Konkurranseutsetting
Konkurranseutsetting og utskulling (outsourcing) er en trinnvis måte å privatisere offentlige tjenester på, ved å skape forretning ut av forvaltning og offentlige tjenester. I en Norsk offentlig utredning fra 2000 sto det hvordan det kunne gjøres: Først å skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller, internprising, innføring av resultatenheter og lignende. Dernest at virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. Deretter kan virksomhet omdannes til et statlig selskap, og i neste steg privatiseres. Slike prosesser i staten og norske kommuner beskriver hvordan konkurranseutsetting har ført privatiseringen av Norsk offentlig sektor.
"Unngå sykehus eller sykehjem som drives med utbyttekrav. Landstinget bør ikke inngå avtaler med slike institusjoner." Det sier Inge Axelsson, professor og overlege ved Östersunds sjukhus. 
Oslos kollektivtrafikk er delt inn i 20 ulike selskaper, alle med ulike oppgaver og ansvarsområder. Guro Slettemark i Transparency International og BI-professor Peter Gottschalk mener dette øker faren for korrupsjon. 
Doffin.no melder om en sak fra Danmark der høyesteretten har avgjort at det ikke er i strid med konkurranseregelverket å stoppe anbudskonkurranser ved frykt for dårlig kvalitet. Dette skjedde etter at en kommune avlyste anbudsprosessen og valgte å drifte tjenestene selv. 
De siste fem årene har en bølge av rekommunalisering av tjenester skylt over Tyskland. Stadig flere kommuner tar tilbake tjenesteproduksjon innen kraftforsyning, vann, renovasjon, kollektivtrafikk og sykehus. Formålet er å spare penger og sikre økt kontroll med offentlige midler. 
Ansatte som veier bleiene på de eldre for å finne ut om de er fulle nok til å byttes. Eldre som har måttet sove i månedsvis på gulvet. Omsorgsselskap som lurer ut overskudd via skatteparadis. Det er full sykehjemsskandale i Sverige. 
Vegvesenet ble konkurranseutsatt av den borgerlige regjeringen i 2003. Formålet var å spare penger. Nå er fasiten her: Kostnadene doblet seg. 
I fjor lovte NHO Service milliardbesparelser bare kommunene ville konkurranseutsatte en stor del av sine tjenester. Så vel KS som rådmenn og ordførere advarte mot de udokumenterte og lettvinte påstandene. Til slutt måtte NHO Service også erkjenne at det var noen ”svakheter” med deres regnestykker. Likevel er de nå ute på nytt og lover det samme, og talltriksingen i år er like graverende som i fjor. 