Velferdsstaten
Velferdsstaten vokste fram som et resultat først og fremst av fag- og arbeiderbevegelsens kamp for å bedre sine livsvilkår. Gjennom offentlige fellesskapsordninger motvirkes markedets svakheter og tendens til å samle store verdier på få hender. Mange av våre velferdsordninger er etablert for å sikre økonomisk trygghet i situasjoner og faser av livet der lønna faller bort – slik som arbeidsløshetstrygd, sykelønn og pensjon. Andre deler av velferdsstaten skal bidra til å gi oss mest mulig lik tilgang til arbeid, utdanning, omsorg og helse. Mange av ordningene bidrar til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller – ikke minst når de blir finansiert gjennom et progressivt skattesystem.
”Et spøkelse går rundt i Europa, markedenes spøkelse. Det sluker milliarder, det velter regjeringer, det kaster elitene ut i strid. Slik fungerer finansmarkedene, og slik driver de rundt med politikken – historien om en daglig makterobring." Slik starter siste utgave av det tyske, liberale nyhetsmagasinet Der Spiegel (nr. 51/2011) sin 30 siders hovedartikkel om krisa i Europa. 
I en kriserammet verden og et kriserammet Europa inntar Norge, med sin omfattende oljeøkonomi, en privilegert stilling. Med overskudd på statsbudsjettet har vi gode muligheter for å utvikle et politisk alternativ. Spørsmålet er om vi har sosiale og politiske krefter med styrke og vilje nok til å utnytte disse mulighetene. 
Ansatte som veier bleiene på de eldre for å finne ut om de er fulle nok til å byttes. Eldre som har måttet sove i månedsvis på gulvet. Omsorgsselskap som lurer ut overskudd via skatteparadis. Det er full sykehjemsskandale i Sverige. 
Tilhengerne av privatisering argumenterer gjerne med at anbud fører til mindre korrupsjon. Det motsatte ser dessverre ut til å være tilfellet. En britisk undersøkelse viser at en stor del av korrupsjonssakene er tilknyttet tildelingen av anbudskontrakter. Oppsplittingen av Oslo Sporveier i omtrent 15 ulike selskaper er et godt eksempel på hvordan privatiseringsprosesser fører til mindre åpenhet og dermed øker risikoen for korrupsjon. Kommunal forvaltning er gjenstand for lover som sørger for åpenhet og innsynsrett. Men for aksjeselskap gjelder ikke de samme lovene om åpenhet og innsyn, og det blir langt vanskeligere for de folkevalgte å følge med på hva som skjer. 
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har utfordret markedsorienteringen av velferden. I to saker har han fått rett, i henholdsvis EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA) og i Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa). I begge saker var det NHO som utfordret norsk politikk. Mens nær sagt alle departementene øker markedsretting av det offentlige, har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) snudd trenden. Dermed er det også slått fast: Barnevernsbarn er ikke underlagt lov om offentlige anskaffelser! 
I overkant av 100 fagorganiserte, tillitsvalgte og innledere deltok på Rogalandskonferansen 2011 i Sandnes (14.-16. oktober). Tradisjonen tro vedtok Rogalandskonferansen en felles politisk uttalelse. 
Høstens kommunevalg ga motstridende signaler, men viser et tydelig behov for sterkere mobilisering til støtte for en radikal velferdspolitikk. Les For velferdsstatens politiske analyse av kommunevalget, og strategien fremover mot stortingsvalget 2013. 