SVK2016: Demokrati og velferd under press

Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International, skriver i denne teksten om demokrati og velferd under press. Hun er blant hovedinnlederne på på Skandinavisk Velferdskonferanse 2016.

Av Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International - og innleder på Skandinavisk Velferdskonferanse 2016.

I over 20 år har regjeringer og finansinstitusjoner fremmet ideen om at konkurranse og frie markeder i de offentlige tjenestene ville stimulere den økonomiske veksten. Over hele verden har vi vært vitne til en sterk bølge av privatiseringer av grunnleggende offentlige velferdstjenester – med katastrofale resultater for ansatte og brukere.

Finanskrisen i 2008 ga ytterligere vann på mølla til markedskreftene, som brukte behovet for å overvinne krisen som argument for å fremme enda mer aggressive planer om privatisering.

Resultatene av denne oppskriften er nå godt kjent: Økt arbeidsløshet, arbeidslivsreformer som har ført til så vel redusert lønn som dårligere arbeidsforhold og svekking av faglige rettigheter. Videre har dogmet om kutt i offentlige budsjetter ført til sosiale kriser i mange land, der tallet på dem som ikke har råd til helsetjenester, utdanning, vann og energi har økt sterkt – også i den industrialiserte verden.

Resultatet er at ulikhet og fattigdom har vokst mens økonomien stagnerer.

G20-landenes løfter om å regulere finansmarkedene har ikke materialisert seg. Tvert imot, banker og finansnæringen fortsetter å håve inn høye profitter, mens realøkonomien sultefores. Den greske krisen er et illustrerende eksempel på denne utviklingen.

FN og verdenssamfunnet har forpliktet seg til å gjennomføre Agenda 2030, med det ambisiøse mål å få slutt på fattigdommen og redde planeten. Det er imidlertid storselskapene som dikterer den virkelige agendaen gjennom hemmelige forhandlinger om handelsavtaler, som tar sikte på å omforme hele verden til et globalt marked der den eneste regelen er å sikre høyest mulig profitt.

Målet med såkalte handelsavtaler som CETA, TPP, TTIP og TISA er ikke bare å sikre utenlandske investorer tilgang til markedet i alle tilsluttede land, men å tvinge alle land, som ønsker å handle med dem, til å godta disse traktatene. Dessuten er denne nye generasjonen av handelsavtaler også utformet slik, at de skal binde både nåværende og framtidige nasjonale reguleringer til først og fremst å beskytte selskapenes rett til å tjene penger. Dette er noe nytt som virkelig forskyver makt og myndighet til å regulere fra regjeringene over til selskapene. For å oppnå dette må selv rettsvesenet tvinges til å beskytte investorenes interesser framfor alt annet.

Dette er grunnen til at forslaget om ISDS (investor-stat tvisteløsning) og den siste versjonen av ICS (investeringsdomstol) går i retning av å frata de nasjonale rettsvesen deres fortrinnsrett til å dømme innen de aktuelle områdene. I stedet foreslås å overføre denne funksjonen til private overnasjonale domstoler, der bedrifter kan saksøke regjeringer som bruker sin legitime rett til å regulere for å beskytte allmennhetens interesser. I en verden der urettferdigheten har vokst til uante nivåer, og der klimaendringer er i ferd med å sette den miljømessige bærekraften i dagens utviklingsmodell over styr, er det som foreslås noe langt mer enn et nytt system for global økonomisk styring. Det er et reelt paradigmeskifte som er i ferd med å skje, der demokratiske institusjoner fratas makt.

Samtidig opplever vi stadig mer skattesvik og skatteunndragelser som reduserer regjeringenes evne til å yte grunnleggende velferdstjenester, mens milliarder av dollar unndras skattlegging eller skjules i skatteparadiser hvert eneste år. Selskapenes krav om skattemessige fordeler for investere i utviklingsland er en annen måte å påvirke lovgivningen på innen områder som er vitale for det demokratiske liv. Skattekonkurranse sprer seg i stadig større grad over hele verden, og involverer nå flere og flere høyt utviklede land. Resultatet er et kappløp mot bunnen når det gjelder folks rettigheter.

På denne måten står vi overfor både kraftige angrep på velferdsstaten og en svekkelse av våre demokratiske institusjoner. Eller, for å si det på en annen måte, å ødelegge velferdsstaten er en viktig del av strategien for å undergrave og velte demokratiet. Vi tar neppe feil når vi sier at kritikerne av det offentliges manglende evne til å yte høykvalitets velferdstjenester utgjør mye av grunnlaget for den voksende bølge av rasisme og fremmedfrykt, av den nye framveksten av fascistiske og nazistiske partier.

Det er derfor ikke lenger bare et spørsmål om penger, eller om å sikre adgangen til nye markeder for å drive ærlige forretninger. Nå er det selve maktforholdene som står på dagsordenen, og vårt samfunnssystem står sannsynligvis overfor et farlig bristepunkt.

Det er vanlige folk, med sine organisasjoner, fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner som i denne situasjonen sitter med muligheten til å forsvare og utdype demokratiet. Bare slik kan vi reetablere et samfunn bygd på rettferdighet, der alle bidrar til fellesskapets beste og deler fordelene og velstanden som følger av et slikt samarbeid, der vi lever og arbeider. Alternativet er å bli dømt til å bli dominert av et ukontrollerbart og glupsk rikmannsvelde.  

 

* Rosa Pavanelli

Rosa Pavanelli er generalsekretær i den internasjonale fagorganisasjonen for offentlige tjenester, Public Services International (PSI), valgt på organisasjonens kongress i november 2012. Hun innehar en rekke verv innen FN, blant annet som medlem av generalsekretærens høynivågruppe om helse, sysselsetting og økonomisk vekst, men også innen områder som internasjonal skattepolitikk, boligpolitikk, byutvikling, vannforsyning, katastrofeberedskap m.v. Hun er dessuten medlem av rådgivningsgruppen ved Instituttet for arbeidsstudier ved Cornell-universitetet i New York.

Pavanelli har sin bakgrunn i den største italienske fagorganisasjonen, CGIL, der hun ble valgt inn i den nasjonale ledelsen av FP-CGIL (seksjonen for offentlig sektor) i 2002. Fra 2005 til 2012 ledet hun denne seksjonens internasjonale avdeling. Før det var hun ansvarlig for kommune- og helsesektoren og var også generalsekretær i regionen Lombardia. Fra disse posisjonene ledet hun vellykkede kampanjer mot privatisering av så vel vannforsyning som helsevesen. Hun var nestleder i EPSU (fagorganisasjonen for offentlig sektor i Europa) fra 2009 – inntil hun ble valgt til generalsekretær i PSI i 2012.

PSI representerer 20 millioner arbeidstakere fra 160 land.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit