Utdanning
Er utdanning i et samfunn investering i framtida eller en offentlig utgift? Er dagens lærere og universitetsansatte produksjonsarbeidere som skal måles på daglige aktiviteter og resultat etter standardtester, eller må de ha rom til å tilpasse sin pedagogikk til de elever og det lokalsamfunn som elevene vokser opp i? Skal elever formes til å bli morgendagens produksjonsarbeidere eller til å være skapere av morgendagens samfunn? Skal private skolekonsern få plukke ut de rikeste og mest teoriintelligente elever og få sugerør i stats- og kommunekasse? Skal forskere bindes og måles på antall levere artikler eller industrielle patenter, eller skal det være en fri offentlig forskning som bidrar til å gjøre kunnskap til et globalt fellesgode?
Dagens rådende forestillinger om kunnskap og et kunnskapsbasert samfunn har utviklet seg til å bli nært knyttet til en globalisert og konkurranseutsatt økonomi. Nasjonal utdanningspolitikk, enten det er målstyring som styringsprinsipp, Kvalitetsreformen eller innføring av nasjonale prøver, har langt på vei vært tilpasning til politikk fra overnasjonale aktører som WTO, Verdensbanken, OECD og EU.
"Kampen for den offentlige fellesskolen burde derfor i større grad også være en kamp mot en målstyrt skole. (...) Økt privatisering er en naturlig konsekvens av en målstyringstankegang." Dette skriver universitetslektor i pedagogikk, Dag Øystein Nome. 
Samtidig som Atlantis medisinske høgskole stryker på de fleste kvalitetskrav har eieren tatt ut nesten 12 millioner i utbytte. Det melder Universitas og Aftenposten. 
En fersk rapport viser at det blir brukt mer penger på markedsføring og profitt enn på undervisning i amerikanske profittbaserte høyskoler. Disse skolene var også mange ganger dyrere enn offentlige alternativer. 
Fritt skolevalg og privatskoler fører ikke til økt sosial utjevning. Parallelt med at svenskene har fått stadig flere privatskoler, øker klasseskillene i skolene. Samtidig raser skoleprestasjonene som helhet. I følge en ny rapport er det først og fremst de økende forskjellene i Sverige som er årsaken. 
Barn i offentlige skoler i Danmark gjør det dårligere enn barn i private skoler. Og avstanden øker. 
I en kronikk i Aftenposten går rektor ved Askim videregående skole, Erik Bråthen, ut med kraftig kritikk av det økende byråkratiet i skolen. 