Målstyringsfadesen

Svenn Arne Lie
Publisert i VG 06.09.2012, gjengitt med tillatelse fra forfatter
.

Staten leker butikk
De siste 25
årene har en markedsinspirert styringsform, også kalt
New Public Management (NPM) gjennomsyret tankegangen rundt
styringen av offentlig sektor. Markedsetterligningen i det
offentlige bygger på en manglende erkjennelse av de ulike
formålene i forvaltning og forretningsdrift. Argumenter har
vært at når offentlig sektor gjennom sin forvaltning av
fellesskapets verdier etterligner markeder og butikktankegangen
blir det effektivt, det blir mindre byråkrati og tjenestene
blir billigere og bedre. Gjennom flere politiske vedtak har det
offentlige blitt tvunget til å late som om de kjøper
og selger varer og tjenester i et marked. De leker butikk.
Verktøyene for å få barnehager, helsetjenester
og jernbane til å ligne på butikker, er mange:
Utskillelse i selskaper og etablering av direktorater, fristilling
og delegerer av myndighet, forretningsregnskaper og, viktigst i
denne sammenhengen, mål og resultatstyring.  
Behovsdefinerte oppgaver og folkevalgt forvaltning har blitt
fristilt, oppdelt og utskilt, for så å bli
målstyrt fra sentralt hold. Folkevalgte har delegert ansvaret
for forvaltningen med fellesskapets skattemidler og verdier til
styrer og ledelse som har blitt underlagt forretningssystemer som
de samme folkevalgte har vanskelig for å forstå og
overprøve. Ansvaret pulveriseres.  Nødvendige
nyanser, vurderinger og tolkninger av de eksakte målbare
størrelsene blir borte.

Registrering er viktigst
Ansatte og ledere
rapporterer aktiviteter som om det var økonomiske resultat.
De økonomiske incentivene belønner adferd i
tråd med måltallene i form av lederlønn og
bevilgninger. Antallet liggedøgn på sjukehuset,
saksbehandlingstid, antallet innsatte i fengselet, beståtte
studenter, oppklaringsprosent, antallet utlånte bøker
skal vise lønnsomhet per produserte enhet. Og adferden til
de ansatte følger naturlig av de økonomiske
incentivene. Dette er hensikten med incentivene. De aller fleste
handlingene som politiet igangsatte, som 22. juli-kommisjonen i
etterkant har kritisert, er helt i tråd med økonomisk
incentiver og styringssystemer i politiet. Det er viktigere å
registrere innkomne telefonsamtaler enn å høre
på det den som ringer faktisk sier, og respondere på
dette. Det er viktigere å ha gjennomført en
terrorøvelse enn å gi ansatte forståelse av at
det de har lært skal settes i verk når hendelsen skjer.
Det er gjennomføring av terrorøvelsen som
måles, og som i neste omgang utløser bevilgninger.
Sagt på en annen måte: Den adferden som 22-kommisjonen
kritiserer, belønnes i det gjeldende styringssystemet.

Det har blitt ropt varsku om konsekvensene i mange år.
Målemanien undergraver ansattes faglige vurderinger og
umyndiggjør dem i møte med oppgaver og brukere.
Rapporteringen går ut over tid til å gjøre de
faglige oppgavene, det gir dessuten feilaktig styringsinformasjon.
All informasjon er viktig. Analyse av saksbehandlingstid i politiet
og enhetskostnader i barnevernet kan bidra med utfyllende
informasjon til styring av forvaltningen, men som incentiv for
lederlønn og bevilgninger er det meningsløst. Å
styre uten mål er umulig. Selvsagt skal styringen av
offentlig sektor ha mål. NPM med målemani og
kalkulatorstyre av fellesskapets skattemidler og verdier, er
derimot noe helt annet. Denne måten å styre offentlig
sektor på endrer formålet til offentlig sektor, fra
å forvalte befolkningens behov og skattemidler i tråd
med politiske målsettinger styrt i demokratiske organer, til
en forretningslignende butikk uten politisk ansvar.

Udemokratisk
Oppsummeringene fra 22. juli
kommisjonen viser at med gjeldende styringssystem i det offentlige,
undergraves viktige forvaltningsoppgaver. Kulturen som 22.
juli-kommisjonen kritiserer, er utviklet av en ledelsesfilosofi fra
forretningslivet som forvrenger offentlig sektor og gjør den
udemokratisk og ineffektiv. Politikere fra både høyre
og venstresiden kritiserer konsekvensene av et system de
tilsynelatende ikke forstår hvordan fungerer, og som
vekslende regjeringer har stått i spissen for å
innføre. Å drive demokratisk forvaltning av
fellesskapets verdier i tråd med fellesskapets behov og
politiske mål, er en komplisert prosess. Tida er inne for at
politikere, med den sittende regjering i spissen,  tør
å dyrke offentlig sektors særegne funksjon og rolle i
møte med samfunnsutfordringene. Slik sikres demokratiet og
tilliten til demokratiet.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.