Nyhetsbrev 4/2009

av | sep 14, 2009 | Nyhetsbrev

For velferdsstatens nyhetsbrev 4/09

Innhold:
1. Skal vi selge arvesølvet?
2. Finanseliten mobiliserer politisk
3. Fakta og argumenter om fattigdom
4. Studiehefte: Når tall blir politikk
5. FrP på 1-2-3
6. Alternativet til demokrati og medvirkning: Konsulentbruk
7. Momskompensasjon på avveie
———————————————————————-

1. SKAL VI SELGE ARVESØLVET? Eierskap gir makt. Et sterkt offentlig eierskap i strategisk viktige deler av økonomien har vært en avgjørende del av utviklingen av den norske velferdsstaten. Kampen om kontrollen over vannkrafta for et hundreår siden var avgjørende for at vi fikk demokratisk styring med vår viktigste energiressurs, som også var avgjørende for industrialiseringa av Norge. Petroleumsloven sikret nasjonal, demokratisk kontroll over våre oljeressurser. Eierskap i viktige infrastruktur- og industriselskaper har gitt mulighet til å styre og påvirke samfunnsutviklingen. Slik fikk demokratiske organer økt makt på bekostning av markedet – stemmeseddelen ble viktigere enn pengeseddelen. Når Høyre og FrP nå varsler et massivt utsalg av offentlig eierskap dersom de får regjeringsmakt, vil det derfor forandre Norge dramatisk. En sammenstilling av de ”løfter” Høyre og FrP har gitt på dette området gir følgende resultat: De vil selge seg helt ut av Baneservice, BaneTele, Entra Eiendom, Cermaq, Mesta, Flytoget og SAS, mens de vil selge seg ned i Yara, Telenor, Kongsberggruppen, Statkraft, Hydro, StatoilHydro, Store Norske Spitsbergen Kullkompani og Statskog. Dette er arvesølv for til sammen mer enn 70 milliarder kr. I tillegg til den omfattende forskyvningen av maktforholdene i samfunnet, som dette vil bidra til, vil et nedsalg spesielt i Statkraft være nærmest som å forære en av de sikreste og evigvarende sparebøssene vi har i vårt samfunn til private kapitaleiere. Ville det ikke være bedre å bruke midlene til utdanning og omsorg?
———————————————————————-

2. FINANSELITEN MOBILISERER POLITISK I følge Dagens Næringsliv (31. august 2009) foregår det en sterk mobilisering blant landets finanselite for å kaste den nåværende rødgrønne regjeringen og erstatte den med en Høyre/FrP-dominert regjering. I følge avisa har noen av landets rikeste personer gitt gaver på til sammen om lag 29 millioner kroner til de to partiene i løpet av 2008/09. Høyest av alle rager skipsreder Johan Jørgen Ugland med 10 millioner alene til Høyre. Stein Erik Hagen følger deretter med 3,5 millioner til sammen til de to partiene, med Christen Sveaas på tredjeplass med 3 millioner. Det øvrige kommer fra en rekke andre velbeslåtte personer – svært mange fra redermiljø. Sånn sett overgår gavene fra denne samlingen av styrtrike enkeltpersoner langt det landets masseorganisasjoner innen fagbevegelsen har bevilget til de tre regjeringspartiene. Det er i slike tider det kan være nyttig å minne om Stein Erik Hagens uttalelse til Dagens Næringsliv (29.12.2007): ”Handelsmenn bør holde seg unna politikk, og heller styre butikken. Og politikere bør holde seg unna butikken. Det er best sånn.” Manifest analyse har regnet ut at dersom Høyre/FrP klarte å fjerne formuesskatten, så ville Stein Erik Hagen fått nær 14 millioner i årlig skattelette – basert på hans ligningsformue i 2007. Valgkampstøtten er altså utgifter til inntekts ervervelse.
———————————————————————-
3. FAKTA OG ARGUMENTER OM FATTIGDOM

Fattigdom har nok en gang blitt et sentralt tema i valgkampen. Resultatene står imidlertid ikke i stil med de løfter som påfølgende regjeringer gjennom årene har gitt om å bekjempe fattigdom. Det kreves innsats på mange områder for å sikre arbeid og en bedre fordelingspolitikk. For velferdsstaten har, i samarbeid med Velferdsalliansen og Fellesorganisasjonen, utarbeidet en fakta- og argumentsamling om fattigdom.

———————————————————————-
4. STUDIEHEFTE – NÅR TALL BLIR POLITIKK

New Public Management (NPM) heter det når private organisasjons- og ledelsesformer presses ned over offentlig sektor. Fenomenet har blitt et hett tema i samfunnsdebatten det siste året. Ikke minst skyldes det at For velferdsstaten har satt et kritisk søkelys på mange av de negative utslagene av denne politikken. Fra ansatte og fagorganisasjoner skjerpes stadig kritikken mot NPM. Markedsorientering av det offentlige dreier seg ikke bare om privatisering. Måten velferdstjenestene organiseres på er også avgjørende. NPM er en god illustrasjon på det. Markedsorienteringen fremmes gjennom oppsplitting og utskilling av virksomheter, stadig mer konkurranse på område etter område, bestiller/utfører-modeller, et voksende rapporterings- og kontrollregime og økende makt til ledelsen – på bekostning av ansatte og demokratiske prosesser. Nye regnskapssystemer er en av metodene som brukes til å presse fram en slik utvikling. Disse er ikke bare praktiske hjelpemidler, men kan spille en avgjørende rolle som middel til å fremme ulike typer utvikling. Gjennom de siste årene har vi sett en sterk tendens til å innføre privat sektors regnskapsprinsipper også i det offentlige – med omfattende negative virkninger. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er en aktiv aktør for å fremme slike markedsorienterte løsninger. For velferdsstaten har nå, i samarbeid med deFacto, utarbeidet et studiehefte om NPM – Når tall blir politikk – med særlig vekt på bruken av lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor. Heftet går snart i trykken og kan bestilles hos For velferdsstaten ved e-post til aksjon@velferdsstaten.no.

———————————————————————-

5. FRP PÅ 1-2-3

Manifest Analyse har gitt ut ei nyttig lita håndbok for valgkampen. Den presenterer harde fakta om Fremskrittspartiets politikk. FrP framstiller seg som partiet for folk flest og arbeidstakernes beste venn. De beste argumentene mot dette er FrPs egen politikk på viktige områder. Håndboka dokumenter hva FrPs politikk er, basert på deres programmer, forslag og uttalelser. Boka er skrevet av Magnus E. Marsdal, forfatteren av FrP-koden. Den koster 99 kr og kan kjøpes i bokhandelen eller bestilles hos Manifest.

———————————————————————-

6. ALTERNATIVET TIL DEMOKRATI OG MEDVIRKNING: KONSULENTBRUK

Konsulenter kan være gode å ha hvis man trenger tilskudd av kompetanse til spesielle, avgrensede oppgaver. Den eksplosjon i konsulentbruk som har skjedd i private – og særlig offentlige – virksomheter de siste par tiårene, har imidlertid en annen funksjon. Det ser ut til å dreie seg om to helt ulike tilnærminger til organisering og endring av organisasjoner og virksomheter. På den ene siden kan man satse på egne ansatte, trekke dem sterkere med i beslutnings- og utviklingsprosesser, utnytte deres kompetanse og utløse deres kreativitet og skaperevne, samt bygge opp ny kompetanse der det er behov for det. Nær kontakt med brukere og demokratiske organer er avgjørende. Modellkommunemetodikken baserer seg på en slik tilnærming, og har gitt svært nyttige og oppmuntrende erfaringer. På den andre siden kan man satse storstilt på endring ovenfra, med innleide konsulenter til svært stive priser, men uten konkrete erfaringer fra de organisasjonene de skal endre. Oftest baserer de seg på at endringene vil møte motstand fra de ansatte, og med den måten de opptrer på og presser endringer fram på ovenfra, bidrar de nettopp til å skape den motstanden som de forutsetter – altså en selvoppfyllende profeti. Demokratiske beslutningsprosesser anses ineffektive, og holdes på armlengdes avstand. New Public Management er en viktig bestanddel. Slik skapes mistillitskulturer overfor de ansatte, voksende ledelsesbyråkratier – og ikke sjelden skandaløse resultater. Ikke så rart, derfor, at NAV leder med nær 2 milliarder kroner i konsulentbruk i 2008 (Fafo-notat 2008:29), med sykehusene som en god nummer to med nær 800 millioner kroner (se her). Holmenkoll-skandalen i Oslo viser seg også å ha et konsulentbudsjett i mangemillion-klassen. Ikke overraskende er det de gigantiske internasjonale konsulentselskapene Ernst&Young, KPMG, PricewaterhouseCoopers, Deloitte og Accenture som leder an i denne konsulent-karusellen. Alternativet er sterkere medvirkning, demokrati og kompetanseutvikling av de ansatte.

 ———————————————————————-

7. MOMSKOMPENSASJON PÅ AVVEIE 

I mai i år vedtok Klagenemnda for momssaker at private firmaer som tilbyr hjemmehjelpstjenester skal slippe å betale moms, så lenge brukeren har et kommunalt vedtak på at vedkommende har krav på hjelp. Nemnda mener at det er unødvendig at de private tilbydere har avtale med kommunen. NHO service jubler over at private nå kan konkurrere på like vilkår med offentlige tjenester. Selve vedtaket er unntatt offentlighet, men NTB har gjengitt saken. 19. august meldte Finansdepartementet at regjeringen ikke vil omgjøre nemndas vedtak. Departementet vil heller gjennomgå regelverket for å skape klarhet (se her). Ved et eventuelt regjeringsskifte i høst kan vi imidlertid ikke regne med noen innstramming av regelverket. Snarere tvert imot. Dersom Høyre og FrP får igjennom sitt forslag om at private skal få ”utfordringsrett til kommunale tjenester”, vil det legge ytterligere press på offentlig sektor. Utfordringsretten innebærer at private leverandører gis en rett til å utfordre kommuner på gjennomføring av oppgaveløsningen ved å gi anbud på tjenester som kommunen i dag utfører selv. Kommunene er forpliktet til å behandle tilbudet og må gi en begrunnelse i tilfelle avslag. Dommen fra momsklagenemnda vil ytterligere aktualisere dette.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.