Utdanning
Er utdanning i et samfunn investering i framtida eller en offentlig utgift? Er dagens lærere og universitetsansatte produksjonsarbeidere som skal måles på daglige aktiviteter og resultat etter standardtester, eller må de ha rom til å tilpasse sin pedagogikk til de elever og det lokalsamfunn som elevene vokser opp i? Skal elever formes til å bli morgendagens produksjonsarbeidere eller til å være skapere av morgendagens samfunn? Skal private skolekonsern få plukke ut de rikeste og mest teoriintelligente elever og få sugerør i stats- og kommunekasse? Skal forskere bindes og måles på antall levere artikler eller industrielle patenter, eller skal det være en fri offentlig forskning som bidrar til å gjøre kunnskap til et globalt fellesgode?
Dagens rådende forestillinger om kunnskap og et kunnskapsbasert samfunn har utviklet seg til å bli nært knyttet til en globalisert og konkurranseutsatt økonomi. Nasjonal utdanningspolitikk, enten det er målstyring som styringsprinsipp, Kvalitetsreformen eller innføring av nasjonale prøver, har langt på vei vært tilpasning til politikk fra overnasjonale aktører som WTO, Verdensbanken, OECD og EU.
Nå viser nyere forskning at mer teori i ungdomsskolen øker betydningen av elevenes sosial og økonomiske bakgrunn. Klassetilhørighet, og særlig foreldrenes utdanningsnivå, har blitt viktigere for elevenes karrakterer etter innføringen av Kunnskapsløftet. 
Det er lov å ta ut privat profitt på barnevelferd i Norge. Verken innen barnevern eller barnehager er det begrensninger på kommersielle aktører eller privat profittuttak, slik det er for grunnskole og videregående utdanning. 
Antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning i barnehagen økte med 14,7 prosent i fjor. - For å sikre kvaliteten må vi skaffe nok førskolelærere, er kravet til Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. 