Fattigdom og fordeling

Fattigdom kan være forskjellige ting i ulike deler av verden. Særlig i utviklingslandene er det den absolutte fattigdommen som er det dominerende problemet. Absolutt fattigdom betyr at folk ikke får tilfredsstilt sine mest grunnleggende behov - som det å skaffe tilstrekkelig mat og vann, få behandling av sykdommer og tilgang til utdanning, klær og bolig. Over to milliarder mennesker lever på mindre enn to dollar dagen, og om lag halvparten av disse har mindre enn en dollar. I vår del av verden er det den relative fattigdommen som utgjør hovedproblemet. Relativ fattigdom blir definert som et inntektsnivå som anses uakseptabelt i forhold til det som er vanlig levestandard i samfunnet.

Fattigdom henger sammen med fordeling. I 1990 forbrukte 20 % av verdens befolkning 80 % av verdens ressurser. I dag har skjevfordelingen økt ytterligere. Denne siden viser både årsaker, bøtemidler og mulige alternativ.


Wilkinson i kortversjon på svensk

Wilkinson i kortversjon på svensk"Ojämlikheten skader allvarligt dig själv, dine barn och landet du bor i" er LO i Stockholms 20-siders kortversjon av Richard Wilkinsons bok om konsevenser av økonomisk ulikhet. Last ned kortversjonen her

Kronikk: Økonomisk likhet og velferd

Kronikk: Økonomisk likhet og velferdMed henvisning til Velferdskonferansens hovedtaler, Richard Wilkinson, skriver sosiolog Lars Jørgen Vik i Bergens tiende om hvordan landene med størst likhet mellom innbyggerne har færrest helsemessige og sosiale problemer, lav barnedødelighet, bedre skolekarakterer, høyere status for kvinnene, færre psykiske problemer, mindre fedme, mindre bruk av rusmidler og høyere gjennomsnittlig levealder. Les mer

Høy lønn og utdanning gir mer tid hos legen

Høy lønn og utdanning gir mer tid hos legenEn ny doktorgrad viser at helsevesenet bruker mest tid og ressurser på pasientene med høy lønn og lang utdanning. Slik forsterker de økonomiske og sosiale ulikhetene i samfunnet et helsemessig klasseskille. Les mer

Klasseforskjeller i skole-Norge

Klasseforskjeller i skole-NorgeNå viser nyere forskning at mer teori i ungdomsskolen øker betydningen av elevenes sosial og økonomiske bakgrunn. Klassetilhørighet, og særlig foreldrenes utdanningsnivå, har blitt viktigere for elevenes karrakterer etter innføringen av Kunnskapsløftet. Les mer

Større klasseforskjell i Helse-Norge

Større klasseforskjell i Helse-NorgeDen økende levealderen i Norge de siste tiårene har nesten bare kommet høyt utdannede grupper til gode, skriver Aftenposten. Vi er i ferd med å få et klassedelt helsemarked, advarer professor Steinar Westin. I tillegg viser en rapport at utdanning også avgjør tilgangen på psykologitjenester. Les mer

Er euroen viktgere enn mennesker?

Er euroen viktgere enn mennesker?Finansmarkedet er like fredet som en utrydningstruet ulveflokk. Over natta ble det stablet opp 750 milliarder euro. Nå begynner konsolideringen, sier ekspertene. Sagt med andre ord: Skjære i offentlige utgifter. Les Kari Gåsvatns kommentar

Forsvar dagens uføretrygd

Forsvar dagens uføretrygd22. mars, ble det dannet en aksjon for å forsvare dagens uføretrygd. Det skjedde på konferansen "Forsvar dagens uføretrygd", arrangert av nær 40 organisasjoner, blant dem en rekke lokale LO-avdelinger, fagforeninger og andre organisasjoner – inkludert For velferdsstaten. Les mer

Arkiv

smartedit