Fritt behandlingsvalg – privatisering som kan avvikles

EUs pasientrettighetsdirektiv har vært bindende for Norge siden 2011, men ikke for sykehustjenester. Det er derfor fult mulig å omgjøre flere av helseprivatiseringsreformene som Høyre/Frp-regjeringen har gått inn for.

Av Helene Bank

EUs pasientrettighetsdirektiv har vært bindende for Norge siden 2011, men ikke for sykehustjenester. Det er pasient- og brukerrettighetslovens § 2-1b andre ledd som styrer hvilke pasienter som kan velge helsetjenester i hele EØS-området. Så lenge Norge ikke hadde «fritt behandlingsvalg» innen spesialisthelsetjenesten, var disse rettighetene i stor grad begrenset til øyeblikkelig hjelp når folk innen det norske trygdesystem og bosatt i Norge hadde bruk for det på reise eller under kortere utenlandsopphold. Med reformen om fritt behandlingsvalg åpnet imidlertid H/FrP-regjeringa for fritt sykehusvalg i hele Europa, som det sto i VG 28.5.2014. Opposisjonen advarte mot et slikt frislipp. Med fritt brukervalg, som ble vedtatt av et flertall på Stortinget den 23.1.2015, begynte EØS sitt overvåkingsorgan ESA å blande seg bort i hvordan Norge skal organisere spesialisthelsetjenestene. ESA fastslår at pasienter skal kunne gå rett til utenlandske sykehus og søke behandling i såkalte fristbrudd-saker. 

Realiteten i reformen er at helseforetakene ble pålagt å kjøpe inn tjenester fra private helseaktører gjennom anbud og konkurranse. EU eller EØS-avtalen krever ikke fritt behandlingsvalg spesifikt. Det er når et land selv vedtar at spesialisthelsetjenesten skal bruke markedet ved fritt behandlingsvalg, at EUs konkurranseregler og Pasientrettighetsdirektivet slår inn. Det er i virkeligheten bare en ny privatiseringsstrategi, skriver professor Noralv Veggeland i Dagens Medisin.

Reformen kritiseres også av lege og forsker Guro Huby. Hun har forsket på  betydningen av gode pasientforløp, med vekt på overgangene mellom de ulike tilbud innen spesialisthelsetjenesten – og inn mot primærhelsetjenesten. Vinteren 2015/16 fikk hun selv prøve dette – som pasient. I kronikken «På krykker over isen – hvorfor fritt valg ikke er løsningen på helsekøene» i Tidsskrift for Den norske legeforening, belyser hun problemene med en slik markedsreform.

En annen reform som H/FrP-regjeringa har innført, er momsplikt i helseforetakene for å utjevne forskjeller mellom offentlige og private og gi såkalt konkurransenøytralitet. Dette kalles av H/FrP-regjeringa for «nøytral merverdiavgift». LO har i sitt Samfunnsnotat (15/14) kalt slike reformer ved sitt rette navn – nemlig konkurranseutsetting.  

Med Arbeiderpartiets vedtak på sitt landsmøte april 2017 er det nå mulighet for å omgjøre disse to privatiseringsreformene ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten. Vedtakene lyder som følger:

  • «Avvikle privatiseringsreformen «Fritt behandlingsvalg» og bruke ressursene på tiltak vi vet reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter».
  • «Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene».

Ved å endre på Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, og avvikle forskrift om fritt brukervalg, vil vi med en slik politikk langsomt kunne ta tilbake spesialisthelsetjenestene fra EUs konkurransepolitikk. Ved å avvikle momsplikt for egne tjenester vil presset på privatisering reduseres. Helseminister Bent Høie har meldt Stortinget at han ser for seg 5-årskontrakter med de kommersielle selskapene. Slike avtaler vil nok måtte løpe tiden ut. Det er uansett et viktig signal at disse markedsreformene innen helsevesenet vedtas avviklet.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit