Ny regjering – og våre krav

av | nov 21, 2005 | Velferdsstaten


Ny regjering – og våre krav(pdf)
  (21.11.2005)

Ny regjering – og våre krav

Vi har fått en ny regjering. Den har lovet oss en ny
politisk kurs. Regjeringsplattformen fra Soria Moria inneholder da
også en rekke lovende løfter som bryter med politikken
fra den forrige regjeringen. Reversering av svekkelsene i
Arbeidsmiljøloven, stans i privatiseringspolitikken, bedre
kommuneøkonomi, revurdering av WTO-politikken er noen av
tiltakene vi setter pris på. Hvordan står
regjeringserklæringen seg i forhold til de krav For
velferdsstaten reiste i valgkampen gjennom sitt velferdspolitiske
manifest? Det finner dere ut nedenfor. Der gjengir vi
introduksjonen og de sju kravene fra vårt manifest, med
aktuelle sitater fra hva Soria Moria-erklæringen sier om de
tilsvarende områdene. Hele plattformen til den nye
regjeringen finner dere her

Vi minner imidlertid om følgende allmenne forbehold som
regjeringen har med i sin erklæring, og som i gitte
situasjoner kan bli problematisk: ”Hvor langt vi lykkes i
å nå målene vil avhenge av det økonomiske
handlingsrommet.”

Velg velferd!

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og
videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom
lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser
undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre
velferdsordninger. Vi aksepterer ikke at sosiale og
økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser
fram og at stadig flere støtes ut av samfunn og arbeidsliv i
et land som er rikere enn noen gang tidligere i historien!

For velferdsstaten krever at den politikken som føres,
også bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale
forskjeller internasjonalt. Den markedsliberalistiske politikken
må erstattes med en demokratisk velferdspolitikk som gir de
enkelte land handlingsrom til å sikre grunnleggende goder som
arbeid, vann, mat, utdanning og helsetjenester til hele
befolkningen. Vi må motarbeide at internasjonale
institusjoner og avtaler som for eksempel Det internasjonale
pengefond, Verdensbanken, EU/EØS og Verdens
handelsorganisasjon brukes til å tvinge fram privatisering og
markedsorientering av velferdstjenester så vel i Norge som i
andre land.

Disse spørsmål, som er helt avgjørende for
folks hverdag, bør også være de mest sentrale
sakene i valgkampen. For velferdsstaten utfordrer politikerne
på følgende krav til Stortingsvalget 2005:

Dette sier regjeringen:

Vi vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Vi vil motarbeide
kommersialisering av disse områdene.

Regjeringen vil:

 • at den multilaterale bistanden i økende grad
skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og
nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal
ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og
privatisering.

 • gå foran for internasjonale avtaler om nye
globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og
styrking av FN-institusjonene, flyavgift, karbonskatt, skatt
på våpenhandel eller avgift på
valutatransaksjoner.

 • lede an i arbeidet med å avvikle
utestående gjeld til de fattigste landene i tråd med
det internasjonale gjeldsletteinitiativet. Kostnader ved sletting
av gjeld skal ikke fortrenge norsk bistand jfr den vedtatte
gjeldsplanen. Det skal ikke stilles krav til privatisering som
forutsetning for sletting av gjeld.

Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke
må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har
vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til
et velferdssamfunn.

Når det gjelder handel med tjenester innen rammen av
GATS-avtalen vil Regjeringen gjennomgå og revurdere de norske
posisjonene. Norge skal ikke fremme krav overfor fattige land som
kan innebære en svekkelse av mulighetene til å utvikle
sterke offentlige tjenester innen helse og utdanning, og heller
ikke gå inn for en avtale som kan presse fram privatisering
av offentlige tjenester i Norge.

Regjeringen vil:

• gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt
til u-land om liberalisering av tjenestesektoren i
GATS-forhandlingene.

 • at Norge i WTO-forhandlingene om landbruk og om
markedsadgang for andre varer enn landbruksprodukter skal arbeide
for å gi land i sør tilstrekkelig handlingsrom til
å velge utviklingsstrategier som tar hensyn til deres
særegne behov og utviklingsnivå.

 • at man i WTO-forhandlingene anerkjenner retten til
produksjon av mat for egen befolkning.

 • at Norge skal støtte utviklingslandenes krav
om reforhandling av avtalen om patentrettigheter
(TRIPS-avtalen).

 • legge vekt på økt åpenhet om
hvilke anmodninger Norge sender til andre land i
GATSforhandlingene, og så langt som mulig innenfor
WTO-regelverket gi offentligheten innsyn i de anmodninger Norge
mottar.

 • bidra til å sikre fattige land tilstrekkelig
politisk handlingsrom til å beskytte egen matproduksjon.

 • arbeide internasjonalt for en gjennomgang av
tidligere WTO-runder før forhandlingene utvides til nye
områder.

Norge er gjennomgående tjent med utvikling av felles
regler og standarder for virksomheten i det europeiske markedet.
Der opplegg for slike regler er i direkte strid med norske
interesser, skal Norge bruke alle de mulighetene avtaleverket gir
oss til å sikre norske interesser. Dersom andre virkemidler
strander, vil Regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten
i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser
trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.
Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et
tjenestedirektiv som fører til sosial dumping.

1. Styrk den offentlige velferden!

Velferdstjenestene skal dekke grunnleggende menneskelige behov.
Alle skal ha lik rett til slike tjenester. Organiseringen av
samfunnets velferdstjenester må ta utgangspunkt i brukernes
ulike behov og ikke i økonomiske
lønnsomhetsbetraktninger.

Markedet er uegnet til å løse offentlige
velferdsoppgaver. Derfor ble vår velferd i hovedsak etablert
som heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi
vil ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å
senke kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere
økonomiske rammer. Dette baner veien for private
alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre
tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et
slikt todelt samfunn.

Kommunene utfører store deler av våre
velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt
pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt
tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse.
Resultatet er nedskjæringer, reduserte tilbud,
dårligere kvalitet og dermed en undergraving av
velferdsstaten. Trange økonomiske rammer brukes som et
kynisk og bevisst virkemiddel for å presse fram
privatisering, konkurranseutsetting og kommunesammenslåing.
Dette undergraver lokaldemokratiet og skaper politisk avmakt.
Resultatet er en avdemokratisering av samfunnet.

Vi avviser en politisk kurs som fører til at privat
rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et
samfunn som er rikere enn noen gang. De som skal få
våre stemmer, må avvise privatisering og styrke den
offentlige økonomien, slik at gamle, syke og barn
prioriteres framfor skattelette for de rikeste!

Dette sier regjeringen:

• for 2006 skal veksten i kommunenes og fylkeskommunenes
frie inntekter være 5,4 milliarder kroner, inkludert 225
millioner kroner i økt regionaltilskudd.

• gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan
rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

• gå imot konkurranseutsetting og privatisering
innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og
omsorg.

• redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem
på et lavt nivå.

• i forhold til nivået i 2004 skal antall
årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000
innen utgangen av 2009.

• sikre at Posten Norge AS blir i 100 prosent statlig
eie.

• opprettholde likeverdige tilbud av posttjenester til lik
pris i hele landet.

• opprettholde enhetsportoen.

2. Slå ring om folketrygden – ingen
nedskjæringer!

Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i
velferdsstaten – på et nivå som er tilstrekkelig
til at de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig
liv uten å måtte basere seg på private
tilleggspensjoner. Vi vil motarbeide endringer som fører til
nedskjæring av trygdeytelser, økende privatisering og
individualisering av trygdesystemet.

Private forsikringsselskaper undergraver bevisst tilliten til
folketrygden for å fremme egne interesser. Dette bidrar til
å skape usikkerhet om velferdsordningene generelt og
folketrygden spesielt. Vi krever et helhetlig og forutsigbart
trygdesystem der opparbeidete pensjonsrettigheter opprettholdes, de
offentlig ansattes tjenestepensjoner ikke forringes, og der retten
til tjenestepensjon for alle arbeidstakere må lovfestes. En
folketrygd og tjenestepensjoner som er forvaltet av det offentlige,
skaper større trygghet for framtiden enn private
løsninger.

Retten til ytelser fra folketrygden og tilgangen til
velferdsordningene må omfatte alle og baseres på
fellesskapets finansiering. Vi er for et solidarisk pensjonssystem
basert på at den yrkesaktive befolkningen dekker de
løpende pensjonsforpliktelsene. Dette må selvsagt ikke
forhindre at det etableres et offentlig folketrygdfond som en
buffer som bidrar til finansieringen av de løpende
pensjonene. Det vi advarer mot, er at framtidige
pensjonsforpliktelser skal styres av finansmarkedets interesser.
Det vil innebære mer privatisering og økte
inntektsforskjeller.

For velferdsstaten vil avvise alle angrep på folketrygden
og de offentlige tjenestepensjonene. Vi godtar ingen endringer der
lavlønte og store grupper av kvinner i arbeidslivet blir
taperne. Vi avviser endringer som vil svekke trygden for den
enkelte. De som skal få våre stemmer, må avvise
nedskjæringer i og privatisering av folketrygden.

Dette sier regjeringen:

Pensjonsforliket mellom Ap, Høyre, KrF, Sp og Venstre,
som ble inngått i Stortinget våren 2005, skal
gjennomføres som forutsatt og vedtatt. Lovverket må
legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig
administrasjonsomkostninger. Regjeringen vil legge til rette for
ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger, med best mulig tilbud
til arbeidstakere og bedrifter.

3. Gratis og likeverdig utdanning!

I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på
utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i
skolebudsjettene, nedlegging av skoler og at reklame og
kommersialisering sniker seg inn i skolen. Den økte
markedsorienteringen av utdanningspolitikken, blant annet gjennom
friskoleloven, bidrar til økte skiller og undergraver den
offentlige fellesskolen og viktige fellesskapsverdier. Vi krever at
alle tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal
være gratis – uten at det undergraves av egenandeler
eller går på bekostning av kvalitet! Det må
også gjelde skolefritidsordningen (SFO). Vi krever tiltak for
å stoppe opprettelsen av kommersielle skoler i Norge, og at
det blir forbud mot å tjene penger på offentlig
støttede barnehager. Vi krever at barnehagereformen
følges opp med nok penger, og at alle barn får en
lovfestet rett til plass i en barnehage med høy kvalitet og
pedagogisk personale. Det må etableres nasjonale standarder
for

gruppestørrelser og bemanning i barnehage og skole.
Universitetenes og høgskolenes akademiske uavhengighet
må sikres. De som skal få våre stemmer må
satse på et godt, enhetlig, likeverdig og gratis offentlig
utdanningssystem for alle.

Dette sier regjeringen: 

• sikre full barnehagedekning

• innføre maksimalpris på 2250 kroner per
måned fra 1.januar 2006. Maksimalpris på 1750
2005-kroner innføres når full barnehagedekning er
nådd senest ved utgangen av 2007.

• innføre en lovfestet rett til plass i barnehage
når full barnehagedekning er nådd.

• når full barnehagedekning er oppnådd, og
tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut perioden
vil vi beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og
toåringer.

• at det skal ansettes flere lærere i skolen for
å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere
skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen.

• gjennomgå regelverk og støtteordninger for
private skoler for å stramme inn utbredelsen av private
skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk
alternativ til den offentlige skolen.

• ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i
ungdomsskolen.

• at alle elever som har gjennomført 13 års
skolegang skal oppnå generell studiekompetanse.

• innføre gratis læremidler for elever i
videregående opplæring.

• iverksette tiltak for å styrke kvaliteten og
redusere prisen på skolefritidsordningen.

Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og
høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert
undervisning, tilpasset et moderne kunnskapssamfunn Universitetene
og høyskolene skal fremdeles være forvaltningsorgan og
eies av det offentlige, med private institusjoner som et
supplement. Regjeringen vil styrke bevilgningene til universiteter
og høgskoler.

4. Sykehusene tilbake til politikken!

Utviklingen på sykehussektoren med begynnende nedlegging,
sentralisering og storstilt privatisering må stoppes, og det
må iverksettes en grundig og helhetlig evaluering av de siste
års reformer. I evalueringsperioden må Stortinget gi
politisk garanti for at ingen sykehus skal legges ned og at
lokalsykehus skal opprettholde forsvarlig akuttberedskap og
fullgode fødetilbud. Politikerne må ta ansvaret for
hva sykehusene skal beskjeftige seg med, og sette
kvalitetsstandarder på tjenestene. Finansieringsmodeller som
gjør at lønnsomhetsbetraktninger mer enn helsefaglige
vurderinger styrer prioriteringene, må fjernes. Det må
utarbeides forpliktende handlingsplaner og bevilges
nødvendige midler til å oppfylle disse. Folkevalgte
representanter må inn i sykehusenes styrer. De som skal
få våre stemmer, må med andre ord rydde opp i
krisa innen sykehussektoren, tilføre nødvendige
midler og sørge for en gjenerobring av folkevalgt
styring.

Dette sier regjeringen:

• styrke sykehusenes økonomi, slik at flere
pasienter behandles og ventetidene holdes lave.

• opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant
annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud.
Ingen lokalsykehus skal legges ned.

• at et flertall av styremedlemmene i helseforetakene skal
oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis
kommune eller fylkeskommune.

• at omfang av avtaler mellom regionale helseforetak og
private kommersielle sykehus må begrenses.

• at basistilskuddene til sykehusene må økes,
og andelen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) reduseres. 

5. Et menneskelig arbeidsliv!

Et bærekraftig arbeidsliv er et arbeidsliv hvor vernet om
arbeidstakers helse, trygghet og velferd blir ivaretatt, og hvor
arbeidstakere med behov for tilpasning gis innpass. For
velferdsstaten vil arbeide for å styrke, videreutvikle og
fornye de rettigheter og plikter som over tid er nedfelt i lov-

og avtaleverk. Å svekke dette vernet vil få uheldige
konsekvenser ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også
for samfunnet og tredjeperson.

Voksende markedsmakt, økt bruk av
”out-sourcing” og konkurranseutsetting og stadig
raskere omstillingsprosesser har ført til en brutalisering
av arbeidslivet. Regjeringens oppfølging av
Arbeidslivslovutvalgets innstilling representerer et ytterligere
angrep på arbeidstakerne. EUs foreslåtte
tjenestedirektiv legger opp til en hittil uhørt
institusjonalisering av sosial dumping i Europa. Dette
økende presset mot arbeidstakerne må bekjempes.

For velferdsstaten krever at alle bedrifter som skal ha oppdrag
for det offentlige, må ha tariffavtaler og pensjonsordninger
for sine ansatte! Vi krever at det må bli avsatt
tilstrekkelige ressurser slik at tilsynet med arbeidsmiljøet
kan bli så operativt at det får en forebyggende
virkning. For velferdsstaten vil samtidig arbeide for ordninger som
gjør det mulig å forlate yrkeslivet på en verdig
måte.

De som skal få våre stemmer, må avvise en
uthuling av Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven og love
å omgjøre eventuelle endringer som presses gjennom av
Stortinget før valget. Den meningsløse og
kvinnediskriminerende ulikebehandlingen av skift- og turnusarbeid
må fjernes. Alle angrep på sykelønnsordningen
må slås tilbake.

Dette sier regjeringen:

• reversere vedtak om økt adgang til midlertidige
ansettelser.

• sikre stillingsvernet og beholde retten til å
stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak.

• gjeninnføre reglene for overtid som de var
før 2003.

• reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt
våren 2005, herunder gjeninnføre
ventelønnsordningen.

• opprettholde arbeidstakernes rettigheter i
sykelønnsordningen.

• bidra til å likestille skiftarbeid og
sammenlignbart turnusarbeid i samarbeid med partene i
arbeidslivet.

• bidra til forsøk med
6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i
arbeidslivet.

• forbedre dagpengeordningen og rette opp kutt. Det skal
innføres en tiltaksgaranti for langtidsledige som har
vært ledige i to år slik at alle sikres rett til
arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

• innføre en ungdomsgaranti til alle under 25
år som sikrer individuell oppfølging av ungdom og
tilbud om arbeid, utdanning eller opplæring.

• stille krav om norske lønns- og
arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser.

• innføre en ordning med godkjenning og kontroll av
firma som driver arbeidsutleie.

• sikre tillitsvalgte innsyn i lønns- og
arbeidsvilkårene underentreprenører tilbyr sine
arbeidstakere.

• arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og
pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av
konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Arbeidstakerne skal
sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved
virksomhetsoverdragelse.
 

6. Avskaff fattigdommen!

At titusener av barn lever under fattigdomsgrensa i Norge, er en
skam. Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i
et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet
må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt
arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for
alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få
høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av
sosialhjelp. De siste års svekking av ledighetstrygden og
stønad ved permittering må omgjøres.

De som skal få våre stemmer, må legge opp til
et program for bekjemping av fattigdom. For de som blir avhengig av
sosialstønad, krever vi at det etableres en garantert
minsteinntekt basert på nasjonale minstenormer på et
nivå som sikrer en nøktern levestandard for alle, bygd
på SIFOs (Statens institutt for forbruksforsking)
forskningsbaserte budsjett for livsopphold. De som skal

våre stemmer, må legge opp til et program for
bekjemping av fattigdom, der tilbakevending til
behovsprøving og forsorg avvises.

Dette sier regjeringen:

Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige
sikkerhetsnettene og ved å gi ledige mulighet til å
komme tilbake til aktivt arbeid. Regjeringen vil legge fram en
helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Boligpolitikken skal
styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging
blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på
billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt
bostøtte til barnefamiliene. Bostedsløshet må
avskaffes.

Regjeringen vil:

• økning av sosialhjelpssatsene.

• heving av barnetilleggene i sosial- og
trygdeytelsene.

• bedring av bostøtten, spesielt for
barnefamilier.

• gjennomgang av egenandeler med sikte på å
skjerme spesielle grupper.

• sette i gang et omfattende program for bygging av
ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger,
studentboliger og små eieboliger…
 

7. Samfunnsmessig kontroll av naturressursene!

Vannkraften er vår viktigste infrastruktur, representerer
en av Norges viktigste økonomiske ressurser og er grunnlaget
for vår elektrisitetsforsyning. Denne ressursen er både
fornybar og forurensningsfri. I tillegg er investeringene i
utnyttelsen av denne ressursen nærmest evigvarende.

En forutsetning for at samfunnet skal få glede av disse
verdiene, er at de offentlig eide kraftselskapene fortsetter et
langsiktig eierskap. Hjemfallsinstituttet, som sikrer nasjonal,
offentlig kontroll over våre evigvarende vannkraftressurser,
må derfor videreføres i en slik form at denne
kontrollen sikres for framtiden. Ingen generasjon har moralsk rett
til å selge en nasjons fornybare og evigvarende
ressurser.

Vi krever at det gjeninnføres demokratisk kontroll over
produksjon og distribusjon av energi. De som skal få
våre stemmer, må sørge for at offentlig eierskap
og kontroll over vannkraften ikke svekkes. Statkraft må
beholdes som et politisk styringsinstrument i energimarkedet og
ikke omdannes til aksjeselskap. Privatisering av vannforsyningen
må avvises, og det må sikres full nasjonal kontroll
over våre oljeressurser.

Dette sier regjeringen:

• sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for
å nå viktige politiske mål og sikre avkastning og
inntekter til fellesskapet.

• at våre energiressurser skal være hele
folkets eie. Vi vil derfor ha et sterkt offentlig eierskap til
våre vannkraftressurser og våre petroleumsforekomster.
Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik
måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres.

• sikre fortsatt sterkt statlig eierskap til
petroleumsressursene gjennom Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE).

• opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper
som Telenor, Norsk Hydro og DnBNOR. Telenor skal forbli et norsk
selskap, med hovedkontor og de viktigste forsknings- og
utviklingsfunksjonene i Norge. Statnett og Statskog skal ikke
selges eller delprivatiseres,

• og dagens eierandel i Statoil skal opprettholdes.

• at Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap.

Støtt kravene! Legg press på politikerne! Velg
velferd!

 

 

 

 

 

 

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.