Arbeidslivets nye slitere – service, helse og omsorg

Norsk Helse- og Sosialforbund –

  • et forbund med flere enn 52.000 hjelpepleiere og
    omsorgsarbeidere
  • hjelpepleierne er overlegent de mest tallrike yrkesgruppen
    innenfor kommunehelsetjenesten og særlig eldreomsorgen
  • statistikk fra 1999  viser at 28 prosent av pleierne i
    pleie- og omsorgssektoren var hjelpepleiere, 20 prosent var
    sykepleiere og 16 prosent var ufaglærte
  • 10.000 medlemmer i sykehusene

Hovedutfordringen i helsesektoren nå:

  • rekruttere mellom 10.000 og 12.000 nye hjelpepleiere og
    omsorgsarbeidere innen 2010 (SSB)
  • SSBs prognoser viser at det er hjelpepleiere og
    omsorgsarbeidere som blir den store flaskehalsen fremover
  • Om noen år vil behov og etterspørsel i forhold til
    leger og sykepleiere møte hverandre
  • Behovet SSB påpeker vil bli vanskelig å 
    fylle
  • fra kraftig oversøking til kraftig undersøking
    til helse- og sosialfag i videregående skole i løpet
    av få år
  • 1994: 14.500 søkere til 8.300 grunnkursplasser
  • 2001: 6.242 søkere til det samme grunnkurset
  • På VK1-nivået: Søkningen til både
    omsorgsarbeiderfag og hjelpepleierfaget er halvert: 1995: 2.064
    søkere til VK1 Omsorgsarbeiderfag. 2001: 877 søkere
    til det samme kurset.
  • Til VK 1 Hjelpepleier var det i 1995 3.057 søkere. I
    2001 var søkertallet 1.435.

Stortingsflertallet

  • har pekt på den svake rekrutteringen til hjelpepleier- og
    omsorgsfagene som en «særlig bekymring» (budsjettbehandlingen
    høsten 2001)
  • har bedt om en ny handlingsplan for rekruttering av
    helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete
    rekrutteringstiltak også for hjelpepleiere og
    omsorgsarbeidere
  • komiteen har også pekt på at «avlønningen er
    et viktig element for rekrutteringen» 
  • konkret har komiteen sagt at både sykepleierne og
    hjelpepleierne/omsorgsarbeiderne henger etter i
    lønnsutviklingen i samfunnet

Våre medlemmer

  • lever ikke av stortingskomiteenes gode ønsker og
    velmente formuleringen
  • lever av lønna de får utbetalt hver
    måned
  • og den er knapt til  å leve av – for å
    låne LO-lederens ord

Gode arbeidsvilkår

  •  Det tredje forholdet våre medlemmer legger stor
    vekt på

Helseproblemer

  • I dag ser vi at våre medlemmer dessverre er blant dem som
    topper en del negative statistikker: Sykefravær og
    uførestatistikk.
  • Forskerne Willy Eriksen og Dag Bruusgaard har
    gjennomført en undersøkelse blant våre
    medlemmer som viser at mange hjelpepleiere er plaget av
    helseproblemer.
  • Smerter i nakken og nedre del av ryggen er vanligst.
  • «Negative følelser», som følelse av
    håpløshet med tanke på fremtiden, bekymring og
    uro er også vanlig.
  • Mange pleiere går på jobb selv om de er mye plaget,
    men helseproblemene fører selvsagt også til
    sykefravær.
  • Eriksen og Bruusgaard startet i 1999 undersøkelsen
    «Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere»
  • 12.000 medlemmer fikk tilsendt spørreskjema, og i
    underkant av 7.500 svarte.
  • Undersøkelsen avdekket blant annet følgende:
  • De siste 14 dagene før undersøkelsen hadde 89
    prosent av pleierne vært plaget av muske- og
    skjelettsmerter
  • 56 prosent hadde smerter i nedre del av ryggen, 54 prosent i
    nakken, 47 prosent i skuldrene,  for å nevne noen
    eksempler.
  • En betydelig andel av pleierne var mye plaget. For eksempel
    hadde 25 prosent vært mye plaget av smerter i nedre del av
    ryggen de siste 14 dagene, 24 prosent hadde vært mye plaget
    av nakkesmerter og 23 prosent hadde vært mye plaget av
    smerter i skuldrene.

Negative følelser

  • 35 prosent hadde de siste 14 dagene vært plaget av
    håpløshet med tanke på fremtiden.
  • 33 prosent sa at de var nedtrykte  og tungsindige
  • 33 prosent hadde vært plaget av bekymring og uro
  • 12 prosent hadde vært redde og engstelige

Søvnproblemer

  • 32  prosent svarte at de ikke hadde sovet godt de siste 3
    månedene
  • 11 prosent svarte at de hadde sovet direkte dårlig

Slitenhet

  • 17 prosent svarte at de oftest eller alltid hadde følt
    seg slitne om dagen

Langvarige helseproblemer

  • 29 prosent var plaget av langvarige eller kroniske
    helseproblemer

Sykefravær og sykenærvær

  • 31 prosent av de spurte hadde vært sykemeldt en eller
    flere ganger
  • 16 prosent på grunn av muske- og skjelettsmerter
  • Men, som nevnt sykdom fører ikke alltid til sykemelding
    og sykefravær
  • Hele 58 prosent av hjelpepleierne i undersøkelsen hadde
    gått på jobb en eller flere ganger selv om de etter
    egen oppfatning hadde vært for syke til å arbeid
  • Av de som hadde vært mye plaget av smerter i nedre del av
    ryggen i tre måneder, var det kun 42 prosent som ble
    sykemeldt i samme tidsrom og bare 23 prosent ble sykemeldt 
    på grunn av smerter i nedre del av ryggen.

Forskerens konklusjoner

  • Konkluderer blant annet med at både muskel- og
    skjelettsmerter, og søvnforstyrrelser, synes å
    være vanligere blant hjelpepleiere enn blant andre grupper
    helsearbeidere.
  • Eriksen og Bruusgaard  har nå avsluttet arbeidet, og
    vi venter på å få vite mer om årsakene til
    helseproblemene blant hjelpepleiere.
  • De har sett på både psykologiske og organisatoriske
    arbeidsfaktorer, arbeidsbelastninger i fritiden, herunder
    omsorgsansvar, livsstil etc.

Materialet som er sitert viser at

  • hjelpepleierne dessverre er blant arbeidslivets slitere.

Andre arbeidslivsutfordringer

  • småprosentstillingene som fører til mye
    ekstravakter og uoversiktlig arbeidstid og fritid, tap av
    pensjonsrettigheter

En av de største utfordringene for å redusere
belastningen

  • øke grunnbemanningen 
  • Etter flere år med rekrutteringssvikt, må det
    settes makt bak kravet om økt grunnbemanning
  • NHS vil ha innført nasjonale krav til minimumsbemanning
    ved norske sykehjem, og har utarbeidet forslag til pleiebemanning
    både på ordinære sykehjemsposter og skjermede
    enheter
  • Om lag halvparten av norske sykehjem har i dag en bemanning som
    er så lav at det ikke er mulig å sikre forsvarlige
    tjenester til beboere
  • Samtidig er de ansatte, gjennom helsepersonelloven,
    pålagt å yte faglig forsvarlig virksomhet
  • NHS foreslår minimum 1 pleier pr. 4 beboere på
    ordinære sykehjemsavdelinger på dagtid, minimum 1
    pleier pr. 5 beboere på kvelden og minimum 2 pleiere til
    stede om natten, i helgene krever vi minimum 1 pleier pr. 5 beboere
    og minimum 2 pleiere om natten.
  • I mange tilfeller vil det være helt påkrevd å
    ha mer personell til stede enn disse bemanningsnormene sier noe.
    Det kan være særskilte behov og situasjoner som slike
    normer ikke fanger opp. Arbeidets organisering, for eksempel hvor
    mange tilleggsfunksjoner pleiere blir pålagt, kan
    gjøre at normene vi har foreslått ikke strekker
    til.
  • Bemanningsnormer foreslår vi likevel som et utgangspunkt
    for å sette søkelyset på at bemanningen mange
    steder er uforsvarlig.
  • Uforsvarlig bemanning rammer pasientene og sliter ut
    hjelpepleierne og annet helsepersonell.
  • Gledelig at sosialministeren i intervju med NRK Dagsnytt ikke
    avviste tanken, verken om bemanningsnormer eller økonomisk
    straff til de sykehjemmene som ikke har forsvarlig bemanning.
  • Vi mener at nasjonale krav til minimumsbemanning vil minske
    kvalitetsforskjellene i landet, og garantere en viss standard
    på tjenestene
  • Oppfordrer til at det nyopprettede Sosial- og Helsedirektoratet
    (SHD) får en kontrollfunksjon i forhold til forsvarlig
    bemanning på sykehjemsavdelinger,  slik det gamle
    Helsetilsynet i sin tid hadde
  • Økt grunnbemanning og bedre arbeidsvilkår vil
    virke rekrutterende 
  • Ønsker støtte til kravet om bemanningsnormer og
    økonomiske straffetiltak til sykehjem som ikke har
    forsvarlig bemanning.

  Andre løsninger

  • Sekstimersdag med full lønnskompensasjon
  • Forsøk har vist at sekstimersdag reduserer
    sykefravær og utstøtingen av arbeidslivet
  • Skritt på veien kan være full likestilling av
    arbeidstiden til turnusarbeidere i helsesektoren med arbeidstiden
    som industriarbeiderne i skiftarbeid har
  • NSF og NHS er begge opptatt av at denne saken nå blir
    løst, og har merket oss at Stortinget har bedt departementet
    om å vurdere igangsetting av arbeid med denne saken.

Gode etter- og videreutdanningsmuligheter

  • Våre medlemsundersøkelser viser: Nest etter
    lønn prioriterer våre medlemmer bedre etter- og
    videreutdanningsmuligheter
  • Mange av våre medlemmer ønsker mer kompetanse
  • Ønsker å utvikle seg videre i jobben som
    hjelpepleier eller omsorgsarbeider
  • Bare 3 prosent ønsker å utdanne seg til
    sykepleier
  • Forutsetning for gode videreutdanninger er formaliserte
    videreutdanninger
  • Kjempet for i flere år
  • Stortinget har vedtatt å etablere en egen fagskole for
    korte, yrkesrettede utdanninger
  • Vil bidra til å synliggjøre at hjelpepleier- og
    omsorgsarbeideryrkene ikke er stoppyrker
  • At de er yrker med utviklingsmuligheter
  • Videreutdanning innen blant annet eldreomsorg, psykiatri,
    vernepleie, habilitering og rehabilitering, barsel- og
    barnesykepleie – for å nevne noe
  • Gode videreutdanninger virker rekrutterende
  • Gode videreutdanninger fyller opp et faglig behov som
    både våre medlemmer og pasienter/brukere
    etterspør.

Krav til ledere

  • Tverrfaglig ledelse et gode
  • I motsetning til en ledelse som er tverr og faglig
  • Gode fagfolk er ikke bestandig gode leder
  • Krav til lederkompetanse og til å se på et
    helhetlig  behov når det gjelder å sette sammen et
    arbeidsteam
  • Se til at personalet får utnyttet kompetansen det
    har
  • At personalet får nødvendig påfyll av
    kompetanse for å holde tritt med utviklingen

Her gjenstår mye arbeid som kan resultere i en bedre
hverdag for hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.