SVK2016: Velferdsalliansen: Et opprør mot "nødvendighetens politikk"

De offentlig ansatte i Danmark har fått nok av nedskjæringer, oppsigelser og et ekstremt presset arbeidsliv. Den 29. januar i år tok 14 fagforeninger og en foreldreorganisasjon i København initiativet til en offensiv mot "nødvendighetens politikk": Initiativet fikk navnet Velferdsalliansen.

Av Jan Hoby, nestformann i Landsforeningen for Sosialpedagoger og aktiv i den nye VelfærdsallianceDK - og innleder på Skandinavisk Velferdskonferanse 2016.

Målet var ambisiøst: Vi ville ha 98 demonstrasjoner i 98 kommuner den 12. mai. Det var mange som dødsdømte prosjektet – både blant venner og fiender. Men vår analyse fortalte oss, at finanskrisens lammende virkning på lønnstakerne og deres faglige organisasjoner siden 2008 er i ferd med å avta.

Forskjellen mellom politikernes ord om nødvendige nedskjæringer og påstanden om, at det ikke ødelegger velferden, klinger ikke bare falskt. Den er direkte provoserende. Virkeligheten for offentlig ansatte er en brutalisert hverdag, hvor faglighet, arbeidsmiljø og kritikk holdes nede. Frustrasjoner, sinne og indignasjon fyller mediene og sosiale medier fra offentlig ansatte, pårørende og innbyggere i sin alminnelighet. Men ingen har hittil tatt initiativer som kunne sette politiske ord på følelsene og omsette dem til faglige handlinger.

12. mai - en kjempesuksess

I dag, litt mer enn fem måneder senere, har mer enn 130 fagforeninger, faglige klubber, foreldre-, handikap-, bruker-, og innbyggerorganisasjoner meldt at de støtter Velferdsalliansen. Den 12. mai var det demonstrasjoner og markeringer i 74 av Danmarks 98 kommuner, med mer enn 20.000 deltakere.

Det massive folkelige press fra innbyggere, fagbevegelsen og kommunepolitikere tvang, for mindre enn 14 dager siden, regjeringen og finansminister Claus Hjort Frederiksen til å inngå en avtale med KL [tilsvarende norske KS] om å ta det utskjelte omprioriteringsbidraget [en påtvunget nedskjæringspolitikk overfor kommunene] av bordet fra 2018. En viktig delseier selv om det fortsatt skal strammes inn de kommende årene.

Lærdommene fra 12. mai er entydige. For første gang siden finanskrisen har det vist seg at kollektiv handling og fellesskapets styrke kan endre styrkeforholdet. For det andre har mobiliseringen skjedd på tross av det faktum, at ingen nasjonale forbund har gått aktivt inn i kampanjen, fordi de fortsatt er motvillige i forhold til å utfordre regjeringen og den nyliberale politikken direkte. For det tredje viste kampanjen, at også regjeringens og de andre gamle maktpartiers bakland ute i kommunene også blir skeptiske til fortsatte innstramminger, bare presset er stort nok fra borgere og ansatte.

Dette tegner godt for den framtidige kampen mot "nødvendighetens politikk". En modigere og mer markant fagbevegelse er forhåpentlig resultatet av suksessen den 12. mai og åpner perspektiver for fremtiden som vil kunne endre styrkeforholdet mellom arbeid og kapital. 

Men innstrammingene og underfinansieringen av offentlig sektor fortsetter ute i kommunene. Derfor har Velferdsalliansen besluttet å oppfordre til en ny felles budsjettkamp den 15. september med demonstrasjoner/protester lokalt.

Styrken i Velferdsalliansen er:

  • At det er et grasrotinitiativ mellom lokalpolitikere, fagforeninger, brukergrupper, tillitsvalgte og alle andre som vil kjempe for velferden. Det er ingen høye dørstokker å tråkke over, alle kan være med.
  • At det er et fellesskap på tvers av kommunene og på tvers av fag, utdannelse og sosial bakgrunn. Et fellesskab for alle som vil kjempe for velferd.
  • At det bygger på handlingsfellesskap og aktiviteter. For uten kollektiv handling og fellesskapets styrke kan vi ikke endre den politiske utviklingen. Det dreier seg om skillelinjen mellom dem, som ønsker kollektiv handling og fellesskapets styrke for å endre den politiske kursen, og dem som kun ber oss om å vente til neste valg for å få endret politikken.

Beste mulighet på lang tid

Velferdsalliansen er fagbevegelsens og de sosiale bevegelsers beste mulighet på mange år, for å endre styrkeforholdet. Det er begynnelsen på oppgjøret med ”nødvendighetens politikk” og dem som støtter den.

Våre motstandere, regjeringen og arbeidsgiverne, handler strategisk, synkronisert og koordinert. Det er på tide, at vi gjør det samme. For ingen faggruppe, fagforening eller fagforbund kan vinne alene. Ingen sosiale bevegelser kan vinne alene. Kun hvis vi står sammen og handler sammen har vi mulighet til å endre den politiske kursen og ta et oppgjør med den nyliberale krisepolitikken som er i ferd med å undergrave arbeidstakerrettigheter og velferdssamfunn.

 

Jan Hoby innleder på Skandinavisk Velferdskonferanse 2016. Les mer om konferansen her.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit