Høyrepolitikk for all framtid?

I all hemmelighet forhandler nå 50 land om en ny internasjonal handelsavtale for tjenester. Avtalen vil føre til privatisering av offentlige tjenester, samt hindre lovgivning for miljø og arbeidsmiljø, mot sosial dumping og gi kommersielle selskaper mer makt. Slik vil avtalen kunne låse Norge og andre land til høyrepolitikk for all framtid.

Av Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten

En liknende avtale for tjenesteliberalisering ble forhandlet fram i Verdens handelsorganisasjon (WTO) på 1990-tallet – den såkalte GATS-avtalen. Den var gjenstand for sterke protester, og ble derfor ikke helt slik de kommersielle storselskapene ønsket det. Derfor startet de 50 landene som kaller seg «De virkelig gode tjenestevennene” i 2013 forhandlinger om Avtalen om handel med tjenester (Trade in Services Agreement - TISA-avtalen) utenfor rammen av WTO.

Målet er likevel et globalt avtaleverk som gir utenlandske selskaper langt flere rettigheter enn det WTO-utkastet la opp til. For eksempel kan lover og reguleringer innen miljø og arbeidsmiljø bli ansett som handelshindringer, og avtalen legger opp til at stater kan dømmes erstatningspliktige overfor selskaper og land som taper penger på nye reguleringer.

TISA-avtalen forhandles under langt strengere hemmelighold enn vi tidligere har sett innen internasjonal markedsretting. Til og med avtaleutkastet skal være hemmelig i 5 – fem – år etter at avtalen har trådt i kraft eller forhandlingene er avsluttet.

Det strenge hemmeligholdet gjelder imidlertid kun for den offentlige opinionen. Selskapene og deres lobbyorganisasjoner har full tilgang til forhandlerne og til innspill på avtaletekster som forhandles. ”Vi har regelmessig kontakt med regjeringen om handelspolitikk, herunder både forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon WTO, og TISA. Vårt budskap er at regjeringen, i mangel på framdrift i WTO, må være aktive i forhandlinger som denne”, sier direktør for NHOs internasjonale avdeling, Tore Myhre, til avisa Klassekampen 15. juli 2014. I Klassekampen 22. juli 2014 avviste regjeringen Fagforbundets og Unios krav om å informere om sine posisjoner underveis i forhandlingene. Den eventuelle ferdigforhandlete avtalen vil bli sendt rett til godkjenning i Stortinget, ifølge politisk rådgiver Ingrid Skjøtskift (H).

For medier og resten av samfunnet er det derfor bare lekkasjer som kan gi innsyn i hva som pågår. Den 19. juni 2014 slapp Wikileaks et internt dokument fra TISA-forhandlingene om avregulering av finansielle tjenester. Både denne og andre lekkasjer viser klart hvilket omfang og hvilke særtrekk en slik ny tjenesteavtale vil ha. For det første vil avregulering innen finanssektoren føre til at regulering av finansoperasjoner av den type som forsterket finanskollapsen i 2008/09, bli ulovlige. Dersom et land ønsker å unnta bestemte tjenester fra fri markedskonkurranse, må de allerede ved avtalens inngåelse på detaljnivå beskrive hvilke tjenester det gjelder. Om en offentlig tjeneste ikke står på listen, er den tapt for alltid – etter den såkalte «list it or lose it»-bestemmelsen. Eventuelle framtidige velferdstjenester, som endrete samfunnsforhold kan skape behov for, kan på denne måten heller ikke unntas fra avtalen.

De landene som nå forhandler TISA-avtalen, er også omfattet av en rekke bilaterale investeringsavtaler. Kombinasjonen av slike avtalen kan dermed føre til en ytterligere utbredelse av den kontroversielle investorbeskyttelsen. Denne gir selskaper rett til å saksøke land dersom de vedtar lover og reguleringer som bidrar til å redusere selskapenes profitt. Gjennom private handelstvisteordninger kan da land eksempelvis bli dømt til å betale store erstatninger dersom de innfører lover som har til formål å sikre velferd, miljø, arbeidsmiljø og forbrukerrettigheter. Motstand mot slik investorbeskyttelse var bakgrunnen for at forsøket fra OECD-landene om å framforhandle en multilateral investeringsavtale (MAI-avtalen) strandet i 1998.

Etter hvert som kunnskapen om farene ved TISA, investorbeskyttelse og den megaavtalen som for tida forhandles mellom Europa og USA (Transatlantic Trade and Investment Parnership - TTIP) øker innen fagbevegelsen og frivillige organisasjoner, opplever vi for tida en rask voksende motstand verden over. Mange kjenner lusa på gangen fra tidligere kamper om MAI-avtalen, GATS-avtalen og mangfoldet av bilaterale handels- og investeringsavtaler.  Også her i landet vokser nå motstanden og aktiviteten – både innen store deler av fagbevegelsen og innen organisasjoner som Handelskampanjen, Attac, Norges Sosiale Forum m.fl. For velferdsstaten vil støtte dette arbeider så godt vi kan.

De som ønsker å fordype seg ytterligere i disse temaene finner her en rekke lenker til aktuelle rapporter, artikler og uttalelser:

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit