Globalisering og global motstand
Begrepet globalisering har en tosidig betydning. Det er opprinnelig tatt i bruk for å beskrive den nye verdensomspennende kapitalismen, der landegrenser ikke lenger er avgjørende for utbredelsen av finanskapitalen og de store selskapenes makt. Denne utviklingen blir fremskyndet av internasjonale organer som Verdensbanken, det Internasjonale pengefondet (IMF), WTO (Verdens handelsorganisasjon) og avtaler som GATS-avtalen.
Samtidig har motstanden mot den internasjonale markedsliberalistiske offensiven vokst seg global. Det folkelige engasjementet og motstanden kommer til uttrykk i bevegelser som World Social Forum, Our World is Not for Sale-nettverket og Attac.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Finanskrisa Globale maktstrukturer Handelspolitikk Global motstand
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
På ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2012 sluttet utenriksminister Støre seg til en sterkt utvidet versjon av den flernasjonale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Den nye avtalen forplikter Norge til å la private selskaper fra de foreløpig 41 landene som er tilsluttet, konkurrere om de ca. 350 milliarder kr som norske kommuner, fylker og statlige virksomheter handler for, på samme vilkår som selskaper fra EU. 
Franske regioner avkrever nå banker større åpenhet rundt bruken av skatteparadis, og i Malmø kommune vurderer de å ekskludere leverandører av velferdstjenester som har koblinger til skatteparadis. 
Asbjørn Wahl skriver om hvordan de politiske innstrammingene i kjølvannet av finanskrisen bidrar til å innskrenke demokratiet i Europa, der nye lover gir mer makt til EU-kommisjonen, stryker innstrammingspolitikken og griper inn i lønnsdannelsen og fagbevegelsens frie forhandlingsrett. 
Verden er enn annen enn da dagens WTO-forhandlinger startet for ti år siden. Klima- og energikrise, matvarekrise, fattigdomskrise, finans og gjeldskriser henger tett sammen med galopperende spekulasjon og tro på at frie markeder skulle løser verdens problemer. Det er nå avgjørende å finne nye prinsipper for global samhandling som setter demokrati, jevnere fordeling og økologisk bærekraft i føresetet. 
Til tross for Colombias status som menneskerettighets- versting har
Nærings- og handelsdepartementet
gjennom Efta valgt å forhandle frem en frihandelsavtale med landet. Statssekretær i NHD Pål Julius Skogholdt (SV) er nå på besøk i Colombia, og vi er spente på hva slags informasjon han kommer tilbake med. 
En rekke europeiske regjeringer pøste enorme summer inn i økonomien for å redde den fra finanskrisa i 2008 og 2009. Nå har de satt i gang massive nedskjæringer for å dekke inn den statsgjelden dette førte til. Det er imidlertid ikke finansinstitusjonene eller spekulantene som skal betale, men folk flest i form av økende arbeidsløshet, reduserte lønninger og pensjoner, dramatiske nedskjæringer i offentlige budsjetter og fortsatt privatiseringer. 
– Vi må ta den nye virkeligheten på alvor og kan gjøre mer for å støtte fagbevegelsen som nå skvises i mange land, sier Asbjørn Wahl i et intervju om Quality Public Services-konferansen.
