La pengene sirkulere en ekstra gang

Alt for mange kommunale kroner sluses rett ut ved anbud. Jeg vil slå et slag for å redusere de store, sentraliserte innkjøpsordningene, skriver Helene Bank

Av Helene Bank

Kronikken er publisert i Klassekampen 23.03.2016 og Kommunal Rapport 07,04.2016

- Nå får vi levert mat til skole og skolefritidsordning som er mye dyrere og dårligere enn da vi selv gikk og handla på butikken.

Jeg får ofte slike meldinger når jeg holder foredrag rundt i landet. Offentlige ansatte ser at fellesskapets ressurser ikke brukes så effektivt som de kunne. Noen må vente i uker på en leveranse på en vare som finnes i nærmeste bokhandel eller på nærmeste apotek. Lærere, rektorer, sykepleiere og helsesjefer vet at de kunne brukt ressursene bedre.  Men de blir aldri spurt.

Jeg møter også drosjesjåfører, bokhandlere og apotekere som ikke lenger har marked nok til å holde oppe tilbudet. Mange teller på knappene.  – Skal vi drive et år til? Den interkommunale anskaffelsen gikk utenbys, utenlands, til en global kjede.

Angsten for feilsteg, for å bryte Lov om offentlige anskaffelser, driver fram et overdimensjonert anbudshysteri. Kommuner konkurranseutsetter også tjenester som det hadde vært lurest å drive selv uten å ha vurdert hele bildet – alle kostnader for lokalsamfunnet.

Jeg vil slå et slag for å redusere de store, sentraliserte innkjøpsordningene. En stadig strammere kommuneøkonomi kan styrkes ved at kommunen legger til rette for at varer og tjenester som best kan skaffes lokalt, faktisk blir kjøpt lokalt. Det kan bare gjøres lovlig ved å delegere innkjøpene: Skole og SFO, sykehjem og hjemmetjenester får budsjett til innkjøp av det som trengs, når det trengs. Syketransport og skoleskyss legges ut til de avdelingene som håndterer vedtakene.

Ved å bryte opp innkjøp og delegere til lavest mulig nivå, kan kommunen oppnå flere fordeler.

For det første, de som trenger varene kan vurdere og prioritere innafor det budsjettet de har. For det andre skaper innkjøp gjennom lokalt næringsliv arbeidsplasser og bedre skatteinngang. Det kan også bidra til bedre vareutvalg og flere typer arbeidsplasser, altså positive ringvirkninger for næringslivet, og for kommunens attraktivitet ved rekruttering til stillinger innen helse, utdanning og administrasjon.

For å få dette til på en lovlig måte, må de mange småinnkjøpene delegeres ned på et nivå som ligger under terskelverdiene for Lov om offentlige anskaffelser.

I Lov om offentlige anskaffelser, de regler som gjelder for alle anbudskonkurranser (sist revidert i 2016), står det at konkurranse skal søkes i så stor grad som mulig. Det står også at offentlige innkjøpere ikke har lov til å skille tilbydere ut etter nasjonalitet eller lokal tilhørighet. Loven skal bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet.

Jeg vil imidlertid legge vekt på det punktet som sier at «Oppdragsgiver skal gjennomføre konkurransen på en måte som står i forhold til anskaffelsen». Det kan også bety at kommunen delegerer innkjøp av mat eller papirmateriell til den enkelte skole.  Med gitt budsjett vil ansvarligheten ligge i å holde budsjettene. Det vil stå i forhold til anskaffelsen at den innkjøpsansvarlige handler inn der det er de beste tilbudene.

Jeg mener ikke at kommuner skal bryte loven. Jeg ser faren for korrupsjon når ansatte får ansvar for å håndtere store midler i tette lokalsamfunn. Men, vi har ingen dokumentasjon på at korrupsjon har blitt mindre gjennom sentraliserte innkjøpsordninger. Det er strenge krav til kommunal revisjon. Dessuten gir Forvaltningslov og Offentlighetslov innsyn slik at andre ansatte, foreldre, brukere, pårørende og lokalavisa kan se om penger forsvinner. Dette virker forebyggende. Vi er mange vaktbikkjer dersom noe ulovlig skjer.

Derfor: Deleger kommunens innkjøp, og la pengene sirkulere lokalt en ekstra gang!

Helene Bank, helene.bank@velferdsstaten.no

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit