Notat 1/2014: Kommersielle skoler i Norge

For velferdsstatens notat om kommersielle skoler i Norge ser på erfaringene med de videregående skolene som ble godkjent som følge av Bondevik II-regjeringens friskolelov. Notatet viser hvordan disse skolene drives kommersielt på tross av Privatskolelovens forbud mot kommersielle skoler.

FV notat 1/2014:
Kommersielle skoler i Norge

Sammendrag av notatet

For velferdsstaten har studert de videregående skolene som ble godkjent som følge av Bondevik II-regjeringens friskolelov fra 2003, da Kristin Clemet var kunnskapsminister for Høyre. De nye godkjenningene var et resultat av at kravet til religiøst eller pedagogisk formål ble opphevet. Skoler uten slike formål fikk da tilgang til offentlige tilskudd. Den rødgrønne regjeringen strammet inn loven etter at den tok over i 2005, men de skolene som allerede var godkjent og startet opp, fikk fortsette. Det dreier seg i hovedsak om skoler i fire selskapsgrupper: John Bauer (konkurs), Akademiet, Noroff og Sonans.

Notatets viktigste konklusjoner er:

  • Alle de fire selskapsgruppene driver kommersielt.
  • Unndragelse av offentlige midler er hovedregelen ved de kommersielle skolene. Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn i tre av de fire selskapsgruppene, John Bauer, Akademiet og Noroff, og alle er tatt for ulovlig omgang med tilskudd, og dermed brudd på Privatskolelovens krav om at alle pengene skal komme elevene til gode. Det er ikke ført tilsyn med Sonans, men med den eierstrukturen som vi avdekker i dette notatet, er det all grunn til å gjennomføre tilsyn også her.
  • Clemets friskolelov var et historisk unntak, og erfaringene er nedslående. Likevel har Høyre/Frp-regjeringen kommet med et hasteforslag om en midlertidig dispensasjonsordning for skoler uten særskilt formål. En slik åpning er alene tilstrekkelig for å skape et større kommersielt skolemarked.
  • Kompleksiteten og ressursbruken i tilsynene viser at friskolelovens åpning for kommersielle interesser har skapt behov for et omfattende tilsynsbyråkrati. Dette behovet vil øke dersom regjeringen åpner for et større kommersielt skolemarked.
  • Erfaringer har vist at det er kravet om alternativ formål som i størst grad har demmet opp for kommersialisering av skolen. Dette kravet må derfor opprettholdes. I tillegg bør sanksjonene mot lovbrudd skjerpes, og loven bør gjennomgås med tanke på å begrense mulighetene til strategisk selskapsstrukturering og internhandel mellom nærstående selskaper.

Se også For velferdsstatens ressursside om kommersielle skoler.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit