Velferdsstaten
Velferdsstaten vokste fram som et resultat først og fremst av fag- og arbeiderbevegelsens kamp for å bedre sine livsvilkår. Gjennom offentlige fellesskapsordninger motvirkes markedets svakheter og tendens til å samle store verdier på få hender. Mange av våre velferdsordninger er etablert for å sikre økonomisk trygghet i situasjoner og faser av livet der lønna faller bort – slik som arbeidsløshetstrygd, sykelønn og pensjon. Andre deler av velferdsstaten skal bidra til å gi oss mest mulig lik tilgang til arbeid, utdanning, omsorg og helse. Mange av ordningene bidrar til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller – ikke minst når de blir finansiert gjennom et progressivt skattesystem.
Under finner du relevante artikler. Hvis du er ekstra interessert i utdanning eller helse og omsorg, klikker du på lenkene eller i menyen for å sile ut relevante artikler.
"Kampen for den offentlige fellesskolen burde derfor i større grad også være en kamp mot en målstyrt skole. (...) Økt privatisering er en naturlig konsekvens av en målstyringstankegang." Dette skriver universitetslektor i pedagogikk, Dag Øystein Nome. 
Det var en sterk kritikk av NAV-systemet som nylig gikk av med seieren i NRK Ytrings kronikkkonkurranse. Kronikkforfatteren Heidi Follett sier at hennes åpenhet om utfordringene i NAV-systemet har kostet dyrt og hun har nå sagt opp jobben sin i en attføringsbedrift. Hun advarer mot fryktkultur og manglende offentlig diskusjon. 
Skal den rødgrønne regjeringen vinne valget, må den mobilisere rødgrønne velgere. Ikke henge seg opp i teorien om flytvelgere. En slik mobilisering krever at de fører en annen politikk, at de har andre standpunkt enn høyresiden, i saker som er avgjørende for rødgrønne velgere. En rødgrønn regjering som på viktige saksfelt legger seg mot høyre, og interesseorganisasjoner som lar dette skje, er oppskriften på høyresidas valgseier i 2013. 
Kriseutviklingen i Europa er inne i en dramatisk fase. På den ene siden produserer EU-kommisjonen forslag om innskrenkning av faglige rettigheter og fagbevegelsens makt som man ikke har sett maken til siden fascismen ble nedkjempet i Europa. På den andre siden har Europas fagbevegelse for første gang i sin historie gjennomført koordinerte streiker og aksjoner på tvers av landegrensene i protest mot den drakoniske nedskjæringspolitikken som for tida blir gjennomført – særlig i de mest kriserammede landene. 
Barnehagesektoren er en dårlig modell for helse, omsorg, barnevern og asylmottak. 
Når sparing til bolig framstilles som en dyd, blir de som ikke sparer stemplet som uansvarlige. Sparemoralismen i boligdebatten bærer preg av manglende forståelse for at slettes ikke alle har mulighet til å spare. 
Dette er innledningen som Daniel Ankarloo holdt på Velferdskonferansen 2012. 