Voksende mobilisering mot antidemokratiske handelsavtaler

Så vel i Norge som i resten av Europa er det for tida et sterkt voksende engasjement omkring handels- og investeringspolitikken. Maken har vi ikke sett siden slutten av 1990-tallet, da vi opplevde den brede globale mobiliseringen mot en multilateral investeringsavtale (MAI) samt opprøret i Seattle mot utvidelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Av Helene Bank

Engasjementet knytter seg til at de nye avtalene, som det nå forhandles om, vil gjøre det enten umulig, eller vanvittig dyrt, å reversere mange av de reformene som den blåblå regjeringen nå setter i verk. Det er all mulig grunn til å ta Høyres Linda Hofstad Helleland alvorlig når hun sier: ”Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at AP ikke får puttet det tilbake” (om privatisering av togstrekninger, Klassekampen 5.9.14).

De nye handelsavtalene, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA, og tjenesteavtalen TISA (Trade in Services Agreement), som 50 land forhandler utenfor WTOs rammeverk, har vi tidligere skrevet om i artikkelen ”Høyrepolitikk for all framtid?”.

Sol på troll
Tidligere erfaringer fra mobilisering mot hemmelige handelsforhandlinger kan sammenlignes med historier i norske folkeeventyr. Akkurat som troll ikke tåler sol uten å sprekke eller bli til stein, tåler heller ikke handels- og investeringsavtalene dagens lys. Når forhandlingsdokumenter lekker ut av de lukkede rom, blir deres antidemokratiske og samfunnsødeleggende klausuler så tydelige, at forhandlingene stopper opp, eller avvikles – før de etter en stund dukker opp under nye navn.

Et bredt spekter av organisasjoner og aktører roper nå varsku. Det gjelder fagbevegelsen, spesielt offentlige sektor, demokratibevegelser, miljøbevegelse, forvaltnings- og forbrukerorganer, allianser mot genmodifisert mat, jordbruksorganisasjoner og allianser mot industriell matproduksjon, solidaritetsorganisasjoner med flere. Alle vil de kaste sol på troll.

Fagbevegelsen
Styret i Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS) samt YS uttrykker behov for å jobbe mer med TTIP spesielt og handelsavtaler generelt (Handelsavtaler til glede og bekymring), i lys av de potensielt store konsekvensene for landenes økonomi og arbeidsliv. Kongressen til Nordisk Transportarbeiderføderasjon vedtok i vår en sterk uttalelse mot TTIP-forhandlingene.

I Forskerforum har UNIO skrevet om bekymring for privatisering av utdanning under TISA (s. 5). I notatet Handelsavtaler og handel med tjenester (4/2014) går UNIO gjennom de ulike handelsavtalene som er på gang. Sammen med Fagforbundet har UNIO også krevd mer åpenhet og uttrykt bekymring for at offentlige tjenester vil rammes.

På landsmøtet til Industri Energi ble handelsspørsmål et hett tema. Det var i første omgang ungdomsorganisasjonen som foreslo en uttalelse. Landsmøtet tilsluttet seg krav om konsekvensutredninger, men også kritikk av avtaler som undergraver demokratiet.

LO i Oslo sitt representantskapsmøte vedtok i oktober 2014 en skarp uttalelse mot TTIP og med tilslutning til Attac sin fellesuttalelse. Norsk Tjenestemannslag (NTL) behandler to uttalelser – om TTIP og TISA på landsmøtet i neste uke. 

Utdanningsforbundet har tilsluttet seg uttalelsene til sin europeiske føderasjon (ETUCE). Denne viser til at forsikringer fra myndigheter i EU og nasjonalstatene ikke er holdbare mot det press for kommersialisering som avtalene vil resultere i. Dette gjør at ETUCE også har en skarp uttalelse mot investor-stat tvisteløsningsordninger, som blant annet TTIP legger opp til.

Forvaltning
Bioteknologirådet bekymrer seg over at mat og genmodifiserte organismer er på forhandlingsbordet med helt annen vinkling enn økosystem og mattrygghet.

Det internasjonale forbrukerorganet Consumer International, som Forbrukerrådet er tilsluttet, bekymrer seg over at investor-stat tvisteløsningsordninger kan undergrave forbrukertryggheten. Forbrukerrådet følger opp med oppslag om at de frykter dårligere forbrukerbeskyttelse med TTIP, spesielt knyttet til veksthormoner i kjøtt, kjemikaliepolitikk og digitale rettigheter. Investorenes rett til å bringe stater inn for tvisteløsning – rettet mot politiske reguleringer som er vedtatt gjennom demokratiske prosesser – er spesielt bekymringsfullt.

Demokratibevegelser
Nei til EU fremhever politisk handlingsrom og fortsatt anledning til å føre en nasjonal politikk. TISA- og TTIP-forhandlerne har som mål å etablere globale standarder for avregulering. Derfor krever NtEU at Norge må avvise handelsavtaler som setter demokratiet til side, også med henvisning til at avreguleringene under TTIP vil kunne bli EØS-relevante. Videre krever Nei til EU at TISA-forhandlingene bør avbrytes med en gang.

Handelskampanjen, en norsk allianse av 25 fag-, solidaritets-, miljø- og ungdomsorganisasjoner, har over lengre tid arbeidet mot investeringsavtaler gjennom sin kampanje mot bilaterale investeringsavtalar (BIT). Et tidligere forslag om at Norge skulle slutte seg til investeringsavtaler, ble lagt bort etter en høring i 2008. Den blåblå regjeringen har indikert at dette arbeidet nå skal tas opp igjen.

Attac, Handelskampanjen og For velferdsstaten har løpende engasjert seg, i allianse med demokrati-, miljø-, solidaritets- og fagbevegelser fra hele verden. I tett kontakt med aktører i og utenfor Norge betyr det en omfattende tilgang på informasjon og lekkasjer. Attac har en uttalelse om TISA som er åpen for tilslutning fra andre organisasjoner.

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit