Nyhetsbrev 3/2016

Nyhetsbrevet denne gangen inneholder saker om kommuner i opprør, nye rapporter fra NHO Service, NAV, Westerdalsskandalen, Produktivitetskommisjonen, profitt i svenske skoler og jordbrukspolitikk.

INNHOLD:

  1. Kommuner i opprør
  2. Nytt år, nye muligheter for NHO Service
  3. NAV vil gjøre mer av jobben selv
  4. Westerdalsskandalen: Nye avsløringer og høring i Stortinget
  5. Lite nytt fra Produktivitetskommisjonen
  6. Ny forskerrapport fra Sverige: Strup profitten for en bedre skole
  7. Flere må mene noe om jordbrukspolitikken

 

 

  1. KOMMUNER I OPPRØR

Regjeringen er for tida svært aktiv med å sentralisere og privatisere offentlig virksomhet, samt undergrave det lokale folkestyret og den norske modellen. Mot dette er det imidlertid i ferd med å vokse fram et interessant kommunalt opprør, basert på lokalt folkevett: Det gjøres vedtak om folkeavstemninger om kommunesammenslåinger - mot regjeringens anmodning. Omsorgstjenester tas tilbake til offentlig egenregi. Det avvises å ta i bruk regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Nye, lokale anbudsregler mot sosial dumping avtales. Det gjøres vedtak om TISA-frie kommuner. Disse opprørstendensene utgjør lovende takter, men skal dette kunne bli en kraft som får sterkere gjennomslag også på nasjonalt politisk nivå, trengs det mer omfattende samordning, alliansebygging og organisering. Det får være vår utfordring fram til Stortingsvalget i 2017. Les mer om kommuner i opprør her.

 

  1. NYTT ÅR, NYE MULIGHETER FOR NHO SERVICE

Tre ganger siden 2010 har NHO Service laget rapporter med regnestykker der de har påstått at det er milliarder å spare på konkurranseutsetting i kommunene. Nå prøver de seg igjen. Disse rapportene het i første runde «ressurs- og effektivitetsnotater», deretter «sammen for bedre velferd», men har nå fått navnet «mulighetsstudier». For velferdsstaten har fulgt dette arbeidet hele veien, og har gjort flere grundige gjennomganger. Se for eksempel her, her eller her.

Metodikken i årets notater, som er laget for 200 norske kommuner, er den samme som alltid: Benchmarking, også kalt «beste praksis». Dette har ingenting med «beste» å gjøre, men er en enkel økonomisk sammenlikning som tar utgangspunkt i billigste praksis, uavhengig av kvalitet eller innhold i tjenestene. Det nye i år er at notatene er lengre og mer spekket med forbehold og tåkeprat. For velferdsstaten oppfordrer kommunene til å lytte til Fagforbundets leder, Mette Nord, som sa til Kommunal Rapport at kommunene bør kaste disse notatene rett i søpla.

 

  1. NAV VIL GJØRE MER AV JOBBEN SELV

NAV kjøpte inn private tjenester for 6,6 milliarder kroner fra mer enn 31 000 eksterne tiltaksarrangører og attføringsbedrifter i 2014, skriver magasinet Velferd. Den nye NAV-direktøren, Sigrun Vågeng, som også ledet regjeringens ekspertutvalg Til et bedre NAV varsler nå at NAV fremover skal bruke egen kompetanse til å utføre etatens kjerneoppgaver. «Nav kan få flere i jobb ved selv å ta over oppgaver som i dag settes ut til andre», sier Vågeng i et intervju med Velferd. Dette er noe de ansattes organisasjoner har ivret for lenge.

Erfaringene fra forsøket «Kjerneoppgaver i Nav» ved fem Nav-kontorer rundt omkring i landet viser at brukere blir hjulpet på en bedre måte ved at NAVs egne ansatte raskt og effektivt sørger for at folk kommer i arbeid.

Vågeng skiller mellom attføringsbedriftene og tiltaksbedriftene. «Vi vil fremdeles trenge et nært og tett samarbeid med attføringsbedriftene, for vi kan ikke løse alle oppgavene selv. Men jeg kan ikke sette mine medarbeidere til bare å bestille tiltaksplasser. Vi har høyt utdannede folk hos oss, med kompetanse som vi må bruke på en god måte, sier hun til Dagsavisen. Vågeng mener at et slikt tiltak på sikt vil spare samfunnet for store kostnader. Robert Eriksson, tidligere Arbeidsminister fra Frp, skriver på sin facebook-profil (22.3.16). «Enig med Sigrunn, Nav må gjøre mer av jobben selv. Å være uenig i det, blir som å nekte enn jordbærprodusent å plukke jordbær i egen åker».

At en tidligere NHO-direktør og en Frp-politiker nå hyller et tiltak om å ta offentlige oppgaver tilbake fra privat drift, tyder på at den ideologisk begrunnede privatiseringspolitikken ikke har vært noen stor suksess, for å si det mildt. Det må man kunne si er en positiv utvikling. 

 

  1. WESTERDALSSKANDALEN: NYE AVSLØRINGER OG HØRING I STORTINGET

Det kommer stadig fram mer informasjon om Westerdalsskandalen. Den startet som kjent med Dagens næringslivs avsløring av at eierne, Peder og Nicolai Løvenskiold, på en kreativ måtte hadde flyttet 100 millioner kr ut av skolen. Dermed klarte de å omgå kravet om nullprofitt, som gjelder for statsstøttet skolevirksomhet. I midten av mars kom det så fram at skolen også har krevd ulovlig høye studentavgifter.

Ifølge Dagens Næringslivs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. Flere av de tidligere studentene er nå i gang med å saksøke skolen for å få pengene tilbake. 29. mars kom meldingen om at Kunnskapsdepartementet også anmelder skolen for misbruk av skattepenger. Tilbakebetalingskravet fra staten er 28 millioner.

Den 20. april er det klart for åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om Westerdalsskandalen. Gjennom denne høringen ønsker komiteen å følge opp påstandene om tette bånd mellom Løvenskiold-brødrene og partiet Høyre, særlig ved kunnskapsministeren.

 

  1. LITE NYTT FRA PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

Regjeringens produktivitetskommisjon la i midten av februar fram sin andre og siste rapport om produktivitet i Norge. De store debattene har uteblitt, men kommisjonen har likefullt fungert som et referansepunkt i debatten om effektivitet og omstilling i offentlig sektor. Det er lite nytt i analysene og tiltakene fra kommisjonen. Derfor kan det være på sin plass å resirkulere Asbjørn Wahls analyse av kommisjonens arbeid, der han tar utgangspunkt i debatten etter rapportene fra den danske produktivitetskommisjonen, som var inspirasjonen for oppnevnelsen av den norske. Les her.

 

  1. NY FORSKERRAPPORT FRA SVERIGE: STRUP PROFITTEN FOR EN BEDRE SKOLE

- Om den svenska skolan ska bli bättre måste vinstutdelningar i friskolor begränsas kraftigt. Det sier flere forskere i en rapport fra Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS). SNS er en næringslivs-orientert forsknings- og utredningsinstitusjon i Sverige. Forskerne konstaterer at profitten skaper insentiver for å holde kostnadene nede, og at dette delvis skjer på bekostning av kvaliteten. – Det är ett problem som är väldigt svårt att komma åt utan detaljerad styrning, sier Jonas Vlachos, professor i nasjonaløkonomi ved Stockholms universitet og en av forfatterne av rapporten «Policyidéer för svensk skola», til svenske Dagens Arena. Les artikkelen her, eller last ned rapporten her.

  

  1. FLERE MÅ MENE NOE OM JORDBRUKSPOLITIKKEN

 «Jordbrukspolitikken handler ikke kun om bøndenes inntektskamp, men om å fremskaffe trygg og god mat produsert med basis i lokale ressurser som gir lave klimautslipp», skriver Bonde- og Småbrukarlagets leder Merete Furuberg i denne kronikken. Furuberg tar opp behovet for en ny jordbrukspolitikk, og behovet for at flere sier noe om hva vi vil med norsk jordbruk, mener noe om jordbrukspolitikkens rolle i samfunnsutviklingen og mener noe om samfunnssaken jordbrukspolitikk.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit