Tor Halvorsen er førsteamanuensis ved Institutt
for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i
Bergen.
Artikkelen ble først publisert i temaheftet
«Utdanning – venstre om» som var en del av SVs
prosjekt Verden til venstre. Heftet i sin
helhet kan bestilles på prosjektets hjemmesider.
Globalisering av kunnskap og det globale
kunnskapssamfunnet (hele artikkelen)
Uttdrag:
«I 2008 er det ti år siden UNESCO arrangerte den
første og til nå eneste verdenskonferansen om
høgre utdanning. I løpet av disse ti årene har
kunnskap, høgre utdanning og forskning blitt ett hovedtema i
debatten om globalisering. UNESCO har i særlig grad fokuset
på det globale kunnskapssamfunnets kulturelle mangfold og
på de mange måtene som kunnskap kan utvikles,
formaliseres og brukes.
Også andre multinasjonale organisasjoner, for eksempel
OECD, Verdensbanken og WTO/GATS er opptatt av kunnskapens
globalisering. Innen disse organisasjonene fremmes ikke bare bruken
av kunnskap for økonomisk ekspansjon. De også opptatt
av hvordan kunnskap selv kan bli del av en økonomi, en
tjenesteøkonomi, der en kjøper og selger
kunnskapsprodukt av ulike slag. I den globaliserte
kunnskapsøkonomien er det i dag vanlig å hevde at det
bare er de økonomiske aktørene som klarer å ta
i bruk den beste kunnskapen, utnytte forskningen og stadig fornye
sine innovasjons- og læringsevne som vil lykkes. Det blir
imidlertid også stadig mer vanlig å hevde at dette
fordrer en kopling til et høgre utdannings- og
forskningssystem som selv er preget av den samme innovasjons- og
konkurransesituasjonen. Derfor bør også den
høgre utdannings- og forskningssektoren bli mest mulig
integrert i og en sektor innenfor markedsøkonomien, det vil
si drevet fram av et marked for utdanningstjenester.
På tross av den store oppslutning om UNESCOs
verdenskonferanse er det denne kunnskapsøkonomi-
diskursen, i hovedsak fremmet av OECD/GATS/Verdensbanken, som er
rådende innen den globale debatten. Spørsmålet
de stiller er hvor langt en kan gå i konkurranseorienteringen
og privatiseringen av kunnskapsinstitusjonene og
institusjonaliseringen av kunnskapens varekarakter?»
