- For Velferdsstaten - https://www.velferdsstaten.no -

Arbeidsliv og sosial dumping

Trykket i Klassekampen 10.09.2009 

Et regjeringsskifte fra de rødgrønne til
Høyre og Frp vil sette fagbevegelsen betydelig tilbake. De
rødgrønne reverserte Arbeidsmiljøloven (AML)
som Bondevik II foreslo om overtidsbestemmelser, retten til å
stå i stilling og forbud mot midlertidige ansettelser i 2006.
Det siste har stor betydning for arbeidstakere og deres
livskvalitet. Nå er to endringer i AML ute på
høring. Det ene forslaget (§14.9 pkt. 5) er meget
viktig. I virksomheter med mye vikar- og ekstrahjelp skal
tillitsvalgte og ledelsen jamnlig forhandle om midlertidige
ansettelser. Nå mener LO at tillitsvalgte også skal ha
vetorett. I denne saken må vi vinne stortingsflertallet! Ved
siden av må vi kreve forbedringer som lettelser i å
kunne allmenngjøre tariffavtaler. Det betyr at satser og
goder i tariffavtalene blir lov.

Nå krever LO allmenngjøring i landbruk og gartneri
der kr. 94,50 blir lovbestemt minimum. For Bygg og anlegg er kr.
141,75 for fagarbeider og kr. 132,50 for ufaglærte
allmenngjort minstelønn. For verkstedsarbeidere i skip og
offshore er allmenngjort lønn minimum cirka kr. 145,- for
spesialarbeidere og cirka kr. 152,- for fagfolk.

Bransjer som transport, renhold, handel og kontor, hotell og
restaurant bør også vurdere allmenngjøring
nå som overgangsreglene har gått ut for åtte EU
land for å unngå mye sosial dumping. Romania og
Bulgaria gjenstår.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig punkt. LO og
NAF (NHO) vedtok kontrollavtalen i 1977. Offshorebransjen kunne
være en arena for utenlandske firmaer for skatteunndragelser
og billig utenlandsk arbeidskraft. Med kontrollavtalen hadde LO
tillitsvalgte full innsynsrett. Firmaer som brøyt lover og
avtaler kunne miste arbeidstillatelse tvert.

LO hadde i 1990 femten krav til en EØS-avtale. Det
viktigste kravet var at EØS ikke skulle føre til
sosial dumping. (Ikke et eneste krav til EØS ble
tilfredsstilt, mener jeg). LOs representantskap vedtok i juni 1992
et Ja til EØS, under forutsetning av at Ap-regjeringa skulle
styrke ulike lover i kampen mot sosial dumping, som
innføring av Ilo 94, som betyr tarifflønn ved alle
offentlige byggeoppdrag. (Dette kom ikke på plass før
mars 2008. Den såkalte Ruffert-dommen i EF-domstolen lager
nå problemer). I tillegg lovte Yngve Hågensen ny lov
som skulle erstatte kontrollavtalen som var i strid med
EU-regler.

Loven om allmenngjøring av tariffavtaler kom i 1993
på bakgrunn av innføring av EØS-avtalen. Det
innebar at deler av en tariffavtale kunne omgjøres til lov.
EØS påtvang Norge et system som skulle være
ikke-diskriminerende i forhold til organiserte/ikke organiserte. En
tariffnemnd på fem personer, inklusive en fra LO og en fra
NHO, skulle avgjøre om allmenngjøring skulle
iverksettes. Forutsetningen for LOs ja til EØS ble
brutt.

Loven var knapt vedtatt før LOs jurister ikke ville bruke
loven. Spanske flisleggere fikk kun kr. 22,- i Bodø på
SAS-bygget i 1995. Fellesforbundet vurderte allmenngjøring.
LO sa nei fordi dersom tariff blei til lov, ville dette undergrave
argumentene for å bli fagorganisert. I denne perioden mente
fagforeninger at snittlønna i bransjen skulle
allmenngjøres. Mange overenskomster, som verksted- og
byggfagoverenskomsten, er minstelønnsoverenskomster. Satsene
er langt under gjennomsnittslønna. En allmenngjøring
av minstesatsene ville føre til press mot lønns og
arbeidsvilkår. Dette mente tillitsvalgte på
90-tallet.

I 2000 kom det en rekke polske arbeidere ansatt i tyske
leiefirmaer på Mongstad og Kårstø. Lønna
lå på cirka kr. 50,- per time uten feriepenger. Det var
meget lønnsomt å bryte lover for oppdragsgivere som
Statoil. Norsk arbeidskraft med tariffavtaler mista oppdrag og
Mongstad og Kårstø hadde 70–90 prosent
utenlandsk arbeidskraft med falske kontrakter. Fellesforbundet og
El&It anmeldte lovbruddene som politiet henla. Fagbevegelsen
fikk omsider gjennomslag for feriepengekravene, men pengene
forsvant til leiefirmaene som kontrollerte lønnskontoene til
polakkene. Manglende oppfølging fra myndighetenes side
førte til at LO krevde allmenngjøring av
tariffavtalene på sju petrokjemiske anlegg, inkludert
Snøhvit i 2002. NHO trenerte, slik at
allmenngjøringsprosessen tok nesten to år og vedtak
ble fatta først i 2004 mot NHOs ene stemme. I
stortingsproposisjonen fra 1993 står det at Tariffnemnda kan
allmenngjøre dersom man har grunn til å tro at sosial
dumping vil forekomme. NHO klarte å styre diskusjonen til at
allmenngjøring forutsatte grundig dokumentasjon. NHO hindra
innsynsrett for tillitsvalgte samt at arbeidsgiverne opererte med
falske kontrakter. NHO er for sosial dumping. NHO så
muligheten å tilføre norsk fagbevegelse store nederlag
gjennom EUs østutvidelse med stor import av billig
arbeidskraft. EUs motiv for østutvidelsen var nettopp
å få fart på fri flyt av billig arbeidskraft og
tjenester.

Før østutvidelsen i mai 2004 diskuterte
Fellesforbundets landsmøte overgangsordninger siden
både finsk, østerriksk og tysk LO krevde det samme.
Det betyr at UDI-regler blir lagt til grunn for arbeidstakere fra
nye EU-land fra Øst-Europa i maks sju år. EU-saken
lå som et bakteppe for Norge. Ja-siden så muligheten
til ny EU-kamp med avstemming i 2004/2005.

Fellesforbundets forbundsstyret anbefalte Ja til EU våren
2003, men dette ble avvist av forbundets representantskap kort tid
etter. Etter landsmøte i 2003 forsøkte leder Kjell
Bjørndalen å få nye vedtak til fordel for norsk
medlemskap, men ble nedstemt. Ja-sida med NHO, Erna Solberg og
Stoltenberg i spissen var mot overgangsordninger. Det ble et hett
tema i 2003 på Fellesforbundets landsmøte som vedtok
overgangsordninger som endret LOs og dermed Aps syn. En sak som
påvirket var at en Toten-bonde betalte baltere kr. 10,- per
time med elendige forhold. Overgangsordninger med UDI-forskrift/lov
sikret minimum kr. 90,- per time i landbruket, og kr. 125,- i bygg-
og anleggsbransjen. Lavere betaling var lovbrudd. Uten
overgangsordning ville all lønn ned mot kr. 1,- være
lovlig. Overgangsordningene skulle også skaffe fagbevegelsen
tid til å få på plass en rekke tiltak som
landsmøte i Fellesforbundet vedtok som full innsynsrett for
tillitsvalgte, sanksjonsmuligheter og straff mot sosial dumping,
utvidet adgang til allmenngjøring, ID-kort, innføring
av Ilo 94, innstramming av reglene for inn/utleie.

I forbindelse med østutvidelsen 1. mai 2004 forberedte
bygnings- og elektromiljøene rundt Oslofjorden
allmenngjøring på bakgrunn av sosial dumping med
timelønn på rundt kr. 10,-. Bygningsmiljøene
med Kjell Skjærvø i spissen framskaffet grundig
dokumentasjon som resulterte at byggoverenskomsten og
elektroområdene rundt Oslofjordregionen ble allmenngjort i
2005. Det var en stor seier at byggoverenskomsten ble allmenngjort
i hele landet 2006. Nå kunne tillitsvalgte lettere komme i
dialog for organisering av polakker og baltere. Satsene var lett
å begripe på tross av språkvansker. Det er
fortsatt sosial dumping, men allmenngjøring har resultert i
organisering og tariffavtaler i for eksempel Adecco Bygg med mer
enn 1000 organiserte polakker i hele landet. Det store flertallet
står utenfor, men organisering og allmenngjøring har
hevet lønnsnivået fra et bånnivå. Det er
utstrakt grad av inn/utleie av arbeidskraft som bryter med lovens
forutsetning om faste ansettelser. I bemanningsselskaper finner vi
de groveste overtramp av svart arbeid og sosial dumping.

Nå er det slutt på overgangsordningene, med unntak
av bulgarere og rumenere. Vi håper straks at grønn
sektor med landbruk og gartneri blir allmenngjort. Vi må
kreve lettelser i loven om allmenngjøring i tråd med
at det er tilstrekkelig å anta at sosial dumping vil
foregå, som grunnlag for allmenngjøring. Regjeringa er
for ettergivende for NHO. Det er et enkelt paradoks at NHO har
fått gjennomslag for begrensa innsynsrett kun der det er
allmenngjorte avtaler. Tillitsvalgte må få full
innsynsrett for dokumentasjon. Når vi kan sjekke skattelister
til enkeltpersoner (noe Høyre og Frp er imot), må
tillitsvalgte også få innsynsrett for å avdekke
brudd på lover og regler. Det er viktig at bransjer som
transport, handel og kontor og renhold diskuterer
allmenngjøring siden overgangsordningene er slutt.

Norsk Industri har stevna LO på grunn av
allmenngjøring i verksted/offshoreindustrien. NHO
håper på drahjelp fra fire skadelige EU-dommer, men
utfallet er usikkert. Vi må skape kraftig motstand mot NHOs
korstog mot LOs mål om norsk lønn for arbeid i Norge.
El&It led nederlag før jul for fortsatt
allmenngjøring, på tross av god dokumentasjon. Da
må regjeringa lette adgangen for allmenngjøring, som
også er viktig for Solidaransvar. Det skal
ansvarliggjøre oppdragsgivers lønnsplikt for hele
kontraktskjeden på større anlegg. Det skal disiplinere
entreprenørene til at kun seriøse firmaer får
oppdrag. NHO, Høyre og Frp er imot solidaransvar.

Norskregistrerte foretak (NUF) er et stort problem. EU-regler
forhindrer forbud. Her burde regjeringa trossa EU fordi NUF betyr
mye økonomisk kriminalitet og sosial dumping. Antall
NUF-selskap var cirka 1500 da østutvidelsen skjedde i 2004.
Nå nærmer det seg 30.000!

Det koster et engelsk pund å starte limited-selskap i
Storbritannia. Et norsk AS krever minst kr. 100.000. NUF-selskap
slipper revisjonsplikt på omsetning under fem millioner. Hele
NUF-ordningen undergraver norsk aksjelov. Nå har EU
foreslått et nytt direktiv (SPE-direktivet) etter NUF-modell
der det bare skal koster 1 Euro for å starte firma.
Myndighetene må forhindre NUF og legge ned veto mot
SPE-direktivet.

Høyre og Frp vil endre viktige tiltak mot sosial dumping.
Det vil skape mye sosial dumping og økonomisk kriminalitet.
Men vi bør forvente flere tiltak av de
rødgrønne, siden Ap med hjelp av Høyre og Frp
aksepterte EUs tjenestedirektiv. Dette på tross av protester
i LO, som krevde veto mot det skadelige direktivet hvis mål
er å øke konkurranse på lønns og
arbeidsvilkår. Viktige tiltak mot sosial dumping i
nedgangstider gjenstår, og en rødgrønn
regjering må på plass følgende viktige krav:

1. Lette muligheten til å allmenngjøre
tariffavtaler.

2. Innsynsrett for tillitsvalgte uten noen klausuler og for
å begrunne behov for allmenngjøring av
tariffavtaler

3. Innleie må forutsette avtale med tillitsvalgte
(§14.12, §14.13) og at midlertidige ansatte blir fast
ansatt etter ett år (§14.9 pkt. 5, i dag er det fire
år).

4. Firmaer som bryter AML og loven om allmenngjøring
må miste arbeidstillatelsen, og få høye
bøter som svir.

5. Solidaransvar må utvides fra tre til minst seks
måneder. Det betyr at oppdragsgiver må være
ansvarlig for å betale lønn i seks måneder
dersom en underentreprenør ikke betaler sine arbeidstakere.
Det gjelder i bygg- og anleggsbransjen, og
verksted/offshore-industrien, der det er mange aktører.