Halvårstalla fra Rikstrygdeverket forteller at
sykefraværet i arbeidslivet økte med 13,7% i Norge.
Trenden har vært der lenge, men tok nå et nytt hopp.
Skal vi tro statistikken har aldri så mange vært syke.
Bare i Rogaland skal fraværet ha kostet Trygdeverket 650
millioner kroner hittil i år.
Så er vi der igjen. Ryggmargsrefleksen fra ledende krefter
på de nye fakta er at vi står overfor et
økonomisk og moralsk problem – ikke et helseproblem som
setter alvorlig spørsmålstegn ved hvordan samfunn og
arbeidsliv fungerer. Stortingsrepresentant Lars Rise fra Kr.F.
går med stor tyngde ut mot ordningen med 3 dagers
egenmelding. La bedriftshelsetjenesten kontrollere om folk med
egenmelding virkelig er syke, er resepten hans.
Folk skal straffes på pungen. Da blir de mindre syke.
Slike straffereaksjoner mot «late nordmenn» har vi hørt gang
på gang. Til høsten kommer det sikkert på ny opp
forslag som skal redusere den norske sykelønna. Enkelte kan
visst ikke forsone seg med tanken om at folk sjøl kan
sykemelde seg for inntil 3 dager. Men verre er det at denne
reaksjonen faktisk er i strid med virkeligheten – det er
langtidsfraværet som øker dramatisk, ikke
egenmeldingene.
I 1996 var det blant ansatte i produksjonen på Rosenberg
13% av sykefraværet som var 1-3 dager eller ca 1 av 100
arbeidsdager. Korttidsfraværet har vært stabilt siden
egenmeldinger ble innført på 70-tallet. Det er det
øvrige fraværet som er problemet.
Heldigvis har vi sentrale personer i helsesektoren som
slår tilbake mot de primitive straffereaksjonene. Professor i
trygdemedisin, Dag Bruusgaard, hevder at arbeidsplasssen er
nøkkelen for å unngå sykefravær og at folk
må gis mer og ikke mindre ansvar for å bedømme
egen helse. Dersom arbeidsgiver ikke godtar at folk blir syke, kan
trygdevesenet rehabilitere til de blir blå i trynet. Han
anbefaler at den enkelte skal kunne ta ut flere egenmeldingsdager.
Dette stemmer da også med en rekke prøveprosjekt der
fraværet har faktisk gått ned.
Det er årsakene til langtidsfraværet samfunnet burde
fokusere på. Det mangler ikke på rapporter med til dels
ulike konklusjoner. Det er lavtlønte kvinner som har mest
fravær, det er etablerte høytlønte, det er unge
utbrente folk i de nye IT-yrkene. Sykefravær er ikke et norsk
fenomen, selv om man i debatten ofte later til å tro det. Den
svenske professoren Lennart Levi har nylig laget en rapport
på oppdrag fra EU-kommisjonen. I følge Levi sier over
halvparten av arbeidstakere i EU at de jobber i høyt tempo
og under stort tidspress. Mer enn en tredjedel sier at de ikke kan
påvirke arbeidsoppgavenes rekkefølge og mer enn en
fjerdedel sier at de ikke kan påvirke sin egen arbeidsrytme.
Resultatet er fravær: 13% klager over hodepine, 17% over
muskelsmerter og 30% har ryggsmerter. Kostnaden for dette kommer
på 170 milliarder kroner årlig – og det til tross for
at de fleste har en langt dårligere sykelønnsordning
enn den norske.
En norsk rapport peker på at 5% av de yrkesaktive har 80%
av fraværet. En besnærende tanke blir da: Om vi
nå trygdet disse 5%, ville sykefraværet bli kuttet til
20% av dagens tall. Det vil jo se adskillig bedre ut. I så
fall vil disse 5% slutte seg til en annen raskt voksende gruppe –
de uføretrygdede. NHO og Finansdepartementet er sterkt
bekymra for tallet på trygda, og for at folk går ut av
arbeidslivet for tidlig. De vil ha folk lenger i arbeid av
økonomiske grunner. Dette passer dårlig med det
virkelige arbeidsliv. I de utallige omstillinger og
rasjonaliseringer som skjer, lager bedriftene pakker av
økonomiske grunner nettopp for at de eldre skal gå. Og
flesteparten av de eldre ønsker å gå fordi
arbeidsdagen er et ork og fordi de føler at tempo og
teknologi har plassert dem på sidelinja. Den type arbeid som
eldre arbeidstakere utførte tidligere og som passet til
deres helse og erfaring, er i dag ofte rasjonalisert bort eller
satt ut til spesialfirma. AFP – ordningen for frivillig
tidligpensjon – er et korrekt svar på arbeidslivet slik det
er for svært mange eldre.
Vi er bekymret for om dagens samfunn presser naturen og kloden
mer enn den tåler. Men det er også grenser for
menneskets egen natur. Er vi i ferd med å organisere
samfunnet vårt slik at svært mange mennesker faller
utenfor disse grensene? Den 15.september skal det såkalte
Sandmann-utvalget legge fram sin innstilling for tiltak for å
få ned sykefraværet. Så får vi se om det er
den syke eller sykdommen som kommer i skuddlinja.