Globalisering og global motstand
Begrepet globalisering har en tosidig betydning. Det er opprinnelig tatt i bruk for å beskrive den nye verdensomspennende kapitalismen, der landegrenser ikke lenger er avgjørende for utbredelsen av finanskapitalen og de store selskapenes makt. Denne utviklingen blir fremskyndet av internasjonale organer som Verdensbanken, det Internasjonale pengefondet (IMF), WTO (Verdens handelsorganisasjon) og avtaler som GATS-avtalen.
Samtidig har motstanden mot den internasjonale markedsliberalistiske offensiven vokst seg global. Det folkelige engasjementet og motstanden kommer til uttrykk i bevegelser som World Social Forum, Our World is Not for Sale-nettverket og Attac.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Finanskrisa Globale maktstrukturer Handelspolitikk Global motstand
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Finanskrisen har gått inn i en ny og helt dramatisk fase i Europa. Dersom ikke utviklingen med velferdskutt, tilsidesettelse av faglige rettigheter og skjerming av finanskapitalen stanses, kan vi stå ovenfor et avgjørende historisk nederlag for fag- og arbeiderbevegelsen i Europa, skriver Asbjørn Wahl i Klassekampen 9. august. 
Europas sosiale forum er over for denne gang. Forumet var noe mindre enn tidligere, men fortsatt fult av gode seminarer. Det politiske innholdet var i år sterk preget av den økonomiske krisen i Europa, og de harde angrepene på velferdsstat og arbeidsrettigheter som følger i kjølvannet. 
Europas sosiale forum (ESF) arrangeres i år for sjette gang, og årets forum foregår i Istanbul, Tyrkia, 1-4 juli. For velferdsstaten er medarrangør av flere seminarer, og flytter kontoret til Istanbul under ESF. 
I forbindelse med EFTAs ministermøte 24. juni appellerer 20 norske organisasjoner gjennom en kronikk i Dagsavisen til næringsminister Trond Giske om å ikke underskrive frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia. 
Den rødgrønne regjeringen har tatt et tydelig standpunkt mot at norske bistandspenger skal gå til privatiseringsprogrammer i utviklingsland, likevel hyller det bistandsfinansierte vannkraftselskapet SNPower pågående deregulering og privatisering av energimarkedet i Filippinene. 
Hvis den moderne kapitalismen skal fungere igjen, må arbeidstakerne få styrket sin posisjon overfor kapitaleierne, mener Kristen Nordhaug, professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo. 