Nyhetsbrev 5/2009

av | nov 14, 2009 | Nyhetsbrev

For velferdssstatens nyhetsbrev 05/09.

Innhold:
1. Kampen mot fattigdom
2. Nye redskaper mot New Public Management
3. Rogalandskonferansen 2009: Fra ord til handling
4. Soria Moria II: Gode intensjoner, men mindre forpliktende
5. Utdanningsforbundet mot marknadsorienterte styringsideologier
6. Sykelønn og uføretrygd under økt press?

———————————————————————-

1. KAMPEN MOT FATTIGDOM

Livsoppholdssatsen i sosialhjelpen må rettighetsfestes og gjøres lik over hele landet
– på et lovfestet minstenivå i samsvar med SIFOs forskningsbaserte satser.

Dette er kravet i et fattigdomsopprop som ble oversendt de rødgrønne partiene da de i høst forhandlet fram den nye Soria Moria-erklæringa. 33 organisasjoner med til sammen om lag 750.000 medlemmer sto bak oppropet. For velferdsstaten, sammen med Fellesorganisasjonen og Velferdsalliansen har laget et bakgrunnsdokument, der fattigdommen forklares og argumentene utdypes.

Til tross for at fattigdom har vært et sentralt tema i de siste valgkampene, er flere hundre tusen mennesker her i landet fattige – blant dem svært mange barn. I oppropet fokuseres det på dem som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Også disse må sikres midler til livsopphold som gir et verdig liv. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) beregner årlig hva som er et minimumsnivå for ulike typer husholdninger. I dagens system er det opp til den enkelte kommune å fastsette nivået på sosialhjelpen. Regjeringa går kun ut med en rådgivende sats, og selv om denne ligger godt under SIFOs satser, opererer halvparten av kommunene med satser som til og med ligger under denne.

I arbeidslinje-politikken påstås det at dersom stønadene er for gode, vil ikke folk jobbe – altså et markedsliberalistisk menneskesyn. Det er dette som i stor grad også skjuler seg bak slagordet om at det skal lønne seg å jobbe: Du skal straffes økonomisk dersom du ikke kan delta i arbeidslivet. Dette blir så et argument for å holde så vel sosialhjelp som andre sosiale stønader på et minimum. Erfaringer fra inn- og utland viser imidlertid at sjansen for å komme i arbeid øker når stønadene øker. Dette tilsier at vi i kampen mot fattigdom også må ta et oppgjør med viktige deler av arbeidslinje-ideologien. For velferdsstaten vil følge opp og styrke arbeidet for å presse fram en endring på dette området.

———————————————————————-

2. NYE REDSKAPER MOT NEW PUBLIC MANAGEMENT

Kampen mot de markedsorienterte New Public Management-modellene (NPM) for organisering av offentlig sektor har økt sterkt i styrke det siste året. Velferdskonferansen 2009 var en viktig milepæl for en samordning og videreutvikling av denne motstanden. Nå har For velferdsstaten produsert to nye, viktige redskaper i denne kampen – heftet «Når tall blir politikk» samt et særtrykk av en rekke artikler om NPM som har stått i Klassekampen det siste halvåret (bestill her).

Heftet presenterer en grunnleggende kritikk av NPM. Dessuten inneholder det en grundig gjennomgang av de markedsorienterte regnskapssystemene som Finansdepartementets Senter for offentlig økonomistyring (SSØ) arbeider aktivt for å innføre i offentlige virksomheter. Den rødgrønne regjeringen har fastslått at statlig sektor skal beholde sin egen regnskapsmodell. Så lenge den markedsorienterte modellen likevel opprettholdes som et såkalt frivillig tilbud til de statlige virksomhetene, undergraves imidlertid dette standpunktet effektivt.

Særtrykket fra Klassekampen inneholder en bred dokumentasjon av NPM-reformene i Norge de siste årene. I tillegg gjengir det en omfattende debatt om NPM gjennom en rekke kronikker fra sentrale aktører. Rollen til SSØ gjøres også til gjenstand for bred debatt.

I tillegg til de to heftene (som begge er gratis) tilbyr For velferdsstaten også foredrag og ytterligere informasjon om NPM til organisasjoner, foreninger og institusjoner som ønsker å vite mer og eventuelt engasjere seg (kontakt oss).

———————————————————————-

3. ROGALANDSKONFERANSEN 2009: FRA ORD TIL HANDLING

I slutten av oktober ble Rogalandskonferansen 2009 gjennomført i Stavanger, organisert av LO i Stavanger og LO Kommune i Rogaland. Blant temaene var situasjonen etter valget og den nye regjeringserklæringen. Konferansen mente at det nå er vesentlig at det bygges opp et press nedenfra for å påvirke regjeringa til en mer offensiv reformpolitikk. Mange av formuleringene som peker i riktig retning i Soria Moria II er relativt rundt og uforpliktende formulert. Bare fagbevegelsen med alliansepartnere kan bidra til å fylle disse formuleringene med innhold.

I en enstemmig uttalelse oppfordret konferansen LO-avdelingene i Stavanger, Oslo og Trondheim til å ta initiativ til en prosess der de aktuelle punktene i regjeringserklæringen konkretiseres og utdypes. Deretter ble det oppfordret til at det inviteres til en landsomfattende konferanse for å konsolidere og samordne presset for en videreføring av en ‘ny politisk kurs’.

I uttalelsen ble det i stikkords form listet opp en rekke områder der formuleringene i Soria Moria II bør konkretiseres, utdypes og styrkes. Målet er at det skal skje i den kommende prosessen, der større deler av fagbevegelsen blir engasjert.

———————————————————————-

4. SORIA MORIA II: GODE INTENSJONER, MEN MINDRE FORPLIKTENDE

Den rødgrønne regjeringas nye plattform, Soria Moria II, er noe mindre ambisiøs enn den forrige når det gjelder å stake ut en ny politisk kurs. Mange formuleringer peker i riktig retning, men med relativt runde formuleringer. I stedet for konkrete, tallfestede løfter, heter det flere steder at man skal øke, styrke, vurdere, utrede osv., slik de følgende sitatene viser:

«Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden. (…) Regjeringen vil øke innsatsen mot fattigdom. (…) Regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. (…) Regjeringen vil arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser. (…) Regjeringen vil gjennomføre handlingsplanene mot sosial dumping og vurdere ytterligere tiltak.» Disse formuleringene får vi ta som en invitasjon til å være med og fylle løftene med konkret innhold – samt mobilisere nødvendig press for at løftene også blir gjennomført.

Innen helsesektoren representerer imidlertid Soria Moria II et skritt i feil retning, ettersom den mislykkede foretaksmodellen fredes, samtidig som det åpnes for økt bruk av private aktører: «For å sikre et godt helsetilbud til alle må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige er eid og drevet av det offentlige, med private virksomheter og avtalespesialister som nyttige samarbeidspartnere.» Dette tilsier at vi som vil redde sykehusene fra den markedsorienterte foretaksmodellen må øke innsatsen og skjerpe argumentasjonen.
Se Asbjørn Wahls PowerPoint-presentasjon av Soria Moria II og statsbudsjettet for 2010 her.

———————————————————————-

5. UTDANNINGSFORBUNDET MOT MARKNADSORIENTERTE STYRINGSIDEOLOGIER

Landsmøtet i Utdanningsforbundet, som vart gjennomført den første veka av november, avviser i ei fråsegn marknadsorienterte styringsideologiar i skulen og barnehagen. Forbundet går og mot at offentlege tilskot til private verksemder skal kunne takast ut som utbyte. I fråsegna «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» heiter det mellom anna: «Utdanning skal styrast etter demokratiske prinsipp og gjennom folkevalde organ. Vi tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologier. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring. (…) Kvalitet i utdanningssystemet er å oppfylle dei vide måla samfunnet har vedteke for barnehagen og skulen. Smale testregime og overdrivne dokumentasjonskrav vil både snevre inn det breie samfunnsmandatet og svekkje profesjonaliteten hos yrkesutøvarane. Utdanningsforbundet vil styrkje barnehagen som ein viktig del av utdanningsløpet og sikre og vidareutvikle barnehagen sin eigenart. Vi vil forsvare danningsaspektet i utdanninga og motarbeide eit einsidig instrumentelt læringssyn. (…) Offentlege tilskot til private verksemder skal ikkje takast ut som utbyte, men komme barna og elevane til gode.» Heile fråsegna kan du finne her.

 

———————————————————————-

6. SYKELØNN OG UFØRETRYGD UNDER ØKT PRESS?

Da den rødgrønne regjeringa la fram statsbudsjettet for 2010, la statsminister Jens Stoltenberg stor vekt på at veksten i trygdeutgifter må dempes. Særlig ble det fokusert på utgiftene til uføretrygd og sykelønn. Han understreket at den enkeltes rettigheter i sykelønnsordningen ikke skulle svekkes. Dermed er det vel grunn til å vente at det kommer forslag om at arbeidsgiverne skal dekke en større andel av sykelønna når avtalen om Inkluderende Arbeidsliv eventuelt skal fornyes fra årsskiftet. Hvorvidt arbeidsgiverne vil akseptere noe slikt, eller om det kan sette hele sykelønnsordningen i spill, er et åpent spørsmål. Flere representanter for høyresida fulgte imidlertid programmessig opp med forslag om å innføre innstramminger i sykelønna – gjennom karensdager og redusert stønadsnivå. Sånn sett er det vel fornuftig å forberede seg på at det nok en gang kan bli en kamp om sykelønnas framtid, der arbeidsgivere og store deler av høyresida samles i en felles kampanje. I tillegg bør vi vel også ha in mente at økt arbeidsgiverandel kan resultere i enda større motstand mot å ansette arbeidstakere med helsemessige problemer.
Økt fokus på veksten i utgiftene til uføretrygd har en sterk tendens til å ende opp som mistenkeliggjøring av dem som utstøtes fra arbeidslivet. Hele arbeidslinjepolitikken har en tendens til å individualisere ansvaret for de omfattende samfunnsmessige problemene som brutaliseringen av arbeidslivet representerer. Dermed er det på tide å endre fokuset – fra mistenkeliggjøring av den enkelte som rammes, til en politikk for å dempe det presset i arbeidslivet som støter ut stadig flere. Klarer vi ikke det, er det fare for at det er innstramming i uføretrygden som blir resultatet.

———————————————————————-
———————————————————————-

Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Fax: 23064523
Hjemmeside: www.velferdsstaten.no

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.