SVK2016: Målstyring og mangel på kunnskap

Kunnskapsløshet og mangel på innsikt om sentrale prosesser er sjeldent noe fortrinn. Målstyring basert på kortsiktige numeriske mål er et klassisk eksempel på manglende kunnskap om ledelse.

Målstyring og mangel på kunnskap

Av Jan Ubøe, professor i Matematikk NHH

Kun 17% av norske ledere har formelle kvalifikasjoner i ledelse. Det er ikke nødvendigvis noe problem, for ledelse er ikke noe teoretisk abstrakt men en praktisk øvelse i å få folk til å jobbe sammen. Kunnskapsløshet og mangel på innsikt om sentrale prosesser er imidlertid sjeldent noe fortrinn. Målstyring basert på kortsiktige numeriske mål er et klassisk eksempel på manglende kunnskap om ledelse.

  • Målstyring var aldri ment å brukes med kortsiktige numeriske mål.
  • Målstyring var aldri ment som et verktøy for hierarkisk rapportering.
  • Målstyring var aldri ment som et verktøy for ledere uten kunnskap om virksomheten.

Et hovedproblem ved målstyring er at systemet fungerer godt til å styre enkeltindivider, men er tilsvarende dårlig til å stimulere kollektiv samhandling. Utfordringen er å finne systemer som skaper en bedre balanse mellom de to komponentene, for samfunnet trenger begge.

Et spørsmål om styring er derfor dypest sett et spørsmål om balansen mellom egoistiske individer som bare handler i egen interesse og idealister som handler til beste for fellesskapet. Deler av økonomisk teori tar utgangspunkt i at alle aktører er av den første typen, men det er åpenbart feil. Hvis vi bare handlet i egen interesse, ville samfunnet stoppe opp, og det gjør det heldigvis ikke.

Ekspertene strides om hvordan samfunnet best kan skape økonomisk vekst. Tilhengere av fri konkurranse tror at deres vei er den eneste farbare, mens motstanderne er like hellig overbevist om at det er en sikker vei til fortapelse.

Professor William Easterly, tidligere økonom i verdensbanken, gir i «The Anarchy of Success» (2009) en herlig oppsummering av tingenes tilstand. Hans konkluderer på linje med en rekke av verdens fremste økonomer, at det ikke finnes noen allment akseptert formel som garanterer bærekraftig suksess. Alle forsøk på å bevise fortreffeligheten av den ene eller den andre tilnærmingen har så langt vært mislykket.

Målstyring setter et sett med premisser hvor vi antar at uten kontroll og oppfølging vil individene ta seg til rette. Det er å sette mistillit i system. Et fullstendig frislipp av kontroll er imidlertid like naivt, så kunsten er å finne en riktig balanse mellom kontroll og selvstyre.

Ikke minst i skolepolitikken har det bygd seg opp et misforhold mellom ledelsen og grasrota, der ledelsen tar stadig nye grep i form av tester og kontroll. Lederne sier dette fungerer utmerket og at det gir verdifull informasjon for å utvikle skolen. Nede på grasrota blir tiltakene møtt med en blanding av apati og forferdelse. Misforholdet er ikke noe særnorsk fenomen. Russel Hobby, leder for National Association of Head Teachers i England, uttalte nylig (min oversettelse) «Jeg tror gapet mellom profesjonen og regjeringen aldri har vært større enn nå».

Misforholdet mellom ledelsen og grasrota kan ses i sammenheng med en raskt voksende motstand mot etablerte politiske partier. Ute i Europa har tidligere dominerende politiske fraksjoner opplevd å bli utradert over natten. Hvis ledelsen fortsetter å gå i utakt, er det noe vi kan oppleve også i Norge.

Jan Ubøe kommer på Skandinavisk Velferdskonferanse i Oslo 14 og 15 november. Les mer om konferansen her

 

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit