Å ha tall er ikke nok

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har fått konstruert et sparetall som brukes i valgkampens om velferdsprofitt. For velferdsstatens Helene bank svarer PBL at sparetallet er 2,15 milliarder er framkommet ved å bruke fiktive anslag slik at sparetall kommer ut i den andre enden.

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Publisert i Klassekampen 29. juli 2017

Interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har fått konstruert et sparetall som nå brukes inn mot valgkampens diskusjoner om å stanse velferdsprofitt. Aurora Dyrnes i PBL skrev i Klassekampen 27. juli at sparetallet er 2,15 milliarder som det offentlige har spart på grunn av at 50 prosent av barnehagene drives av private, i økende grad kommersielle kjeder.

For å sitere tidligere NHO-service-direktør Petter Furulund « … disse beregninger var ikke helt riktige. Det er mulig det, men det som skiller er at vi har beregninger» (23. mai 2011, Youtube). Det er ikke nok å ha tall.

I rapporten til PBL står det at «Når vi har beregnet utgiftene til kommunale barnehageplasser for det offentlige, har vi måttet gjøre noen skjønnsmessige vurderinger.» «Administrasjonskostnader» er en slik joker som er lagt inn. Da kan sparetall komme ut i den andre enden.

Utdanningsdepartementet har bedt Telemarkforskning om å vurdere kommunenes tall. At deres arbeid nå er valgt bort er kanskje knyttet til at oppdragsgiver er PBL og det er ønske om andre tall?

Avgjørende for oss som betaler skatt for full barnehagedekning, er at i snitt har private:

* lavere pensjonsutgifter (33.300 per årsverk)

* Personalkostnadene (uten pensjon) er 32.500 lavere per årsverk.

* Det er færre voksne per barn.

* Det er flere deltidsplasser i kommunale barnehager (som er kostnadsdrivende). De private barnehagene er gjennomgående større og nyere enn de kommunale (det er noen stordriftsfordeler) – disse byggene er betalt av fellesskapet.

Tallet som mangler er at Telemarksforskning dokumenterer at det i 2015 ble generert overskudd og utbytte til eierne av de private barnehagene på mer enn én milliard kroner. Det meste av dette er penger som i en profittfri modell kunne kommet barna, foreldrene og de ansatte til gode.

*Korrigert/revidert for feilskriving om voksentetthet

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit