NHO med nytt forsøkt på å stilne velferdsprofittdebatten

NHO Service og Handel lanserte nylig en rapport kalt Finansielle nøkkeltall for den private behandlings- og omsorgsnæringen utført av Menon Economics. NHO-direktøren Anne-Cecilie Kaltenborn hevder i pressemeldingen at «rapporten slår hull på profitt-myter", og til Klassekampen 06.12. at hun tror at denne rapporten vil legge debatten om velferdsprofitt død. Da må hun nok tro om igjen.

Hovedfunnene i rapporten er at utbyttene er lave og marginene små. Det er vanskelig å forstå hvilken myte det skal slå hull på. For velferdsstaten har i vår kritikk av velferdsprofitørene vært opptatt av å forklare hvorfor utbytte og driftsmargin ikke nødvendigvis er de relevante tallene for å forstå hvordan velferdsprofittørene tjener de store pengene. Se for eksempel kronikken Velferdsprofitører tar ikke utbytte.

På lanseringsmøte stilte NHO opp med tre medlemsbedrifter: en ideell, en norsk kommersiell og en aktør eid av internasjonal finanskapital. Ikke på noe tidspunkt ble det poengtert at kritikken mot velferdsprofitt kun rammer to av disse. Forskjellen på ideelle og kommersielle aktører er et av kjernepunktene i debatten om velferdsprofitt ettersom det kun er kommersielle eiere som forventer profitt. Hvis vi skal kunne ha en «faktabasert debatt og dialog» som NHO sier at de ønsker, så må de forholde seg til den faktiske kritikken, ikke stråmenn som de selv skaper. Det aller første - og helt avgjørende skrittet - er å slutte å putte ideelle og kommersielle aktører i samme sekk. Det er en grunnleggende forskjell på overskudd i en ideell virksomhet og i en kommersiell bedrift, nemlig at enhver kommersiell eier på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte skal realisere en fortjeneste - altså hente ut profitt.

Tallene i selve rapporten er sikkert riktige, men vi mener altså at de ikke er relevante om en vil ha fullstendig oversikt over hvordan og hvor mye velferdsprofitørene tjener på offentlig finansierte velferdstjenester. Det er også mye å si om hvordan tallene er sammenstilt og hvorvidt denne sammenstillingen overhodet er relevant. Kjernen er at disse tallene faktisk ikke svarer på kritikken fordi de ikke beskriver flere strategier for fortjeneste/profitt enn utbytte.

Et viktig poeng kom likevel fram i diskusjonen på lanseringen, nemlig at så lenge dette er offentlig finansierte tjenester så bærer det offentlige - og dermed politikerne - alt ansvar. De kommersielle aktørene har kommet inn fordi politikere har ønsket dem velkommen inn. At kommersielle aktører tjener penger bør ikke overraske noen.

Hvor mye de kommersielle eierne tjener på skattefinansierte velferdstjenester er viktig, men vel så viktig er hvordan de tjener dem. Det politiske hovedspørsmålet er hvilke konsekvenser konkurranse, markeds- og profitttenkningen får for fellesskapets velferdstjenester og hvorvidt disse tjenestene egner seg for en kommersiell markedslogikk.

NHO Service og Handel må nok holde på i debatten en god stund til. Vi som ønsker velferd uten profitt og kommersielle aktører ut av velferden, gir oss ikke bare fordi de svarer på noe vi ikke spør om.

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit