Nyhetsbrev 5/2015

I dette nyhetsbrevet kan du lese om lokaldemokrati under avvikling, danske tiltak mot skjemavelde, situasjonen i Hellas, TISA, velferdsprofitørene m.m.

INNHOLD:

  1. Lokaldemokrati under avvikling
  2. Danmark tar tak i skjemaveldet på sykehusene
  3. En ny gresk tragedie?
  4. TISA til besvær
  5. Konferanserapport: Kommuner og egenregi
  6. Konferanserapport: Privatisering av barnevernet – til hvilken pris?
  7. Bokanmeldelse: Luftfarten – en bransje i fritt fall
  8. Kronikk: Velferd eller profitt?
  9. Ny bok: Velferdsprofitørene – om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene

 

1. LOKALDEMOKRATI UNDER AVVIKLING

En allianse på Stortinget mellom Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, Venstre og KrF har fremmet et privat forslag til endring av Offentleglova. De ønsker å begrense befolkningens, medienes og kommunestyrets innsyn i saker som er under behandling av byrådet i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. Forslaget om økt hemmelighold foreslås vedtatt med umiddelbar virkning.

Nedlegging av skoler, salg av barnehager, nye busstraseer og salg av kommunale eiendommer vil kunne bli saker som offentligheten ikke får vite om før byrådet, og dermed ofte flertallet i kommunestyret, allerede har bestemt seg. Dersom forslaget vedtas vil også kommuneadministrasjonens vurderinger være unntatt offentlighet.

Folkestyre er en metode for å fatte beslutninger i fellesskap. Uten innsyn i beslutningsgrunnlag og muligheter til å påvirke før avgjørelsen er tatt, er forutsetningene for lokaldemokrati svært dårlige. Det er derfor skremmende at et flertall av våre folkevalgte tar seg til rette og undergraver de demokratiske prosessene som er grunnlaget for vårt lokale folkestyre, skriver Helene Bank i denne artikkelen.

 

2. DANMARK TAR TAK I SKJEMAVELDET PÅ SYKEHUSENE

I Danmark tas det nå flere grep for å bli kvitt skjemaveldet på sykehusene. Både regjeringen og regionene som styrer sykehusene har nå vedtatt nye prinsipper og kvalitetsprogram for å kutte byråkrati og begrense unødvendig byråkrati. Les mer om de danske tiltakene her.

For velferdsstaten har tidligere skrevet om hvordan også Skottland har avviklet sentrale deler av målstyringsregimet. Det begynner å bli godt med eksempler til etterfølgelse for politikere i Norge som ønsker liknende oppgjør med markedsstyringen også her til lands.

 

3. EN NY GRESK TRAGEDIE?

Det foregår for tida et høyt spill om Hellas’ framtid, etter at landet ble så sterkt rammet både av finanskrisa, av EUs politikk og av et korrupt indre regime. Den nye, venstreorienterte Syriza-regjeringa står mot den såkalte Troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet) i en nervepirrende konfrontasjon om landets framtid. Sistnevnte insisterer på å fortsette den destruktive nedskjæringspolitikken, som til nå har kastet hundretusener ut i arbeidsløshet, nød og fattigdom. Regjeringa har fått mandat fra folket til å bekjempe den humanitære krisa, omfordele verdier, styrke demokratiet og gjenstarte økonomien. De to politiske retningene lar seg ganske enkelt ikke forene. Les Asbjørn Wahls analyse.

 

4. TISA TIL BESVÆR

Etter hvert som TISA-forhandlingene blir mer kjent i offentligheten, øker også kritikken og kravene om åpenhet, innsyn og politisk innhold. I april gikk åtte fagforbund ut med en felles uttalelse, Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk venstreparti (SV) fremmet et Stortings-forslag om innsyn og Arbeiderpartiets landsmøte vedtok klare krav til innholdet i en eventuell TISA-avtale. Les Helene Banks oppdatering.

 

5. KONFERANSERAPPORT: KOMMUNER OG EGENREGI

Fagforbundet holdt i starten av mai en nasjonal konferanse om Kommuner og egenregi (presentasjonene ligger i lenken) for en fullsatt sal med ordførere, kommunepolitikere, rådmenn og tillitsvalgte fra fagforeninger fra hele landet. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt hadde en gjennomgang av kommunens rolle og ansvar. Han advarte mot for sterk markedsretting og rettsliggjøring av kommunale velferdstjenester. På oppdrag fra Fagforbundet hadde førsteamanuensis Christoffer Eriksen (UiO) utredet det politiske handlingsrommet for offentlige tjenester og ikke-kommersielle aktører i kommunal velferd. Hans gjennomgang viste at handlingsrommet for offentlig egenregi er betydelig innafor dagens regelverk, både i Norge og innen EØS-avtalen. Professor Bjarne Jensen presenterte en ny utredning om kostnader av egenregi vis a vis konkurranseutsetting. Roar Eilertsen, forsker i DeFacto presenterte en utredning om erfaringene med konkurranseutsetting av kollektivtransporten i Sør Trøndelag, der brukertilfredsheten hadde gått ned og kostnadene dramatisk opp. Kari-Anne Horge, teamleder for vedlikehold i Enhet Eiendom i Sarpsborg kommune, holdt et inspirerende innlegg om hvordan kommunen hadde organisert renhold, vaskeri og vedlikehold i egenregi. Konferansens konklusjoner var ganske entydige: Offentlig egenregi gir bedre politisk og økonomisk styring og mulighet for en mer fleksibel kvalitetsutvikling med egne ansatte.

 

6. KONFERANSERAPPORT: PRIVATISERING AV BARNEVERNET – TIL HVILKEN PRIS?

I april arrangerte Norsk Barnevernsamband temadag om «Privatisering av barnevernet – til hvilken pris?» (presentasjonene finnes i lenken). Der orienterte professor i europarett, Finn Arnesen, om hvilket handlingsrom kommuner og stat har til selv å drive offentlige tjenester generelt, og barnevern spesielt. Gladnyheten er at det offentlige kan unngå hele det kostnadsdrivende og regeltunge anbudsbyråkratiet ved å la være å henvende seg til markedet. Men dersom markedet velges, slår anskaffelsesreglene inn for fullt. Arnesen viste også til at det finnes faktiske muligheter – men også begrensninger – som det nye EU-regelverk har for å velge ideelle aktører innenfor det som kalles utvidet egenregi. Dette krever imidlertid at de ideelle aktørene underlegger seg en viss offentlig kontroll, og har hovedparten (80 %) av sin virksomhet for det offentlige.

Kristian Bredby, institusjonsleder ved Brusetkollen barnevernsenter, viste til erfaringer med anbudsregimet, som ødelegger for samarbeid mellom institusjoner og det offentlige. Alt blir forretningshemmeligheter. Fagforbundets Steinar Fuglevaag viste hvordan anbudsregimene presser ned ansattes pensjoner og gir utrygge arbeidsbetingelser for ansatte. Fellesorganisasjonens Kristine H. Blekken viste hvordan enkelte avlønningssystemer i kommersielle institusjoner gir betydelig dårligere lønn per arbeidet time. For velferdsstatens Helene Bank viste til erfaringer blant annet fra Danmark, der ikke-kommersielle aktører har inngått som en samarbeidene aktør i ulike deler av velferden. Hun utfordret de ideelle: Dere prøver nå å få økt kontraktsperioder med noen få år, men også 6 år er kort tid for en unge på institusjon hos dere. Ikke gå inn på anbudsregimene hvis det går imot de prinsippene dere har, og på bekostning av deres ansatte. Da får dere heller legge ned. I debatten på slutten mente Erik Sandøy, direktør i Aleris Ungplan & BOI, med 130 barnevernsinstitusjoner, at også ungene i Aleris’ varetekt trengte den langsiktighet som man diskuterte for ikke-kommersielle aktører. Det har naturligvis Aleris-direktøren rett i, men når det offentlige har henvendt seg til et kommersielt marked, da gjelder EUs konkurranseregler, som Finn Arnesen påpekte i sin innledning.

 

7. BOKANMELDELSE: LUFTFARTEN: EN BRANSJE I FRITT FALL

Asbjørn Wahl har skrevet anmeldelse av boka «Fritt fall - på jobb i lufta til lavpris», forfattet av Aftenposten-journalisten Pål Vegard Hagesæther. Boka gir en god, men også svært bekymringsfull, beskrivelse av viktige utviklingstrekk innen luftfarten de siste tiårene. Engelsk versjon finnes også.

 

8. KRONIKK: VELFERD ELLER PROFITT?

Er det likegyldig om det offentlige eller private utfører velferdstjenester? Det svarer Fanny Voldes på i denne kronikken, som tar for seg eksempelet Norlandia. Når regjeringen Solberg nå vil endre Norge gjennom flere reformer, og mener «i utgangspunktet at offentlige tjenester skiller seg lite fra andre tjenester», er det grunn til å rope varsko, skriver hun blant annet.

 

9. NY BOK: VELFERDSPROFITØRENE – OM PENGER, MAKT OG PROPAGANDA I DE NORSKE VELFERDSTJENESTENE

«De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter. De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn?»

Dette kan du lese om i Linn Hernings nye bok som kommer 1. juni. Boka er et forsøkt på å samle og skrive ned den kollektive kunnskapen om velferdsprofitørene og deres virke etter minst 20 års erfaring med kommersielle velferdstjenester i Norge.

Boka Velferdsprofitørene kan forhåndsbestilles her, og alle er velkomne på boklansering i Oslo 2. juni.

 

----------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Kolstadgata 1

0652 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Svenn Arne Lie, rådgiver

E-post: svenn.arne.lie(at)velferdsstaten.no

Mobil: 97794112

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit