Det må ha skjedd en feil!

av | apr 1, 2009 | Velferdsstaten

I løpet av kort tid har det kommet to dokumenter fra
sentrale SVere. Forvaltningsmeldingen Ei forvaltning for
demokrati og fellesskap
fra fornyingsminister Heidi Grande
Røys, og en bok av nestleder Audun Lysbakken og Ingvar T.
Skjerve: Deltakerne: En reise i demokratiets fremtid.

Det varte og rakk før Røys kom med sin melding.
Hennes egen stortingsgruppe klarte å lage en grundig rapport
først (Utveier), som tar et oppgjør med
feilslåtte offentlige styringsmodeller, såkalt New
public management
(NPM), som har rådet siden
1990-tallet. Disse er basert på regnskaps-, organisasjons- og
ledelsesmodeller fra privat sektor og en generell mistillit til
offentlig ansatte. Statsministeren har hevdet at han ikke vet hva
NPM er, mens resten av regjeringen påstår at den ikke
driver med det (sånn sett antyder de i det minste at de vet
hva det er). Rapporter fra det virkelige liv, fra ansatte innen
offentlig sektor over hele landet, vitner imidlertid om at NPM er
til stede i fullt monn. Det får imidlertid ingen konsekvenser
for Røys.

Status quo = politisk styring
Etter to
tiår med NPM virker det som om stortingsmeldingen definerer
status quo som den tilstand av politisk styring som
regjeringen ønsker. Røys antyder ingen steder i
meldingen at markedsrettingen skal ta slutt. Det som skjedde
på 1980-90-tallet beskrives som om det var en naturlig
utvikling, ikke resultat av politiske valg. Omfattende
privatiseringer, outsourcing, økende bruk av
markedsmekanismer, byråkratiserende foretaksmodeller med krav
om resultatmåling og lønnsomhetsregnskap, samt
brutalisering innen store deler av arbeidslivet, er altså
resultat av en uavvendelig utvikling, med større
selvstendighet fra politisk styring. Det er i god
markedsliberalistisk tradisjon. Resultatet er avpolitisering.

Virksomheter som ikke er en del av staten som rettssubjekt, slik
som særlovsselskaper, statsforetak, helseforetak, statlige
aksjeselskaper, stiftelser og andre enheter regnes ikke som en del
av statsforvaltningen. Den omfattende utskillingen av sentrale
tjenester innen transport, infrastruktur, sykehus, energi med mer
har ført til en helt ny styringsform. Offentlig forvaltning
karakteriseres i følge stortingsmeldingen ved «komplekse
mål, fordelingshensyn og ikke-marked, helhetstenkning og
samordning
«. Likevel tar ikke Røys noe oppgjør
med tidligere utskillinger, som nettopp har vanskeliggjort
offentlig styring under markedsmodeller, lønnsomhetsregnskap
og EUs konkurransepolitikk.

Demokratisering eller
byråkratisering
Lysbakken og Skjerve
foreslår å kalle offentlige tjenester for demokratiske
tjenester, etter at det har skjedd en
revitalisering av demokratiet med større deltakelse av
innbyggerne og de ansatte. Røys seg i baksetet uten noe
påvisbart ønske om å ta oppgjør med 20
års markedsliberalistiske reformer. Det er forståelig
nok ingen stormløp mot Røys fra opposisjonens
side.

Selvfølgelig må det offentlige omstille og tilpasse
seg nye tider. Samfunn er i forandring, innbyggernes krav og
ønsker endres og teknologien utvikles. Røys gir
imidlertid ingen løfter om at omstillinger skal skje i
offentlig regi. Det legges heller ikke opp til evalueringer av
tidligere utskillinger, med tanke på eventuelt å
føre tilbake virksomheter til offentlig forvaltning – for
eksempel for å fri dem fra EUs konkurransepolitikk. Tvert
imot, Røys holder alle muligheter åpne for hvordan
offentlig virksomhet i framtida skal organiseres.

Ansatte som ressurs eller
hindring?
Røys bygger tette skott mellom
ansattes medvirkning, og det hun kaller brukermedvirkning
(brukerundersøkelser og en åpen linje for å
sende inn forslag). Ledelse i staten skal være å skape
«en god felles forståelse av hva slags endring som
trengs
» samt «formidle og klargjøre det overordnete
formål med omstillingen
» – altså en god,
gammeldags ovenfra-og-nedad holdning. Ellers vises det bare passivt
til lovverk og til hovedavtalens krav om medvirkning. Visjonen om
å ta i bruk de ansattes kompetanse og kreativitet er helt
fraværende. Ikke en gang de positive erfaringene med
trepartssamarbeid (mellom ansatte, administrasjon og politikere)
fra modell-/kvalitetskommunenene er vurdert i fornyingsministerens
melding.

Lysbakken og Skjerve beskriver i sin bok en rekke konkrete
eksempler på omstilling i offentlig sektor – med bedre
tjenester og ressurssparing som resultat. Eksempler som har gitt
trygghet for de ansatte og utnytting av ansattes kompetanse. De
beskriver også ærlig hvilke hindringer og problemer som
kan oppstå. Et av de vellykkete eksemplene som beskrives,
gjelder organiseringen av renholdet i en av regjeringens
kvalitetskommuner, Moss. Er ikke Røys klar over de mange
viktige erfaringer fra vellykkede omstillinger fra eget og andre
land – basert på utvidet demokrati og bruk av ansattes
kompetanse?

Intet oppgjør med NPM
Det ser ut som om Senter for statlig økonomistyring
(SSØ), som styres av SV-lederens departement, har fått
boltre seg fritt i meldinga til Røys – med sine
NPM-inspirerte og byråkratiserende modeller for
resultatstyring, lønnsomhetsregnskap, StatRes, etatsstyring,
evalueringsmetoder med mer. Det lanseres ingen tiltak som
synliggjør noen ny kurs. Tvert imot, kriterier for hvordan
ulike oppgaver i staten bør organiseres, åpner for nye
mulige utskillinger.

Lysbakken og Skjerve har kommet med en rekke forslag til hvordan
offentlig sektor, arbeidslivet, velferdstjenestene og politisk makt
kan revitaliseres. Mer enn noen gang trenger vi engasjement,
ansattes og innbyggeres kompetanse og deltakelse for å
utvikle offentlig sektor. Kom ut av departementet og se hva som
skjer her ute…

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.