Medisin - mot sykdom eller for profitt?

En rekke livsviktige medisiner som blir finansiert av offentlige forskningsmidler og på offentlige institusjoner kjøpes opp og patenteres av farmasøytisk storindustri og selges til hemmelige monopolpriser. USA har satt seg fore å beskytte de farmasøytiske storselskaper med alle midler.

Av Helene Bank

Den sjeldne og dødelige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA) har endelig fått en medisin som er virksom i å stoppe degenerering av musklene til de som har genfeilen. Medisinen, med navnet Spinraza, er imidlertid patentert av farmasiselskapet Biogen og er foreløpig karakterisert som en av verdens dyreste medisiner. En injeksjon koster om lag 1 mill kroner. Det er lett å tenke seg at forskning og utvikling av slike medisiner har kostet selskapet masse, derfor må de få inn sine utgifter til å behandle en sjelden sykdom ved å prise høyt. Slik er det imidlertid sjeldent. Det internasjonale patentsystemet (TRIPS i Verdens handelsorganisasjon) gir nemlig mulighet til at firmaer kan velge akkurat den prisen som gir mest profitt i hvert marked. Det betyr at selskapet primært ikke har som mål at flest mulig syke får medisin, men at profitten blir størst i hvert marked. Økonomen Carl Erik Schulz skrev 2001 i «Pengene eller livet» hva som skjer under en slik markedstenkning. De pasienter som gjennom monopolprising ikke får medisin, kalte han den økonomiske dødsliste

Virkestoffet i Spinraza, Nusinersen, er ikke av oppfunnet av Biogen. Det ble utviklet i samarbeid mellom Adrian Krainer i den ideelle organisasjonen Cold Spring Harbor Laboratory, medisinfirmaet Ionis Pharmaceuticals og det offentlige University of Massachusetts Medical School, finansiert av SMA-organisasjonen Cure SMA. Det vil si at ikke-kommersielle krefter har gått i bresjen. Biogen har deretter kjøpt oppfinnelsen og patentert den. Når land som Norge skal kjøpe denne medisinen, må de forhandle med en privat, kommersiell monopolist. Endelig pris er hemmelig. Uansett er prisen så høy at Beslutningsforum for nye metoder, som har ansvar for prisforhandlingene, har besluttet at pasienter over 18 år ikke skal få tilgang til medisinen.

Spinraza er ikke eneste tilfelle. Kreftmedisiner finansiert av kreftforeninger, HIV-medisiner med mange flere – finansiert av offentlige forskningsmidler og på offentlige institusjoner – kjøpes opp og patenteres av farmasøytisk storindustri og selges til hemmelige monopolpriser. USA har satt seg fore å beskytte de farmasøytiske storselskaper med alle midler. En pressmåte er å sette land på en slags svarteliste – boikottliste – kalt «Special 301 report» sammen med land som USA mener at det ikke er trygt å investere i. Den listen kom Norge på i 2008, fordi den rødgrønne regjeringen avviste å endre vårt prissystem (blåresept), ifølge Wikileaks, beskrevet i «Sa nei til USA og legemiddelindustrien» (Ny Tid 1.2.2018). Først i 2013 ble Norge fjernet av listen, uten tilsynelatende å ha endret vårt blåresept-system. Patentsystemet – TRIPS – har likevel en utvei. For om patenthaveren misbruker sin monopolrett, kan et land velge å «tvangslisensiere» oppskriften og produsere medisinen selv til eget bruk (VG 10.2.2018). SV har nå laget et forslag, som, i likhet med USAs lovverk, vil åpne for å bruke TRIPS-avtalen for tvangslisensiering av Spinraza, slik at alle de SMA-syke får medisinen de trenger. Dette kan det bli flertall for i Stortinget. Det er altså et spørsmål om politisk mot, for lov har vi.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit