Privatisering av velferden
Privatisering og konkurranseutsetting har blitt en del av norsk dagligtale. Høyresiden i norsk politikk ivrer for at stadig større deler av offentlig virksomhet skal over på private hender. Vi har sett at den utviklingen som begynte med omgjøring av kommunale renholdsoppgaver og statlige teletjenester til aksjeselskap, er på vei inn på områder som tradisjonelt har vært unntatt marked og profittjag: Offentlige omsorgs- og trygdetjenester, sykehusvesen og utdanning.
For velferdsstaten arbeider mot denne utviklingen. Vi mener private interesser står i motsetning til fellesskapsinteressene, og at internasjonal erfaring viser at der det offentlige slipper taket, der øker ulikhetene, klasseforskjellene og den rene sosiale nød. Gjennom brede allianser og mobilisering har privatisering og konkurranseutsetting blitt fyord i norsk debatt og de ideologiske holdningene i politikken synlige. Likevel, offensiven for å konkurranseutsetting og privatisering tar mange veier.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Konkurranseutsetting
Offentlig-privat
samarbeid (OPS)
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
"Unngå sykehus eller sykehjem som drives med utbyttekrav. Landstinget bør ikke inngå avtaler med slike institusjoner." Det sier Inge Axelsson, professor og overlege ved Östersunds sjukhus. 
På ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2012 sluttet utenriksminister Støre seg til en sterkt utvidet versjon av den flernasjonale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Den nye avtalen forplikter Norge til å la private selskaper fra de foreløpig 41 landene som er tilsluttet, konkurrere om de ca. 350 milliarder kr som norske kommuner, fylker og statlige virksomheter handler for, på samme vilkår som selskaper fra EU. 
Diskusjonen om hvorvidt konkurranseutsetting og privatisering er det samme, dukker opp fra tid til annen. I denne artikkelen går Linn Herning og Helen Bank gjennom ulike definisjoner av privatisering, og hva slags virkemidler som brukes for å fremme privatisering. 
Bergen bystyre behandlet denne uken evalueringen av såkalt ”aktivitetsbasert finansiering” (ABF) i hjemmetjenestene. Det er en modell som inneholder både stykkprisfinansiering og bestiller-utførerprinsippet der både bruker, hjemmehjelp og hjemmesykepleier har blitt forvandlet til formler, tall og antakelser. Evalueringen som bystyret har fått forelagt til behandling er et lærestykke i New Public Management-inspirerte ideer. 
Oslos kollektivtrafikk er delt inn i 20 ulike selskaper, alle med ulike oppgaver og ansvarsområder. Guro Slettemark i Transparency International og BI-professor Peter Gottschalk mener dette øker faren for korrupsjon. 
Doffin.no melder om en sak fra Danmark der høyesteretten har avgjort at det ikke er i strid med konkurranseregelverket å stoppe anbudskonkurranser ved frykt for dårlig kvalitet. Dette skjedde etter at en kommune avlyste anbudsprosessen og valgte å drifte tjenestene selv. 
De siste fem årene har en bølge av rekommunalisering av tjenester skylt over Tyskland. Stadig flere kommuner tar tilbake tjenesteproduksjon innen kraftforsyning, vann, renovasjon, kollektivtrafikk og sykehus. Formålet er å spare penger og sikre økt kontroll med offentlige midler. 