Velferdsstaten

Velferdsstaten vokste fram som et resultat først og fremst av fag- og arbeiderbevegelsens kamp for å bedre sine livsvilkår. Gjennom offentlige fellesskapsordninger motvirkes markedets svakheter og tendens til å samle store verdier på få hender. Mange av våre velferdsordninger er etablert for å sikre økonomisk trygghet i situasjoner og faser av livet der lønna faller bort – slik som arbeidsløshetstrygd, sykelønn og pensjon. Andre deler av velferdsstaten skal bidra til å gi oss mest mulig lik tilgang til arbeid, utdanning, omsorg og helse. Mange av ordningene bidrar til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller – ikke minst når de blir finansiert gjennom et progressivt skattesystem.

Under finner du relevante artikler. Hvis du er ekstra interessert i utdanning eller helse og omsorg, klikker du på lenkene eller i menyen for å sile ut relevante artikler.


Jubel for privatiseringsmulighet

Jubel for privatiseringsmulighetPetter Furulund jubler over utsikten til større markeder i større kommuner. Magne Lerø i ukeavisen Ledelse ber ham likevel dempe entusiasmen, da han mener pensjonsgapet trolig vil snevres inn. Samtidig påpeker han det mislykkede svenske privatiseringseksperimentet. Les kommentaren

Produktivitetskommisjonen: Hva kan vi lære av danskene?

Produktivitetskommisjonen:  Hva kan vi lære av danskene?Høyre/Frp-regjeringa har utnevnt en såkalt produktivitetskommisjon etter inspirasjon fra Danmark. Men den danske kommisjonen har blitt ustatt for massiv kritikk for å være uetterretterlig og sterkt ideologisk blåfarget. Les Asbjørn Wahls gjennomgang av den danske debatten her.

Det farlige gapet

Det farlige gapetHøyresida roper varsko om gapet mellom lønns- og produktivitetsutvikling. Det virkelig farlige gapet i norsk økonomi er det mellom det dokumenterte potensialet i fellesløsninger og den markedsfundamentalistiske nærsyntheten som nå er blitt opphøyet til regjeringsprogram. Les Ali Esbatis kommentar i Dagsavisen

Vi trenger et KS-opprør

Vi trenger et KS-opprørKS går nå i spissen for å avvikle lærernes medbestemmelse over arbeidstida til fordel for arbeidsgivernes styringsrett. Det skjer med bred konsensus i det politisk valgte styret. Det vi trenger nå, er derfor et politisk opprør i KS. Les Asbjørn Wahls analyse og kommentar

Litt Sveits over hele Europa

Litt Sveits over hele EuropaHøyrepopulistiske partier har felles at de gjør fremmede til fiender og utfordrer bevegelsesfriheten. Men hverken høyrepopulistene i sitt dobbeltspill, eller sosialdemokratene, snakker om de tre andre frihetene i EU. Under dekke av disse bygges velferdsstatene ned. Les Kari Gåsvatns kommentar på Nationen.no

Bedrifter må betale tilbake sosialstøtte

Bedrifter må betale tilbake sosialstøtteTyskland har relativt sett den nest største lavtlønnssektoren i EU. Særlig i det gamle DDR er dette et problem. Man regner med at cirka 80 prosent av de ansatte innen restaurantkjeder og fastfoodkjeder må få sosialstøtte i tillegg til lønna. Les saken på frifagbevegelse.no

Ny kommunereform: Demokrati eller statlig tvang?

Ny kommunereform: Demokrati eller statlig tvang?Mytene om kommune-Norge sto for fall på kunnskapskonferansen til Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet den 22.-23. januar. Der fikk nær 200 ordførere, rådmenn, fagforeningsrepresentanter, forskere og sentrale politikere presentert regjeringens planer for kommunesammenslåinger av statssekretær Jardar Jensen (H) – men også flere doser solid, faglig kritikk. Les Helene Banks analyse

Arkiv

smartedit