av markedskreftenes snevre lønnsomhetsmål.
Det mistillitsregimet som ligger innebygd i New Public Management
demotiverer og skaper motstand, mens deltakelse, medvirkning og
innflytelse fremmer stolthet, verdighet og ansvar.
Menneskesynet i Vår velferdspolitikk baserer seg
på at mennesket er sosialt og solidarisk, at menneskene er
avhengige av hverandre og vokser på samarbeid, og at
når folkelige bevegelser vinner makt organiserer de samfunn
solidarisk.
Elementene i Vår velferdspolitikk baserer seg
på:
- -Samarbeid i stedet for konkurranse.
- -Tillit i stedet for mistenkeliggjøring.
- -Arbeidslivet må tilpasses menneskets behov – og
ikke omvendt. - -De ansattes kompetanse og brukernes behov må styre
utviklingsprosessene. - -Omfattende forsøk med deltakende budsjettering og
direkte demokrati. - -Radikal omfordeling gjennom skatter, trygder og universelle
velferdsordninger. - -Markedskrefter og privatøkonomiske interesser må
holdes unna velferden. - -Styringsmål som legger vekt på kvalitet.
- -Strukturreformer for å styrke den demokratiske styringen
av økonomien. - -En skånsom redningsaksjon for virksomheter allerede er
rammet av NPM.
Vi inviterer kurs- og foredragsholdere fra inn- og utland. Vi
skal lære av andres erfaringer, og vi skal legge grunnlag for
samarbeid på tvers av sektorer, på tvers av kommune-,
fylkes- og landegrenser. Vi skal legge grunnlag for en mobilisering
for Vår velferdspolitikk.
