Kommentarer til regjeringsplattformen fra Soria Moria

av | nov 1, 2005 | Velferdsstaten

Nedenfor gjengir vi introduksjonen og de sju kravene fra
vårt manifest, med aktuelle sitater fra hva Soria
Moria-erklæringen sier om de tilsvarende områdene.
Plattformen til den nye regjeringen finner dere her:

Vi minner imidlertid om følgende allmenne forbehold som
regjeringen har med i sin erklæring, og som i gitte
situasjoner kan bli problematisk: «Hvor langt vi lykkes i å
nå målene vil avhenge av det økonomiske
handlingsrommet.»

Velg velferd!
Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og
videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom
lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser
undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre
velferdsordninger. Vi aksepterer ikke at sosiale og
økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser
fram og at stadig flere støtes ut av samfunn og arbeidsliv i
et land som er rikere enn noen gang tidligere i historien!

For velferdsstaten krever at den politikken som føres,
også bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale
forskjeller internasjonalt. Den markedsliberalistiske politikken
må erstattes med en demokratisk velferdspolitikk som gir de
enkelte land handlingsrom til å sikre grunnleggende goder som
arbeid, vann, mat, utdanning og helsetjenester til hele
befolkningen. Vi må motarbeide at internasjonale
institusjoner og avtaler som for eksempel Det internasjonale
pengefond, Verdensbanken, EU/EØS og Verdens
handelsorganisasjon brukes til å tvinge fram privatisering og
markedsorientering av velferdstjenester så vel i Norge som i
andre land.

Disse spørsmål, som er helt avgjørende for
folks hverdag, bør også være de mest sentrale
sakene i valgkampen. For velferdsstaten utfordrer politikerne
på følgende krav til Stortingsvalget 2005:

Dette sier regjeringen:
Vi vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Vi vil motarbeide
kommersialisering av disse områdene.

Regjeringen vil:
* at den multilaterale bistanden i økende grad skal
forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og
nødhjelpstiltak i regi av FN-organer. Norsk bistand skal
ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og
privatisering.
* gå foran for internasjonale avtaler om nye globale
finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av
FN-institusjonene, flyavgift, karbonskatt, skatt på
våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner.
* lede an i arbeidet med å avvikle utestående gjeld til
de fattigste landene i tråd med det internasjonale
gjeldsletteinitiativet. Kostnader ved sletting av gjeld skal ikke
fortrenge norsk bistand jfr den vedtatte gjeldsplanen. Det skal
ikke stilles krav til privatisering som forutsetning for sletting
av gjeld.

Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke
må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har
vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til
et velferdssamfunn.
Når det gjelder handel med tjenester innen rammen av
GATS-avtalen vil Regjeringen gjennomgå og revurdere de norske
posisjonene. Norge skal ikke fremme krav overfor fattige land som
kan innebære en svekkelse av mulighetene til å utvikle
sterke offentlige tjenester innen helse og utdanning, og heller
ikke gå inn for en avtale som kan presse fram privatisering
av offentlige tjenester i Norge.

Regjeringen vil:
* gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt til u-land
om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene.
* at Norge i WTO-forhandlingene om landbruk og om markedsadgang for
andre varer enn landbruksprodukter skal arbeide for å gi land
i sør tilstrekkelig handlingsrom til å velge
utviklingsstrategier som tar hensyn til deres særegne behov
og utviklingsnivå.
* at man i WTO-forhandlingene anerkjenner retten til produksjon av
mat for egen befolkning.
* at Norge skal støtte utviklingslandenes krav om
reforhandling av avtalen om patentrettigheter
(TRIPS-avtalen).
* legge vekt på økt åpenhet om hvilke
anmodninger Norge sender til andre land i GATSforhandlingene, og
så langt som mulig innenfor WTO-regelverket gi offentligheten
innsyn i de anmodninger Norge mottar.
* bidra til å sikre fattige land tilstrekkelig politisk
handlingsrom til å beskytte egen matproduksjon.
* arbeide internasjonalt for en gjennomgang av tidligere WTO-runder
før forhandlingene utvides til nye områder.

Norge er gjennomgående tjent med utvikling av felles
regler og standarder for virksomheten i det europeiske markedet.
Der opplegg for slike regler er i direkte strid med norske
interesser, skal Norge bruke alle de mulighetene avtaleverket gir
oss til å sikre norske interesser. Dersom andre virkemidler
strander, vil Regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten
i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser
trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.
Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et
tjenestedirektiv som fører til sosial dumping.

1. Styrk den offentlige velferden!
Velferdstjenestene skal dekke grunnleggende menneskelige behov.
Alle skal ha lik rett til slike tjenester. Organiseringen av
samfunnets velferdstjenester må ta utgangspunkt i brukernes
ulike behov og ikke i økonomiske
lønnsomhetsbetraktninger.

Markedet er uegnet til å løse offentlige
velferdsoppgaver. Derfor ble vår velferd i hovedsak etablert
som heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi
vil ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å
senke kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere
økonomiske rammer. Dette baner veien for private
alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre
tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et
slikt todelt samfunn.

Kommunene utfører store deler av våre
velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt
pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt
tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse.
Resultatet er nedskjæringer, reduserte tilbud,
dårligere kvalitet og dermed en undergraving av
velferdsstaten. Trange økonomiske rammer brukes som et
kynisk og bevisst virkemiddel for å presse fram
privatisering, konkurranseutsetting og kommunesammenslåing.
Dette undergraver lokaldemokratiet og skaper politisk avmakt.
Resultatet er en avdemokratisering av samfunnet.

Vi avviser en politisk kurs som fører til at privat
rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et
samfunn som er rikere enn noen gang. De som skal få
våre stemmer, må avvise privatisering og styrke den
offentlige økonomien, slik at gamle, syke og barn
prioriteres framfor skattelette for de rikeste!

Dette sier regjeringen:
Regjeringen vil:
* for 2006 skal veksten i kommunenes og fylkeskommunenes frie
inntekter være 5,4 milliarder kroner, inkludert 225 millioner
kroner i økt regionaltilskudd.
* gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
* gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor
viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg.
* redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem
på et lavt nivå.
* i forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i
pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000 innen
utgangen av 2009.
* sikre at Posten Norge AS blir i 100 prosent statlig eie.
* opprettholde likeverdige tilbud av posttjenester til lik pris i
hele landet.
* opprettholde enhetsportoen.

2. Slå ring om folketrygden – ingen
nedskjæringer!
Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i
velferdsstaten – på et nivå som er tilstrekkelig til at
de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten
å måtte basere seg på private tilleggspensjoner.
Vi vil motarbeide endringer som fører til nedskjæring
av trygdeytelser, økende privatisering og individualisering
av trygdesystemet.

Private forsikringsselskaper undergraver bevisst tilliten til
folketrygden for å fremme egne interesser. Dette bidrar til
å skape usikkerhet om velferdsordningene generelt og
folketrygden spesielt. Vi krever et helhetlig og forutsigbart
trygdesystem der opparbeidete pensjonsrettigheter opprettholdes, de
offentlig ansattes tjenestepensjoner ikke forringes, og der retten
til tjenestepensjon for alle arbeidstakere må lovfestes. En
folketrygd og tjenestepensjoner som er forvaltet av det offentlige,
skaper større trygghet for framtiden enn private
løsninger.

Retten til ytelser fra folketrygden og tilgangen til
velferdsordningene må omfatte alle og baseres på
fellesskapets finansiering. Vi er for et solidarisk pensjonssystem
basert på at den yrkesaktive befolkningen dekker de
løpende pensjonsforpliktelsene. Dette må selvsagt ikke
forhindre at det etableres et offentlig folketrygdfond som en
buffer som bidrar til finansieringen av de løpende
pensjonene. Det vi advarer mot, er at framtidige
pensjonsforpliktelser skal styres av finansmarkedets interesser.
Det vil innebære mer privatisering og økte
inntektsforskjeller.

For velferdsstaten vil avvise alle angrep på folketrygden
og de offentlige tjenestepensjonene. Vi godtar ingen endringer der
lavlønte og store grupper av kvinner i arbeidslivet blir
taperne. Vi avviser endringer som vil svekke trygden for den
enkelte. De som skal få våre stemmer, må avvise
nedskjæringer i og privatisering av folketrygden.

Dette sier regjeringen:
Pensjonsforliket mellom Ap, Høyre, KrF, Sp og Venstre, som
ble inngått i Stortinget våren 2005, skal
gjennomføres som forutsatt og vedtatt. Lovverket må
legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig
administrasjonsomkostninger. Regjeringen vil legge til rette for
ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger, med best mulig tilbud
til arbeidstakere og bedrifter.

3. Gratis og likeverdig utdanning!
I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på
utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i
skolebudsjettene, nedlegging av skoler og at reklame og
kommersialisering sniker seg inn i skolen. Den økte
markedsorienteringen av utdanningspolitikken, blant annet gjennom
friskoleloven, bidrar til økte skiller og undergraver den
offentlige fellesskolen og viktige fellesskapsverdier. Vi krever at
alle tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal
være gratis – uten at det undergraves av egenandeler eller
går på bekostning av kvalitet! Det må også
gjelde skolefritidsordningen (SFO). Vi krever tiltak for å
stoppe opprettelsen av kommersielle skoler i Norge, og at det blir
forbud mot å tjene penger på offentlig støttede
barnehager. Vi krever at barnehagereformen følges opp med
nok penger, og at alle barn får en lovfestet rett til plass i
en barnehage med høy kvalitet og pedagogisk personale. Det
må etableres nasjonale standarder for gruppestørrelser
og bemanning i barnehage og skole. Universitetenes og
høgskolenes akademiske uavhengighet må sikres. De som
skal få våre stemmer må satse på et godt,
enhetlig, likeverdig og gratis offentlig utdanningssystem for
alle.

Dette sier regjeringen:
Regjeringen vil:
* sikre full barnehagedekning
* innføre maksimalpris på 2250 kroner per måned
fra 1.januar 2006. Maksimalpris på 1750 2005-kroner
innføres når full barnehagedekning er nådd
senest ved utgangen av 2007.
* innføre en lovfestet rett til plass i barnehage når
full barnehagedekning er nådd.
* når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst
2008, skal kontantstøtten legges om. Ut perioden vil vi
beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og
toåringer.
* at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi
elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha
ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen.
* gjennomgå regelverk og støtteordninger for private
skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som
ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ
til den offentlige skolen.
* ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i
ungdomsskolen.
* at alle elever som har gjennomført 13 års skolegang
skal oppnå generell studiekompetanse.
* innføre gratis læremidler for elever i
videregående opplæring.
* iverksette tiltak for å styrke kvaliteten og redusere
prisen på skolefritidsordningen.

Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og
høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert
undervisning, tilpasset et moderne kunnskapssamfunn Universitetene
og høyskolene skal fremdeles være forvaltningsorgan og
eies av det offentlige, med private institusjoner som et
supplement. Regjeringen vil styrke bevilgningene til universiteter
og høgskoler.

4. Sykehusene tilbake til politikken!
Utviklingen på sykehussektoren med begynnende nedlegging,
sentralisering og storstilt privatisering må stoppes, og det
må iverksettes en grundig og helhetlig evaluering av de siste
års reformer. I evalueringsperioden må Stortinget gi
politisk garanti for at ingen sykehus skal legges ned og at
lokalsykehus skal opprettholde forsvarlig akuttberedskap og
fullgode fødetilbud. Politikerne må ta ansvaret for
hva sykehusene skal beskjeftige seg med, og sette
kvalitetsstandarder på tjenestene. Finansieringsmodeller som
gjør at lønnsomhetsbetraktninger mer enn helsefaglige
vurderinger styrer prioriteringene, må fjernes. Det må
utarbeides forpliktende handlingsplaner og bevilges
nødvendige midler til å oppfylle disse. Folkevalgte
representanter må inn i sykehusenes styrer. De som skal
få våre stemmer, må med andre ord rydde opp i
krisa innen sykehussektoren, tilføre nødvendige
midler og sørge for en gjenerobring av folkevalgt
styring.

Dette sier regjeringen:
Regjeringen vil:
* styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter
behandles og ventetidene holdes lave.
* opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet
sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen
lokalsykehus skal legges ned.
* at et flertall av styremedlemmene i helseforetakene skal
oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis
kommune eller fylkeskommune.
* at omfang av avtaler mellom regionale helseforetak og private
kommersielle sykehus må begrenses.
* at basistilskuddene til sykehusene må økes, og
andelen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) reduseres.

5. Et menneskelig arbeidsliv!
Et bærekraftig arbeidsliv er et arbeidsliv hvor vernet om
arbeidstakers helse, trygghet og velferd blir ivaretatt, og hvor
arbeidstakere med behov for tilpasning gis innpass. For
velferdsstaten vil arbeide for å styrke, videreutvikle og
fornye de rettigheter og plikter som over tid er nedfelt i lov- og
avtaleverk. Å svekke dette vernet vil få uheldige
konsekvenser ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også
for samfunnet og tredjeperson.

Voksende markedsmakt, økt bruk av «out-sourcing» og
konkurranseutsetting og stadig raskere omstillingsprosesser har
ført til en brutalisering av arbeidslivet. Regjeringens
oppfølging av Arbeidslivslovutvalgets innstilling
representerer et ytterligere angrep på arbeidstakerne. EUs
foreslåtte tjenestedirektiv legger opp til en hittil
uhørt institusjonalisering av sosial dumping i Europa. Dette
økende presset mot arbeidstakerne må bekjempes.

For velferdsstaten krever at alle bedrifter som skal ha oppdrag
for det offentlige, må ha tariffavtaler og pensjonsordninger
for sine ansatte! Vi krever at det må bli avsatt
tilstrekkelige ressurser slik at tilsynet med arbeidsmiljøet
kan bli så operativt at det får en forebyggende
virkning. For velferdsstaten vil samtidig arbeide for ordninger som
gjør det mulig å forlate yrkeslivet på en verdig
måte.

De som skal få våre stemmer, må avvise en
uthuling av Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven og love
å omgjøre eventuelle endringer som presses gjennom av
Stortinget før valget. Den meningsløse og
kvinnediskriminerende ulikebehandlingen av skift- og turnusarbeid
må fjernes. Alle angrep på sykelønnsordningen
må slås tilbake.

Dette sier regjeringen:
Regjeringen vil:
* reversere vedtak om økt adgang til midlertidige
ansettelser.
* sikre stillingsvernet og beholde retten til å stå i
stilling under ankebehandling av en tvistesak.
* gjeninnføre reglene for overtid som de var før
2003.
* reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt våren
2005, herunder gjeninnføre ventelønnsordningen.
* opprettholde arbeidstakernes rettigheter i
sykelønnsordningen.
* bidra til å likestille skiftarbeid og sammenlignbart
turnusarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.
* bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i
samarbeid med partene i arbeidslivet.
* forbedre dagpengeordningen og rette opp kutt. Det skal
innføres en tiltaksgaranti for langtidsledige som har
vært ledige i to år slik at alle sikres rett til
arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
* innføre en ungdomsgaranti til alle under 25 år som
sikrer individuell oppfølging av ungdom og tilbud om arbeid,
utdanning eller opplæring.
* stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle
offentlige anbudsprosesser.
* innføre en ordning med godkjenning og kontroll av firma
som driver arbeidsutleie.
* sikre tillitsvalgte innsyn i lønns- og
arbeidsvilkårene underentreprenører tilbyr sine
arbeidstakere.
* arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og
pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av
konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Arbeidstakerne skal
sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved
virksomhetsoverdragelse.

6. Avskaff fattigdommen!
At titusener av barn lever under fattigdomsgrensa i Norge, er en
skam. Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i
et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet
må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt
arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for
alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få
høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av
sosialhjelp. De siste års svekking av ledighetstrygden og
stønad ved permittering må omgjøres.

De som skal få våre stemmer, må legge opp til
et program for bekjemping av fattigdom. For de som blir avhengig av
sosialstønad, krever vi at det etableres en garantert
minsteinntekt basert på nasjonale minstenormer på et
nivå som sikrer en nøktern levestandard for alle, bygd
på SIFOs (Statens institutt for forbruksforsking)
forskningsbaserte budsjett for livsopphold. De som skal få
våre stemmer, må legge opp til et program for
bekjemping av fattigdom, der tilbakevending til
behovsprøving og forsorg avvises.

Dette sier regjeringen:
Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige
sikkerhetsnettene og ved å gi ledige mulighet til å
komme tilbake til aktivt arbeid. Regjeringen vil legge fram en
helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Boligpolitikken skal
styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging
blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på
billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt
bostøtte til barnefamiliene. Bostedsløshet må
avskaffes.

Regjeringen vil:
* økning av sosialhjelpssatsene.
* heving av barnetilleggene i sosial- og trygdeytelsene.
* bedring av bostøtten, spesielt for barnefamilier.
* gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme
spesielle grupper.
* sette i gang et omfattende program for bygging av
ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger,
studentboliger og små eieboliger…

7. Samfunnsmessig kontroll av naturressursene!
Vannkraften er vår viktigste infrastruktur, representerer en
av Norges viktigste økonomiske ressurser og er grunnlaget
for vår elektrisitetsforsyning. Denne ressursen er både
fornybar og forurensningsfri. I tillegg er investeringene i
utnyttelsen av denne ressursen nærmest evigvarende.

En forutsetning for at samfunnet skal få glede av disse
verdiene, er at de offentlig eide kraftselskapene fortsetter et
langsiktig eierskap. Hjemfallsinstituttet, som sikrer nasjonal,
offentlig kontroll over våre evigvarende vannkraftressurser,
må derfor videreføres i en slik form at denne
kontrollen sikres for framtiden. Ingen generasjon har moralsk rett
til å selge en nasjons fornybare og evigvarende
ressurser.

Vi krever at det gjeninnføres demokratisk kontroll over
produksjon og distribusjon av energi. De som skal få
våre stemmer, må sørge for at offentlig eierskap
og kontroll over vannkraften ikke svekkes. Statkraft må
beholdes som et politisk styringsinstrument i energimarkedet og
ikke omdannes til aksjeselskap. Privatisering av vannforsyningen
må avvises, og det må sikres full nasjonal kontroll
over våre oljeressurser.

Dette sier regjeringen:
Regjeringen vil:
* sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å
nå viktige politiske mål og sikre avkastning og
inntekter til fellesskapet.
* at våre energiressurser skal være hele folkets eie.
Vi vil derfor ha et sterkt offentlig eierskap til våre
vannkraftressurser og våre petroleumsforekomster. Dagens
hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at
offentlig og nasjonalt eierskap sikres.
* sikre fortsatt sterkt statlig eierskap til petroleumsressursene
gjennom Statens direkte økonomiske engasjement
(SDØE).
* opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper som
Telenor, Norsk Hydro og DnBNOR. Telenor skal forbli et norsk
selskap, med hovedkontor og de viktigste forsknings- og
utviklingsfunksjonene i Norge. Statnett og Statskog skal ikke
selges eller delprivatiseres,
* og dagens eierandel i Statoil skal opprettholdes.
* at Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap.

Støtt kravene!  Legg press på politikerne! Velg
velferd!

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.