Fordelingen av samfunnets ressurser blir stadig skeivere. Dette er en utvikling som har foregått i hele verden. Ikke bare fører skeivfordelinga til fattigdom, men også til et dårligere samfunn for alle. Det siste poenget er blant annet grundig dokumentert i boka "Ulikhetens pris" av Richard Wilkinson og Kate Pickett som kom på norsk i 2011.
Ein moderat skatteauke må til for å satse meir på å løyse offentlege oppgåver som står i kø. Skal vi sikre betre helsetenester, eldreomsorg, gi betre kvalitet i utdanning, satse meir på kunnskap og forsking og legge større vekt på førebygging og tryggleik, må dette prioriterast framfor andre tiltak. Regjeringa sitt skatteløfte hindrar no ei betre innretting av den økonomiske politikken. Les mer
Når sparing til bolig framstilles som en dyd, blir de som ikke sparer stemplet som uansvarlige. Sparemoralismen i boligdebatten bærer preg av manglende forståelse for at slettes ikke alle har mulighet til å spare. Les mer
Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til antall superrike i forhold til befolkningen. Og utviklingen fortsetter i feil retning. Les mer
De siste tre tiårene har vi hatt en markant økning av forskjellene i Norge. Men hvordan har utviklinga vært de siste årene? Les mer
Kronikk: Dersom de økonomiske forskjellene i samfunnet øker, tiltar også de fleste sosiale problemene. Men i den grad politikerne ønsker å motarbeide sosiale problemer, henfaller man i all hovedsak til tiltak innenfor det enkelte område. Les mer
Fritt skolevalg og privatskoler fører ikke til økt sosial utjevning. Parallelt med at svenskene har fått stadig flere privatskoler, øker klasseskillene i skolene. Samtidig raser skoleprestasjonene som helhet. I følge en ny rapport er det først og fremst de økende forskjellene i Sverige som er årsaken. Les mer
Artikkel: Mange av dagens samfunnsproblemer, som fattigdom, frafall i skolen, vold, kriminalitet og sykdom, er direkte konsekvenser av økonomiske forskjeller. Les mer
