Nyhetsbrev 7/2015

Les vårt nyhetsbrev med saker om kommunevalgkampen, hvordan ta tjenestene tilbake, private barnehager, fritt brukervalg for hjemmetjenester, lokalsykehus m.m.

  1. Kampen om kommunene
  2. Slik tar kommunen tjenestene tilbake
  3. Private barnehager: Profitt, risiko og reguleringsmuligheter
  4. Fritt brukervalg: Et risikofylt prosjekt
  5. Fornyet kamp for lokalsykehusene
  6. Telemarksmodellen – videreutvikling av Skiensmodellen mot sosial dumping
  7. Konkurranseutsatte sykehjem: Oppdaterte ressurssider
  8. Forskning: Ansatte mister makt på arbeidsplassen
  9. Kommentar: Næring i Norge
  10. Ny bok: Broen til framtiden

 

1. KAMPEN OM KOMMUNENE

Årets kommunevalg blir gjennomført i en situasjon med omfattende endringer på alle nivåer i samfunnet. Situasjonen er mer uklar, usikker og utrygg enn på lenge. Arbeidsløsheten øker. Den blåblå regjeringa gjennomfører omfattende strukturelle reformer som trekker samfunnet i feil retning, samtidig som Arbeidsmiljøloven svekkes og stadig mer av fellesskapets eiendom selges ut. Det planlegges og gjennomføres sentralisering av en rekke samfunnsoppgaver. Dette svekker lokaldemokratiet, mens markedskrefter og arbeidsgivere får økt makt over arbeids- og samfunnsliv. Alt dette betyr at årets kommunevalg har en dimensjon som rekker langt ut over de vanlige lokale sakene, som er viktige nok. Kommunen utgjør grunnsteinen i vårt demokrati. Ikke minst derfor er det viktig hvilke politikere vi velger inn i våre kommunestyrer den 14. september. Les Asbjørn Wahls valgappell.

 

2. SLIK TAR KOMMUNEN TJENESTENE TILBAKE


Rammene for å drive velferdstjenester i offentlig egenregi eller gjennom langsiktige avtaler med ideelle aktører endres stadig, spesielt gjennom nye EU-direktiv og EU-dommer. Fra 1.1.2016 innfører EU et nytt regelverk om offentlige anskaffelser. Regelverket gjør det fortsatt mulig å drive i offentlig egenregi, velge avtaler med ideelle og ta tjenester tilbake til demokratisk kontroll, men mulighetene snevres inn, og det må skje innen klare juridiske rammer. Her finner dere en kort oppsummering.

For velferdsstaten skrev i 2011 veilederen «Ta tjenestene tilbake». Siden den gang har det, i tillegg til nytt regelverk, også skjedd noen endringer i rettsutviklingen – det vil si i ESA- og EU-domstolen. Eksempelvis er det fastslått at kommuner ikke kan bruke eierskap i skatteparadis som begrunnelse for å utelukke selskaper fra offentlige innkjøp.

Vårt mål om å ta tjenestene tilbake for å drive skattefinansiert virksomhet i offentlig egenregi står fast. Det samme gjelder målet om å forby profitt og kommersielle aktører i de offentlig velferdsordningene – alle pengene skal gå til formålet. For velferdsstaten har oppdatert våre ressurssider Ta tjenestene tilbake med nye eksempler, samt informasjon om lovverk og rettspraksis. Lykke til med å demokratisere kommunene! 

 

3. PRIVATE BARNEHAGER: PROFITT, RISIKO OG REGULERINGSMULIGHETER

Det har vært mye debatt rundt de private barnehagene i sommer. Tre områder er av særlig interesse: profitt, risiko og reguleringsmuligheter. Samfunnsredaktør i Dagsavisen, Irene Halvorsen, skrev 5. august kommentaren Vill vest i barnehagemarkedet: «Barnehageforliket var SVs aller største seier. Det har gjort livet lettere for titusenvis av foreldre. Og åpnet døra til et profittjag uten sidestykke.» Sammen med replikken Veien til vill vest av Linn Herning, gis det et godt bilde av historikken og situasjonen rundt privat profitt og fremveksten av de kommersielle barnehagene.

Risikoen med private barnehager er også blitt belyst i sommer, med saken om Damvokteren friluftsbarnehage i Oslo. Etter en konflikt der eier sto mot ansatte og foreldre, bestemt eieren seg for å legge ned barnehagen på to måneders varsel. Eierens plan var å åpne en ny barnehage i samme lokaler, men med nye barn, nye foreldre og nye ansatte. Saken viser hvor stor makt en privat barnehageeier har, og hvilken risiko ansatte, barn og foreldre er utsatt for dersom eieren velger å bruke sin makt. Det har etter hvert også kommet fram at det ikke er første gang denne eieren benytter seg av denne strategien. Les mer om saken på foreldrenes facebookside Redd Damvokteren friluftsbarnehage.

Før sommeren våknet også endelig KS fra sin barnehagepolitiske dvale, som kan ha vært forårsaket blant annet av et tett samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund. I juni lanserte KS rapporten Kommunen som barnehagemyndighet der de konkluderer med at dagens barnehagelov ikke gir kommunene tilstrekkelige virkemidler til å sikre en akseptabel kvalitet i private barnehager. Kommunene har under dagens barnehagelovverk svært begrenset reguleringsmyndighet ovenfor de private barnehagene. Dette fikk Nesodden kommune erfare da forsøkte å redusere tilskuddene til de private barnehagene ettersom disse hadde stengt flere uker i året enn de kommunale barnehagene. Nesodden tapte i to rettsinstanser og i våres ble klagen til Høyesterett avvist. Ordføreren, Nina Sandberg (Ap) oppsummerer saken i innlegget Kommunen har ansvar, men mangler redskap. Det blir derfor spennende å se hvorvidt Arbeiderpartiets positive ambisjoner om kommunal bemanningsnorm for private barnehager og like vilkår for ansatte, faktisk vil la seg gjennomføre under dagens barnelov. Motstanden fra Private Barnehagers Landsforbund har uansett ikke latt vente på seg.  

I forrige nyhetsbrev omtalte vi regjeringens forslag til nytt finansieringssystem av private barnehager. Dette forslaget vil videreføre og trolig forsterke mulighetene til å ta ut privat profitt. Regjeringen har varslet gjennomgang av barnehageloven med fokus på kvalitet. En revidering av barnehageloven må ta utgangspunkt i situasjonen i dagens barnehagemarked, og bør, i tillegg til kvalitet, inneholde politikk for profitt, risiko og regulering av de private barnehagene.

 

4. FRITT BRUKERVALG: ET RISIKOFYLT PROSJEKT

«Fritt brukervalg» har vist seg å være en risikofylt virksomhet. Kommuner har opplevd at selskaper som inngår avtaler innen hjemmetjenesten, senere trekker seg fra avtalene fordi de mener at de ikke tjener nok. Andre steder krever de nye forhandlinger for å presse opp prisene. Atter andre steder er kvaliteten på tjenestene så dårlig at kommuner slutter å bruke dem. Politikere som vedtar å innføre fritt brukervalg, risikerer dermed å sette ikke bare kommunen, men også sårbare brukere i en vanskelig situasjon når alternative løsninger må etableres på kort varsel. Orange Helse AS er et av de kommersielle selskapene som utmerker seg negativt på dette markedet. Les Helene Banks gjennomgang her.

 

5. FORNYET KAMP FOR LOKALSYKEHUSENE

Stadig flere lokalsjukehus vurderes nedlagt. I løpet av august har kampen om lokalsjukehusene blitt trappet opp. Det har vært en rekke markeringer og debatter med temaet helsepolitikk og lokalsykehus. Se oversikt fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene her.

Flere lokale sykehusaksjoner og Folkebevegelsen for lokalsykehusene mobiliserte til en stor demonstrasjon foran Stortinget 12. august. Her ble lokalsjukehusenes samfunnsfunksjon framhevet av flere av appellantene, slik som lege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Mads Gilbert, og stortingsrepresentant og lege, Kjersti Toppe. (Se deres appeller her og her). I dette leserinnlegget skriver Bjørg Marit Andersen, tidligere avdelingsoverlege, avdeling for hygiene og smittevern, OUS-Ullevål, også om hvordan lokalsykehusene forsvinner inn i Helseforetakene.

Roar Eilertsen fra Kunnskapssenteret De Facto slår i rapporten «Kvalitet og nærhet – lokalsykehusenes rolle» hull på mytene som preger debatten om lokalsjukehusene. Med utgangspunkt i situasjonen og utfordringene på lokalsjukehuset på Tynset, tilbakeviser Eilertsen myten om at de små lokalsjukehusene har for dårlig kvalitet på helsetilbudet. I rapporten vises det videre hvordan det får store konsekvenser for hele sjukehuset når man plukker ut enkeltdeler av det. Tilslutt argumenterer Eilertsen for at spørsmålet om sjukehusstruktur, først og fremst er et politisk spørsmål – ikke en økonomisk nødvendighet.

 

6. TELEMARKSMODELLEN – VIDEREUTVIKLING AV SKIENSMODELLEN MOT SOSIAL DUMPING

Telemark fylkeskommune vedtok i juni 2015 nye retningslinjer mot sosial dumping i byggeprosjekter. Dette arbeidet bygger på Skiensmodellen mot sosial dumping, men inneholder tre ytterligere punkter som utdyper arbeidet med bruk av seriøse byggherrer. Flere kommuner i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt, eller vurderer å innføre, de samme eller tilsvarende regler.

 

7. KONKURRANSEUTSATTE SYKEHJEM: OPPDATERTE RESSURSSIDER

I anledning valgkampen og utgivelsen av boka Velferdsprofitørene har vi oppdatert våre ressurssider om konkurranseutsetting av sykehjem. Her finner du debattinnlegg, relevante artikler, forskning og en oppsummerende artikkel om den overveldende dokumentasjonen som nå finnes om effektene av å sette sykehjem ut på anbud. På disse sidene finner du altså et solid grunnlag for å avkle privatiseringstilhengernes argumenter om kostnadskutt, kvalitetsheving og valgfrihet.

 

8. FORSKNING: ANSATTE MISTER MAKT PÅ ARBEIDSPLASSEN

En av to opplever å ha mistet innflytelse på arbeidsplassen, viser en fersk undersøkelse. – Det kan svekke norsk konkurransekraft, advarer forskere. Det er de to forskerne Bitten Nordrik og Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet som slår alarm om det de mener er en oppløsning av den norske arbeidslivsmodellen. Innføringen av atferdsnormer, karaktersetting og målstyring i norske bedrifter går på bekostning av effektivitet og lønnsomhet, konstaterer de. Les kronikken og en nyhetssak i Dagsavisen.

 

9. KOMMENTAR: NÆRING I NORGE

«Skillet mellom forretning og forvaltning har vært viktig for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Markedsgjøringen av offentlig forvaltning har fjernet dette skillet. Mål- og resultatstyring har fundamentalt endra hvordan offentlig forvaltning styres. NAV, helseforetak og skoler skal late som om formålet er lønnsomhet. Men det er ikke bare forvaltningen som undergraves når private og offentlige virksomheter skal «likebehandles». Næringspolitikken fungerer heller ikke.» Les hele kommentaren av Svenn Arne Lie.

 

10. NY BOK: BROEN TIL FRAMTIDEN

De negative effektene av klimaendringer melder seg med økende styrke. De melder seg i form av flom, tørke og ekstreme værforhold – og resulterer i at millioner av mennesker mister sine hjem, sine arbeidsplasser, ja, mange også livet. Advarslene fra FNs Klimapanel og andre institusjoner som måler, analyser og forsker på klimaendringene, blir stadig sterkere. Samtidig får stadig flere opp øynene for alvoret i situasjonen. Nye bevegelser og kampanjer oppstår. Her i landet har det de siste årene oppstått et nettverk av organisasjoner under navnet Broen til framtiden, der også For velferdsstaten er med. Det består av fagorganisasjoner, miljøorganisasjoner, kirka, forskere og andre. Det sprer kunnskap, reiser krav, samt mobiliserer til nødvendige endringer for å motvirke ødeleggende klimaendringer. I tillegg har dette nettverket de siste to årene organisert en stor konferanse – også kalt Broen til framtiden. Som resultat av siste konferanse, i mars i år, er det nå gitt ut ei ny bok med samme tittel, der en rekke ledere fra de organisasjonene som står bak nettverket, har bidratt. Om lag halvparten av artiklene er faktisk levert av representanter fra fagbevegelsen, blant dem fire norske fagforbundsledere og generalsekretæren i Den internasjonale faglige samorganisasjonen, Sharan Burrow. Hun var nylig i Norge og benyttet anledningen til både å rose den norske Broen til framtiden og utfordre Statoil (her). Leder i Fagforbundet Mette Nord, som også er med i For velferdsstatens styre, samt daglig leder Asbjørn Wahl, har begge bidratt i boka, som anbefales på det varmeste. Den kan kjøpes i bokhandlene eller hos Gyldendal.

 

----------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Kolstadgata 1

0652 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Svenn Arne Lie, rådgiver

E-post: svenn.arne.lie(at)velferdsstaten.no

Mobil: 97794112

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit