Innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 20.11.18
Cathrine S. Amundsen, rådgiver For velferdsstaten
Velferdssektoren kommersialiseres i økende tempo og barnevernet er nå et forretningsmarked. Det taper barna, de ansatte, de private ideelle aktørene og fellesskapet på. Nordmenn flest mener at skattefinansierte velferdstjenester skal drives slik at bevilgninger uavkortet går til barnevern, skole, barnehage, eldreomsorg m.m. Det gjør de ikke i dag.
Jeg viser til tallfesting av Humana og de kommersielle konsernenes gevinster i barnevernet i mitt innlegg 10.11 og at Humanadirektør Mona Lien i et svarinnlegg 13.11 ikke motsier disse. Snakk med oss, ikke om oss skriver hun. Vi vil gjøre begge deler og takker ja til invitasjonen.
At barnevern har blitt forretning er alvorlig. I valg av tiltak for det enkelte barn må det aldri være tvil om at det er barnets beste som ligger til grunn. En barnevernsleder uttrykte det slik i rapport til regjeringen (2016): «Det ser ikke ut som at de private har en driv til å gjøre familien selvhjulpen så snart som mulig – rimeligvis fordi de trenger jobben for å ha en inntekt.» En rådmann sa: «Bruk av private aktører genererer økte utgifter. Kompetanse «selges ut» av kommunen – og kan lett også medføre at beslutningskompetansen blir lagt til privat aktør. Barnevern er et område hvor det kan være vanskelig å «ramme inn» et tiltak og hvor private aktører gis mulighet til å selv å definere om arbeidet må fortsette.»
Humana sier de i 2018 har satt utbytte til 0,49 prosent av omsetningen. Dette kan se smått ut, men de kommersielle barnevernselskapenes totale omsetning i Norge 2012-2016 var 13,2 milliarder kroner. Med et utbytte på 0,49 prosent ville 63 millioner av felleskapets midler gå til utbytte. I offentlige budsjetter er dette ikke småpenger, men de virkelig store fortjenestene skapes likevel på andre måter. All erfaring tilsier at profitten blir større i 2018 enn det som oppgis som utbytte. De kommersielle velferdskonsernene driver utstrakt skatteplanlegging, og gevinstrealisering gjennom konsernbidrag og pengeflytting. Det er finansielle oppkjøpsfond som eier de største kommersielle barnevernsaktørene i Norge. Disse er skapt for å kjøpe, omorganisere og selge. De forvalter kapital for eiere hvor formålet er gevinst og investeringshorisonten er 3-10 år. Hvem som eier betyr noe.
Lien tjente selv 2 millioner i fjor, formuen er på 7 millioner og hun er langt fra lønnstoppen i velferdsbusinessen (Fagbladet 14.11.18). Lønnen til de ansatte i Humana har direktøren ment at skal holdes hemmelig, noe de tillitsvalgte ikke var enige i (Fri Fagbevegelse (FF) 08.09.16). Lønnsforskjeller mellom topp og bunn øker med kommersialisering av velferdstjenester. De gode marginene i barnevernsmarkedet skapes gjennom å presse lønninger og pensjoner nedover, å få de ansatte til å jobbe lengre turnuser uten kompensasjon og å prise seg så høyt kommuner og stat er villig til å betale. Å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter i stedet for ansettelser, er en av måtene å unngå arbeidsmiljølovens arbeidstidsbetingelser (gjort f. eks i Aleris).
Da Ambea i oktober kjøpte deler av Aleris (som også driver barnevern), tok nr. 105 Henry Kravis og nummer 109 George Roberts på Forbes liste over USAs rikeste personer en større andel av det norske velferdsmarkedet. Ambea er eid av oppkjøpsfondene KKR og Triton. Ambea-direktøren slo fast ved kjøpet at «markedspenetreringen i omsorg i Norden er lav og at det tyder på et stort fremtidig potensial» (FF 19.10 og 07.11.18).
De har altså en ambisjon om ytterlige overtakelse av norske velferdstjenester som har blitt en gullgruve for investorer. Vi mener det er på høy tid at Stortinget setter på bremseklossene.
